Skoleoppgaver og undervisningsmateriell er flyttet til NUPI Skole

Hvor hender det?

NUPIs artikkelserie om internasjonal politikk
Foto: wikimedia, Creative commons

Fra en valgkampduell mellom Iohannis og Ponta. Innfelt: Iohannis

Romanias tyske valg

Publisert: 18. okt. 2015

I november 2014 vant den tyskættede Klaus Iohannis presidentvalget i Romania. Det var en seier som overrasket de fleste. Den sittende statsministeren Viktor Ponta hadde allerede vunnet første valgomgang og hadde 10 prosent flere stemmer enn Iohannis. I tillegg gikk meningsmålingene klart i favør av Ponta.

Enda mer  overraskende enn selve valgresultatet var det at Iohannis tilhører en liten minoritet av etniske tyskere som i hovedsak bor i Transylvania, vest i Romania, også kalt Siebenbürger-sakserne.

2: Siebenbürgen-saksernes historie i Romania

Så seint som i 1930 oppga 750 000 mennesker at de var av tysk herkomst; i dag er de bare ca 36 000. Nedgangen er et resultat både av å ha blitt fordrevet, men også frivillig utvandring (se under).

Tyskernes historie i Romania startet i 1145.  Den ungarske keiser Geza II inviterte da tyskere til Transylvania, vest i Romania, som da var under ungarsk herredømme. Området var tynt befolket og lite utviklet, og det trengtes noen som kunne skape velstand og utvikling i denne delen av landet. 

Siebenbürgen-sakserne kommer av det ungarske ordet sakser (som betyr tysker) og Siebenbürgen, de sju borger. Tyskerne bygget borger eller befestninger rundt byene sine for å beskytte dem mot mongolsk invasjon. Også rundt kirkene ble det bygget murer. Byene står igjen i dag som viktige kulturskatter i Transylvania, og er blant de fremste turistattraksjonene i Romania. Flere av dem er på UNESCOs verdensarvliste.

Den tyske utvandringen fra Romania har skjedd i flere etapper. Etter andre verdenskrig ble mange fordrevet og ca. 30 000 tyskere ble sendt til konsentrasjonsleire i Sovjetunionen. Det anslås at ca. 14 000 tyskere årlig forlot Romania på 1970- og 80-tallet. Etter kommunismens fall i 1989 økte tallet til 100 000. Da fikk alle av tysk avstamning som ønsket det, automatisk tysk statsborgerskap.

3: Behov for endring

Iohannis’ viktigste sak er å bekjempe den omfattende korrupsjonen som gjennomsyrer hele samfunnet og som strekker seg langt inn i regjeringen. Sammen med Bulgaria er Romania en versting på listen over EU-land der innbyggerne sier de har opplevd korrupsjon. Et betydelig antall forlater landet, særlig unge med høy utdanning, og undersøkelser viser at fattigdom, arbeidsløshet og de mange korrupsjonsskandalene er de viktigste årsakene til at de reiser.

Landet blir sagt å befinne seg i en endeløs overgangsfase fra kommunisme til konsolidert demokrati. Etter at Ceaucescu og hans kone Jelena ble henrettet 1. juledag 1989 og fram til i dag, har det ikke skjedd vesentlige endringer i det rumenske politiske livet, og mange rumenere hadde nok håpet på at EU-medlemskapet ville bidratt til høyere levestandard. Det kan også virke som om vestlige medier forsterker inntrykket av stillstand. Når temaet der er Romania, er det ofte snakk om organiserte kriminelle grupper, problemer relatert til Rom-befolkningen eller om gatebarn som lever i slummen eller i kloakken i de store byene.

Valgresultatet i 2014 kan derfor forklares ut fra et behov for endring og ønske om å prøve noe nytt og uprøvd. Mange beskriver valget av Iohannis som en Obama-effekt i Romania (jf «change»). Iohannis, som tidligere var fysikklærer, har oppnådd store resultater gjennom sine 14 år som borgermester i byen Sibiu. Byen, som tyskerne grunnla som Hermannstadt, har mottatt en rekke priser for sine restaureringsprosjekter. De gode resultatene han har oppnådd der, har utvilsomt bidratt til hans popularitet og en forventning om at lignende resultater skal komme på landsbasis.

4: Fra minoritetspolitiker til president

Parlamentet i Romania er sammensatt slik at de 19 anerkjente minoritetene til enhver tid er representert der, uavhengig av antall stemmer. Iohannis har siden år 2000 sittet som leder for De rumenske tyskernes demokratiske forum og ble valgt til leder for det liberale rumenske partiet Partidul National Liberal 28. juni 2014 (på dagen 100 år etter skuddene i Sarajevo).
Presidentembetet i Romania er symbolsk og seremonielt, men presidenten har likevel viktige oppgaver som leder av landets utenriks- og forsvarspolitikk. Han eller hun skal utnevne og innsette landets statsminister, men kan ikke avsette statsministeren. Presidenten skal etter innsettelse ikke ha partipolitisk tilknytning. 

I de fleste europeiske land er det en vanskelig overgang fra å være minoritetspolitiker til å gjøre karriere i rikspolitikken slik Iohannis har gjort. Det vises ofte til at politikere som leder slike partier, setter særinteressene til sin nasjonale eller etniske gruppe foran interessene til landet som helhet. I mange tilfeller har minoritetspolitikerne liten interesse av å framstå som talsperson for hele nasjonen.

Valget har utløst store diskusjoner i Romania om hvor stor betydning det skal ha hvor man kommer fra og hvilken gruppe man tilhører. Majoritetsbefolkningen i Romania tilhører den ortodokse tradisjonen innen kristendommen, og religion betyr mye for de fleste rumenere. Iohannis tilhører den lutherske tradisjonen, og selv om han snakker rumensk, så føler han seg som minoritetspolitiker sannsynligvis mer eller mindre forpliktet til også å fremme tysk kultur, jf. mulig vestorientering.

Det kan synes som om typisk rumenske verdier og tradisjoner ikke er avgjørende viktig for velgerne. Valgets taper, Viktor Ponta, som fortsatt sitter som statsminister, hevder det har blitt brukt mot ham at han tilhører flertallsbefolkningen og at han er ortodoks kristen. Han har en profil som er populistisk og nasjonalistisk, og har lagt vekt på de nasjonale verdier som appellerer til flertallsbefolkningen. Ved å bruke det «nasjonalistiske kortet» framstår han som lite samlende og han har ved flere anledninger snakket nedsettende om den ungarske minoriteten. Ponta har under valgkampen brukt store summer på en kampanje der han både framhever sin egen person og sin bakgrunn som «ekte rumener».

Ponta er for øvrig under etterforskning for korrupsjon og Iohannis har rådet ham til å gå av som statsminister. Dette har han ikke samtykket i, men utfallet av etterforskningen vil vise om han har begått handlinger som han kan straffes for. I så fall vil det ha betydning for hans posisjon som statsminister.

Fra tysk hold betyr presidentens herkomst heller ikke så mye. Tysklands forbundskansler Angela Merkel ser ikke på ham som tysker, men som en rumener som snakker perfekt tysk med en «funny accent».  

Det er likevel ingen tvil om at valget av Iohannis blir sett på som kjærkomment av lederne i EU. For det første vil det gi Romania et godt utgangspunkt for den videre integrasjonen innad i EU. Iohannis har gitt tydelig uttrykk for at Romania tilhører Vesten.

For det andre representerer valget i Romania et brudd med det som mange kaller en ny trend i Øst-Europa, nemlig framveksten av nye såkalte halvautoritære regimer (se rangeringer i Freedom House). Eksempler som nevnes er Ungarn, Serbia og Slovakia. Selv om de formelle kravene for demokrati er til stede, som regelmessige valg og at velgerne har hatt flere alternativer å velge mellom (pluralisme), føres det likevel en politikk som mange mener går i en autoritær retning. Dette i kombinasjon med en nasjonalistisk retorikk, har ført til bekymring i EU. Det har blant annet kommet sterke reaksjoner på muren mellom Serbia og Ungarn som skal forhindre flyktninger i å ta seg inn i Ungarn.

5: Forholdet mellom Romania og Ungarn

Forholdet mellom Romania og Ungarn har vært turbulent opp igjennom historien. Den ungarske statsministeren Viktor Orban har flere ganger hevdet at rettighetene til den ungarske minoriteten ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i Romania, og forventer støtte for dette synet også fra ungarere i andre land i regionen. Dette argumentet blir vanskelig for Orban å forsvare nå som velgerne i Romania har valgt en president fra en minoritet. 

Iohannis selv legger liten vekt på at han tilhører en minoritet. Han betrakter seg som en rumener med tyske røtter, og etter hans mening er minoritetsrettighetene godt nok ivaretatt i Romania.  

Flyktningkrisen har ført til ytterligere mistenksomhet mellom de to EU-medlemmene. Viktor Orban har planer om å bygge et gjerde mellom Ungarn og Romania for å forhindre at flyktninger kommer inn i Ungarn via Romania. Dette utspillet har ført til økt bekymring i EU, siden det betyr å splitte to EU-medlemmer. Bygging av gjerder og generell mangel på åpenhet strider imot selve grunnprinsippene i EU og det som gjerne kalles det europeiske prosjektet.

6: Landbruket – Romanias største ressurs

Nøkkelen til framgang i Romania ligger i landbruket, og en nasjonal satsing der er avgjørende for den økonomiske utviklingen. Omtrent halvparten av de 20 millioner innbyggerne i Romania bor på landsbygda, men der er det få unge mennesker som etablerer seg. Snarere flytter de derfra. Det er særlig unge med høy utdanning som forlater Romania, og som ikke ser muligheter for arbeid i hjemlandet.

Paradoksalt nok er Romania – fra naturens side – et av de mest ressursrike landene i Europa. Landet har et unikt klima og jordsmonn, men ligger langt bak de andre EU-landene som matvareprodusent. Det rumenske landbruket er med andre ord lite produktivt.
Under kommuniststyret var Romania hele Øst-Europas kornkammer. Det anslås at Romania alene kan brødfø 80 millioner mennesker. I dag produseres bare nok mat til ca. en firedel av egen befolkning. 1,3 millioner mål dyrkbart areal ligger i dag brakk, ifølge statistikk. Det finnes også et stort potensial for næringsvirksomhet som er knyttet opp mot landbruket, for eksempel øko- og agroturisme i tillegg til store områder med et unikt kulturlandskap, artsmangfold, biologisk mangfold og store muligheter for jakt og friluftsliv. Romania har dessuten et rikt kulturliv og lange tradisjoner innen arkitektur og håndverk.

Før 1990 fantes det et effektivt vanningssystem som dekket ca. 30 % av hele landbruksarealet. I dag fungerer mindre enn 10 % av dette systemet. Romania har derfor søkt om EU-støtte på 370 millioner euro som skal forbedre vanningssystemet og annen infrastruktur i landbruket.

Etter kommunismens fall i 1989 ble den forurensende industrien gradvis nedbygget, og familier som hadde måttet forlate landbruket under industrialiseringen på 1950- og 60-tallet fikk igjen rettigheter til å eie jord. Problemet var at de små, familiedrevne gårdsbrukene verken kvalifiserte for EU-støtte eller var store nok til å gi lønnsom drift. Årsakene til at det ikke har latt seg gjøre å utnytte landbruksressursene er mange og sammensatte, men det er ingen tvil om at EUs krav til struktur ogstørrelse  ikke på lang nær er til stede.

Romania mottar omfattende EØS-midler. Etter Polen er Romania den største mottakeren av disse midlene. Norge, sammen med Island og Liechtenstein bevilget i tidsrommet 2009 til 2014 306 millioner euro bare til Romania. Fordelingene av midlene skal gjenspeile behovet hos mottakerlandene, men det er også et viktig mål at giverlandene skal ha et utbytte.

Mer alvorlig er det at det råder en grunnleggende mistillit til det politiske systemet og manglende satsing på landbruk som en nasjonal ressurs. Korrupsjon blir ansett for å være den største hemsko for utvikling også innenfor landbruket. Den har ført til mangel på investeringer fra EU og andre land som ønsker å etablere seg. Selv om ledende politikere har iverksatt flere tiltak for å få redusert korrupsjonen, anses denne vanskelig å få gjort noe med.

7: Romania – et bilde på det gamle og det nye Europa

Mangfoldet av folkegrupper i Habsburgermonarkiet (Østerrike–Ungarn) fram til 1. verdenskrig har inspirert en rekke forfattere og kunstnere. Keiserdømmet hadde hovedsete i Wien, og byen var en smeltedigel av nasjonaliteter. Der fantes både jøder, ukrainere, rumenere og serbere.  Romania var en del av dette keiserdømmet og Bucuresti ble gjerne kalt lille-Paris med sine store bulevarder og storslagne arkitektur. Her møttes det gamle og det nye Europa.

Wikimedia Creative Commons

Sibiu i Transylvania, byen der Iohannis var en meget vellykket ordfører. Byen er grunnlagt av saksere som Hermannstadt og har ca. 150 000 innbyggere. Den tyskættede befolkningen utgjør i dag bare 2 prosent av hele byens befolkning. I 2007 fikk byen pris som europeisk kulturhovedstad.

Selv om mediebildet i dag domineres av flyktningstrømmer fra sør til nord, er migrasjonsstrømmene størst mellom øst- og vest innad i Europa. Disse strømmene er for en stor del et resultat av Schengen-samarbeidet og de mulighetene for migrasjon av arbeidskraft som ligger i det.  Polakker etablerer seg i Norge, Sverige og andre land, og eksemplene er mange på at spanjoler, portugisere og italienere prøver å etablere seg i Øst-Europa.

Etter andre verdenskrig var det nesten ingen tyskere igjen i Romania, Ceaucescu «solgte» tyskere til Vest-Tyskland slik at de kunne starte på nytt der hvor mange mente de hørte hjemme. Mange har beklaget at så mange reiste. Klaus Iohannis representerer på mange måter både det gamle og nye Europa. Og en forklaring på de store forventningene som ligger i valget av Iohannis kan man finne i den rumenske historien og tyskernes plass i folkets bevissthet.