Korleis vil EU sin 'Green Deal' påverke Noreg?
KRONIKK: Hvis ikke Norge går i bresjen for en grønn omstilling, hvem da?
Se Norsk utenrikspolitisk konferanse 2021
Bør vi bekymre oss for investeringer fra utlandet?
Mellom 2008 og 2016 økte kinesiske investeringer i Europa fra 7,5 milliarder kroner til 375 milliarder, og overskriftene om investeringer fra utlandet har vært mange de siste årene. I NUPI-prosjektet COINS kartlegger forskerne konsekvensene av internasjonale investeringer i Norge.
Why do firms import via merchants in entrepôt countries rather than directly from the source?
En økende andel av verdenshandelen foregår indirekte via mellommenn i tredjeland, såkalte entrepoter. I denne artikkelen anvendes et fullstendig og svært disaggregert datasett for norske bedrifters importtransaksjoner for å studere motivene bak å importere via slike mellommenn snarere enn direkte fra opprinnelseslandet. Jeg viser først at transaksjoner via entrepoter er mye mindre enn transaksjoner rett fra opprinnelseslandet. Deretter studere jeg hvilke faktorer som er assosiert med sannsynligheten for å importere indirekte. Egenskaper ved opprinnelseslandene – særlig høye handelshindringer og ufordelaktig geografisk plassering – er viktige når vi ikke kontrollerer for tidskonstant uobserverbar heterogenitet. Når vi kontrollerer for dette, er derimot karakteristika ved bedrifter og produkter de viktigste driverne. Mindre bedrifter med lavere produktivitet importerer oftere via entrepoter, spesielt når de importerer produkt-opprinnelseslands kombinasjoner som er relativt uviktige i deres totale import samt når de importerer produkter med små prisforskjeller og høy pris i forhold til vekt. Resultatene stemmer overens med teorier som hevder at mellommenn tilrettelegger for handel ved å redusere de faste handelskostnadene for bedrifter som bruker dem. Sånn sett kan mellommenn hjelpe mindre bedrifter med lavere produktivitet til å importere.
How states manage international censure: Norway's response to criticism of its Child Welfare Services
When states are criticised, they normally recognise, reject or counter the critique. Yet they could listen to and contain criticism without directly rejecting or recognising it. Using criticism of Norway’s Child Welfare Services as an example, Kristin Haugevik and Cecilie Basberg Neumann show that diplomatic containment can prevent conflict accelerating and then damaging bilateral relations
Reputation crisis management and the state: Theorising containment as diplomatic mode
Hvordan reagerer stater i møte med sterk internasjonal kritikk av deres hjemlige politikk og praksiser - kritikk som potensielt kan skade deres omdømme? Hvilke verktøy har regjeringer, byråkrater og diplomater i verktøykassa når de skal håndtere slik kritikk? Denne artikkelen tar utgangspunkt i teorier om diplomatisk krisehåndtering og statlige strategier for å bygge og opprettholde et godt internasjonalt omdømme. Sentrale bidrag til faglitteraturen har pekt på at stater gjerne ha valget mellom å avvise, akseptere eller kontre slik kritikk. Vi peker i vår artikkel på at særlig diplomater ofte vil velge en fjerde strategi, nemlig det som på engelsk kalles 'containment'. Da handler det om å åpne for, lytte til og romme kritikken, uten at den direkte anerkjennes eller avvises. Eksemplet vi bruker for å undersøke og belyse dette er norske diplomaters møte med demonstrasjoner mot og sterk kritikk av norsk barnevern de siste fem årene. Vi observerer at en viktig del av diplomatenes arbeid i disse sakene, handlet om å holde kommunikasjonskanaler åpne og hindre at konfliktene eskalerte og skadet relasjonene med berørte land.
Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures
Dette treårige prosjektet omhandler det høyrelevante spørsmålet om Norges status etter det sikkerhetspolitiske vannskillet i 2014 (Krim-anneksjonen): Er Norge i ferd med å få en usikker status som en ...
Disse kreftene påvirker forsvarssamarbeidet i Norden
Vi har manglet en måte for å analysere sikkerhetssamarbeidet i mellomstore regioner som Norden, mener NUPI-forsker Karsten Friis. I sin ferskeste artikkel skisserer han en løsning gjennom et nytt analytisk rammeverk.
KRONIKK: Hvem eier i Norge? NUPI-forskere fant en del hull i eierskapsoversiktene
NUPI-forskere har sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge.