Policy brief

Trade and trust: the role of trade in de facto state conflict transformation

Publisert: 18. feb. 2021
Sammendrag:

De facto-stater – stater som forsøker å løsrive seg og etablere en uavhengig eksistens i marginen av det internasjonale systemet, men som ikke nyter godt av internasjonal anerkjennelse – er ofte svært avhengige av en ekstern beskytter, en "patron-stat", for økonomisk bistand og investeringer. Dersom "morsstaten", staten som de facto-staten forsøker å bryte ut av, i tillegg svarer på løsrivelsesforsøket med å innføre sanksjoner eller en økonomisk blokade, bidrar dette bare til ytterligere avhengighet av patronen. På grunn av den manglende internasjonale anerkjennelsen har slike de facto-stater dessuten ofte begrensede muligheter til å samhandle med omverdenen ut over patron- og morsstaten. Vår studie av en slik de facto-stat, Abkhasia, viser imidlertid at de facto-stater kan ha et visst selvstendig økonomisk handlingsrom. Måten Abkhasia manøvrerer mellom Russland som "patron", Georgia som "morsstat", og det videre internasjonale samfunnet (her eksemplifisert med EU) har potensielt viktige implikasjoner for hvordan vi forstår konfliktdynamikken knyttet til de facto-stater.