Metziker/Creative Commons/CC BY-NC 2.0

FORSVARETS KVINNER: Det er fortsatt for dårlig tilrettelagt for kvinner i Forsvaret, i følge NUPIs seniorforsker Nina Græger.  

-Må slippe å skifte under dyna

Publisert: 5. nov. 2015

Det er fortsatt en lang vei å gå for å tilpasse Forsvaret til allmenn verneplikt, ifølge seniorforsker og medlem i Vernepliktsutvalget Nina Græger.

- Forsvaret må jobbe med holdninger på alle nivåer, så jenter blir møtt på samme måte som gutter når de starter i førstegangstjenesten, sier seniorforsker Nina Græger ved NUPI.

Hun har sittet i Vernepliktsutvalget som har vurdert de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten. 27. oktober overleverte utvalget sin anbefaling til Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide.

Ukultur

En av utvalgets hovedanbefalinger handler om å få bukt med en mannsdominert kultur – eller ukultur – i Forsvaret. 

- Konsekvensen er at jenter har følt at de har måttet være «en av gutta» for å bli godtatt, og slik skal det ikke være. En annen ting er at personlig bekledning og utstyr ennå ikke – etter 37 år med kvinner i forsvaret – er tilpasset kvinnekroppen, og små menn for den saks skyld. Det kan virke som en bagatell, men er i realiteten en kjempeutfordring. Man får ikke gjort jobben sin skikkelig når man ikke har ryggsekker eller bæreseler som passer. Utvalget påpeker at det må gjøres noe med dette nå, sier Græger.

Hun betegner kulturen i Forsvaret når det gjelder kjønn som en holdningsutfordring, på alle nivåer.

- Kulturen må tilpasses. Å bo på kjønnsblandede rom, for eksempel, må være en reell frivillighet og ikke noe jenter eller gutter blir presset til. Man sier gjerne at soldater må bo sammen og kjenne hverandre for å jobbe optimalt sammen, ikke minst i en krise- eller krigssituasjon. Men jenter må slippe å skifte under dyna om morgenen.

Mer frivillighet

- En andre anbefaling er å åpne for differensiert førstegangstjeneste, slik at det er mulig å velge seks eller 18 måneders tjeneste. Begrunnelsen er at Forsvaret skal kunne tilpasse tjenestelengden ut i fra hvilke oppgaver som skal løses og behovet på det enkelte tjenestested. Men her må man passe på at de som velger seks måneder ikke utelukkende er kvinner, eller de menn som er minst motiverte, sier Græger. 

Hun opplyser om at bare 13 prosent av årskullet nå gjennomfører førstegangstjenesten.

- Så kan man spørre seg hva som da er poenget med å ha en verneplikt. Begrunnelsen er, for det første at soldater i førstegangstjeneste er viktige for Forsvarets operative evne. Videre er det ikke nødvendigvis slik at det for enhver framtid er like stor interesse for å gjennomføre førstegangstjenesten. I dag er det mange som ønsker tjeneste som ikke får det, men den situasjonen kan endre seg.

Statusstyrking

I tillegg ønsker utvalget å styrke vernepliktens status ved å gi ytterligere tilleggspoeng for gjennomført tjeneste.

- Vi ønsker at de som velger dette fremfor videre studier eller arbeid, ikke kommer dårligere ut. Vi anbefaler også at innrykk til førstegangstjenesten synkroniseres med skolesemesteret, slik at man ikke mister et halvår når man er ferdig, sier Græger.

Vernepliktsutvalgets tredje hovedanbefaling handler om Forsvarets operative evne.

- Verneplikten er en ressurs som er viktig for den operative evnen. Vi mener ikke at man skal tilbake til det gamle mobiliseringsforsvaret, hvor alle menn opp til 44 år skal mobiliseres om det oppstår en konflikt, men vi anbefaler at man trener den såkalte reserven jevnlig, inntil tre uker per år. Reserven skal være identifisert for hver enkelt forsvarsgren, slik at soldatene er samtrente og kan brukes når det trengs, sier Græger.