Foto: NTB/Scanpix

Bildet er av Charles Chao, sentral i ledelsen av Weibo, under et besøk i New York i 2017. Weibo er notert på Nasdaq-børsen, og notering av kinesiske selskaper på utenlandske børser er ett av forholdene kinesiske myndigheter nå vil regulere strengere.

Kinesisk digi-tek fra fri galopp til båndtvang

Publisert: 8. des. 2021

Etter år med rask vekst for teknologikjemper i Kina strammer myndighetene grepet og sakner farten. Hva skjer?

(Dagens Næringsliv) Mange vil hevde at kinesisk digital teknologi (digi-tek) møter nok utfordringer utenfra. Amerikanske handels- og investeringssanksjoner har rammet flere innen digi-tek i Kina hardt. Huawei er blitt kuttet som leverandør til 5G-nettverk i mange land og mobilsalget deres stuper, mye grunnet press fra USA og brems i importen av avanserte operativsystem og halvledere

Biden har lettet på noen av sanksjonene som ble innført under Trump, men Biden har også innført noen nye handelsbegrensninger.

Midt oppi den kinesisk-amerikanske rivaliseringen, der digi-tek ligger i stormens kjerne, strammer også kinesiske myndigheter grepet på hjemmebane. Det er flere årsaker til det, men la oss først vurdere noe av bakgrunnen for veksten.

Det er flere som tror at suksessen til mange innen digi-tek i Kina skyldes at utenlandske konkurrenter holdes borte. Antagelsen er ikke helt feilslått, siden Facebook, Google og Twitter, og nylig også Linkedin og Yahoo, har avsluttet, eller nedjustert, sine Kina-aktiviteter etter gjentatte runder med sensur, internettblokkeringer og krav om lokal lagring av data.

Den typen forenklede forestillinger underminerer imidlertid innovasjonskraften og forretningsteften til mange digi-tek gründere i Kina.

Ett av områdene som har vokst mye, er multifunksjonelle plattformer og apper. To suksessfaktorer har vist seg viktige. Den ene er kommersialisering og Kina-spesifikke tilpasninger av tilgjengelig teknologi.

Det er mange eksempler på det:

  • Renren og Weibo, som i starten kunne minne om Facebook og Twitter
  • Super-appen WeChat (til Tencent), som begynte som en meldingsapp med likheter til Messenger og Snapchat
  • Tiktok, en videodelingsapp med funksjoner som dels minner om Instagram og Youtube;
  • Baidu, som har likheter med Google
  • Taobao, handelsportalen til Alibaba, som kan minne om Amazon.

Ingen av disse er eksempler på enkel kopiering, men er produkter utviklet i Kina for kinesiske brukere, basert på kinesisk språk og brukermønster. I tillegg har de riktignok også godtatt autoritære regler for medieinnhold og datahåndtering.

En annen suksessfaktor er informasjonen mange plattformer og apper samler om brukere og tredjeparts tilbydere av varer og tjenester. Systemene for kredittsjekk og pålitelig selskapsinformasjon er svake i Kina. Når digi-tek gigantene har samlet opplysninger om betalingshistorikken til kjøpere og påliteligheten til selskaper, har de i praksis bygd egne, særdeles verdifulle kredittsystem.

I tillegg har mange av gigantene kjøpt seg opp på tvers av næringer der digi-tek blir viktigere, som sosiale og tradisjonelle medier, bank og fin-tek, og bilindustri og utstyrsproduksjon med relasjon til tingenes internett.

Den fenomenale veksten til flere digi-tek giganter har imidlertid holdt andre aktører ute og nede. Det har provosert både konkurrenter og myndigheter.

Når kinesiske myndigheter nå strammer til med flere reguleringer, er det med bakgrunn i sammensatte interesser.

  • For det første er flere digi-tek giganter blitt veldig dominerende.

Det som nå kan minne om båndtvang for enkelte giganter, kan også ses på som konkurransefremmende tiltak for å slippe flere løs – på markedet. Flere giganter blir tvunget til å åpne plattformene sine for andre aktører, og noen må dele seg opp i flere og mindre enheter.

Det gjelder Alibaba, som vi hører mest om i internasjonale medier, men de nye reglene treffer mange.

Det samme gjelder nye innstramninger for skjermtid og ungdommers bruk av digitale spill og underholdningstjenester. Det påvirker flere store spillutviklere, deriblant Tencent og NetEase. Dessuten blir kravene for lagring og håndtering av personopplysninger enda strengere, som innebærer mer jobb og flere begrensninger for digi-tek selskapene.

  • For det andre rammes digi-tek av generelle innstramninger som gjelder flere næringer og samfunnsområder i Kina.

Skjerpede regler for blant annet lån og investeringer gjør at flere må redusere gjeld og risiko. Kinas kommunistparti feirer 100-årsjubileum i år, og neste år skal det utnevne ny ledelse, med eller uten Xi Jinping sittende i sjefsstolen videre. Stabilitet og kontroll er ekstra viktig i perioder med store politiske markeringer og rokeringer i partiet og landet sin øverste ledelse.

  • For det tredje ligger digi-tek både i front av den nasjonale økonomiske transformasjonen i Kina og i sentrum av rivaliseringen med USA.

I vår egen forskning ser vi stadig hvordan statlige planleggere, akademiske forskningsmiljø og kommersielle selskaper nå jobber hardere for at Kina skal bli selvforsynt med teknologiske løsninger og komponenter. Alle forventer at det internasjonale konfliktnivået rundt digi-tek vil skjerpes ytterligere.

Sett fra toppen i kommunistpartiet, er det mer statlig styring og tilrettelagt konkurranse som skal sikre at kinesisk digi-tek fortsetter å vokse og innovere på veien frem til å bli verdens største økonomi.

Denne kronikken ble først publisert av Dagens Næringsliv 4. desember 2021