Skoleoppgaver og undervisningsmateriell er flyttet til NUPI Skole

Hvor hender det?

NUPIs artikkelserie om internasjonal politikk
Foto: enigmabadger/Creative Commons/CC BY-NC-SA 2.0

Forbundsdagen, Tysklands folkevalgte nasjonalforsamling, holder til i Riksdagsbygningen i Berlin.

Valget i Tyskland – også viktig for Norge!

Publisert: 23. sep. 2021

Hvorfor og hvordan spiller det en rolle for oss hvem som vinner det tyske valget? 

26. september velger Tyskland ny Forbundsdag – tilsvarende vårt eget storting – for de neste fire årene. Valget vil legge sterke føringer for hvordan Tyskland kommer til å utvikle seg i årene som kommer.

Tyskland er Norges viktigste partner i Europa og Norges nest største handelspartner. Utfallet av det tyske valget vil derfor ha store konsekvenser for oss i Norge. Hvilke konsekvenser det blir, avhenger av hvilke partier som vinner og hvilke politiske saker som blir prioritert.

2: Hvordan er forholdet mellom Norge og Tyskland?

De siste 70 årene har Tyskland utviklet seg til å bli en av verdenssamfunnets viktigste støttespillere for menneskerettighetene og en beskytter av internasjonal lov og demokrati.

Særlig de grufulle lærdommene fra det nasjonalsosialistiske regimet som styrte Tyskland i avgrunnen i 2. verdenskrig, har preget Tyskland: Aldri skal noe slikt skje igjen!

Tyskerne har derfor inntatt en aktiv rolle i fred og forsoningsarbeidet internasjonalt gjennom EU, FN og NATO.

Norge og Tyskland deler samme verdigrunnlag, og har bygget opp et svært godt og tillitsfullt forhold over tid. Tysklands stabilitet og forutsigbarhet har spilt en viktig rolle i den prosessen. Med en stor økonomi og sterk innflytelse internasjonalt er Tyskland også en av Norges viktigste allierte. Norge og Tyskland er også bundet sammen gjennom et tett forsvarssamarbeid og felles investering i forsvarsmateriell. Begge land er medlem av NATO.

Foto: Statsministerens kontor

Norge og Tyskland har et nært samarbeid, og særlig er Norge avhengig av at Tyskland kjøper norsk gass. 

3: Hvordan er det tyske politiske systemet sammensatt?

Tyskland er en parlamentarisk demokratisk forbundsstat. Regjering ledes av en kansler, som er den tyske versjonen av vår statsminister, og regjeringen må ha støtte fra et flertall parlamentet for å bli sittende med makten.

Det er ikke bare USA som består av flere stater med stor grad av indre selvstyre - Tyskland er nemlig også en såkalt føderalstat.

Landet består av 16 ulike delstater som kalles «Bundesländer». Disse styrer seg selv på en rekke områder og skriver sine egne lover, men må også følge det som blir besluttet i det nasjonale parlamentet. Det nasjonale parlamentet kalles Forbundsdagen («Bundestag»). 

via GIPHY

4: Hvilke partier er viktige?

I Tyskland er det færre politiske partier i parlamentet enn i Norge. I Norge er ni partier representert på Stortinget, mens det tyske parlamentet kun har seks.

Historisk sett har folkepartiene Kristeligdemokratisk union (CDU) og Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD) dannet kjernen av det tyske partilandskapet. Deres norske søsterpartier er henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet.

Det konservative og markedsliberale partiet CDU stiller til valg sammen med unionspartneren Kristeligsosial union (CSU) fra delstaten Bayern. Sammen omtales de ofte bare som «Unionen».

SPD er verdens eldste arbeiderparti. Etter andre verdenskrig har det aldri blitt dannet en tysk regjering uten at minst ett av disse partiene var en førende kraft i regjeringen. Som regel har det blitt dannet regjeringskoalisjoner i Tyskland, det vil si at regjeringene har bestått av to eller flere partier. De siste to valgperiodene, fra 2013-2021, har Tysklands regjering vært en storkoalisjonsregjering bestående av CDU/CSU og SPD.

I Norge ville dette tilsvare en regjering mellom Arbeiderpartiet og Høyre, noe som blir sett på som helt usannsynlig.

Dette viser hvor opptatt Tyskland er av å ha en stabil og handlekraftig regjering.

Foto: Norsk olje og gass/Creative Commons/CC BY-SA 2.0

Tysklands regjering har siden 2013 bestått av partiene CDU/CSU og SPD. I Norge ville dette vært det samme som at Jonas Gahr Støre og Erna Solberg regjerte sammen. 

Utenom Unionen og SPD er fire andre politiske partier representert i Forbundsdagen: 

  • De grønne (sosialliberalt miljøparti)
  • Fridemokratene (FDP, liberalt næringslivsorientert parti)
  • Die Linke (venstreradikalt parti)
  • Alternativet for Tyskland (AfD, høyreradikalt parti).

Det store flertallet av velgerne i Tyskland stemmer på partiene som ligger i sentrum. Det er kun fløypartiene, altså ytterpartiene, Die Linke og AfD som ikke har sittet i regjering. Det er nok et tegn på at tyske velgere er forholdsvis moderate og såkalt konsensusorienterte, at de stort sett er ganske så enige.

To sentrumspartier ser ut til å kunne spille en helt avgjørende rolle for hvilken regjering Tyskland får etter valget: De grønne og Fridemokratene.

De vil i stor grad være med på å avgjøre hvilke regjeringskonstellasjoner, altså hvilke partier som kan samarbeide om å gå i regjering, som får flertall. De grønne er et miljøparti som har beveget seg mer mot sentrum av tysk politikk de siste årene, etter å ha vært mer radikale da de ble grunnlagt på 80-tallet. De er fortsatt det partiet som mobiliserer flest unge velgere i Tyskland. I valgkampen har de vært opptatt av å balansere liberale markedskrefter og miljøhensyn gjennom sterke økonomiske virkemidler. Fridemokratene ønsker seg mindre regulering av det frie markedet, samt lavere skatter.

5: Hvilke saker preger valget i Tyskland?

  • Tysklands uformelle motto: Stabilitet og forutsigbarhet

I moderne tid har den tyske befolkningen gikk tydelig uttrykk for at de ønsker politisk stabilitet og forutsigbarhet. Disse ønskene må sees i lys av landets historie, som i første halvdel av forrige århundre var preget av to verdenskriger, inflasjon og nazismens grusomheter.

Landets regjeringer har alltid blitt dannet på grunnlag av absolutte parlamentariske flertall. Det vil si at regjeringen har støtte fra over halvparten av representantene i parlamentet. Det har ikke alltid vært tilfelle i Norge. Det siste eksempelet på det er Erna Solbergs siste regjering der Høyre, Venstre og KrF dannet en mindretallsregjering. Regjeringene i Tyskland har med andre ord vært svært sikre og styringsdyktige.

Over de siste 16 årene har en og samme person ledet samtlige tyske regjeringer: Angela Merkel fra CDU. Hun har blitt gjenvalgt tre ganger etter at hun ble valgt som kansler i 2005.

Nå stiller hun ikke til gjenvalg, og det skaper uro blant velgere som ellers er glade i kontinuitet. Hvem skal lede Tyskland videre?

Foto: Phillipp/Creative Commons/CC BY 2.0

Angela Merkel har vært en sterk leder for Tyskland i mange år. Nå skal tyskerne finne hennes etterfølger. 

  • Merkel-æraen går mot slutten – hvem skal lede landet videre?

Spørsmålet om hvem som skal lede regjeringen omtales ofte for «kanslerspørsmålet». Det er normalt at kansleren kommer fra det største partiet i en regjeringskoalisjon. SPD, CDU og De grønne er for tiden Tysklands tre største partier, og stiller derfor med hver sin kanslerkandidat i forkant av valget. Det er nytt av året, for tidligere har det kun vært to kandidater – en fra Unionen og en fra SPD.

Kanslerspørsmålet har blitt en viktig valgkampsak i seg selv i dette valgkampen. Førstegangsvelgere har vokst opp i et land der Angela Merkel alltid har vært kansler. Det vil endre seg etter valget. Det faktum at det allerede er bestemt at det vil bli en ny kansler gjør også at mange velgere tenker nytt.

Flere velgere enn før tenker mer på hvilken kandidat de ønsker seg, enn hvilket parti de identifiserer seg med. Det ligger med andre ord an til at mange velgere stemmer på et annet parti enn de gjorde ved forrige valg.

Selv CDU, som er regnet for å ha de mest lojale velgerne, har opplevd en betydelig velgerflukt. Det må sees i sammenheng med en viss skuffelse over partiets nye kandidat, Armin Laschet.

Olaf Scholz er kandidat for SPD. Han er nåværende finansminister i Merkels regjering og er per dags dato best likt på meningsmålingene.

Annalena Baerbock er kandidat for De grønne.

  • Temperaturen stiger i klima- og miljøsaken

Som i så mange andre europeiske land har klimasaken blitt et dominerende politisk tema. På nasjonale meningsmålinger i Tyskland blir klima og miljø trukket frem som Tysklands største utfordring. Den har også vært viktig ved tidligere valg, men i kjølvannet at et klimasøksmål nådde frem i det tyske rettssystemet, er det blitt enda mer aktuelt. Dommen sa at fremtidige generasjoners friheter og grunnleggende rettigheter ble innsnevret som følge av ambisjonsnivået for klimamålene regjeringen hadde satt i 2019. Det tvang den tyske regjeringen til å sette mer ambisiøse mål for utslippskutt i årene som kommer.

via GIPHY

Generelt sett kan man si at klima- og miljøsaken i all hovedsak dreier seg om energiforsyning og samferdsel. Tysklands energiforsyning har gått gjennom store forandringer de siste årene. Beslutningene om å gradvis fase ut kjernekraft og kull har ført til at en stor andel av den tyske energiforsyningen må erstattes med nye energikilder.

Opp mot halvparten av Tysklands energiforsyning kommer fortsatt fra energikilder som skal fases ut, og det blir derfor et kappløp mellom partiene om å overbevise velgerne om at deres plan er den riktige til å få til det.

Innen samferdsel dominerer bilpolitikken i Tyskland. Landet er kjent for sin store bilindustri, og har tradisjonelt sett ført en bilvennlig samferdselspolitikk. Bilpolitikk har nå for alvor blitt en del av klimasaken og man kan dra paralleller til mange av de samme sakene vi finner i den norske valgkampen: det handler ofte om å bygge ut jernbanen som reisealternativ til bilen, om drivstoffpriser og om hvordan man skal få flere el-biler på veiene.

Dette er vanskelige politiske saker i Tyskland. Over 800.000 mennesker jobber innen bilindustrien, og den har stor betydning både for sysselsetting og økonomisk velstand i landet.

Vi kjenner igjen denne utfordringen fra vår egen hjemlige balansegang mellom miljøhensyn og avhengigheten av olje- og gassindustrien.

Foto: Die Grünen

Annalena Baerbock er kanslerkandidat for De grønne. 

  • Politisk håndtering av pandemien

Pandemien har også gitt den tyske økonomien store utfordringer. Langvarige nedstengninger av samfunnet rammet spesielt mange i det private næringslivet, men også det offentlige ble satt på prøve. Kravet om bedre arbeidsbetingelser og betaling for sykepleiere fikk enda bredere støtte enn før.

Regjeringen ble skarpt kritisert for ikke å ruste opp skolene med bedre luftfiltre og for ikke å ta inn over seg hva lockdown og hjemmeundervisning betydde for den psykiske helsen til unge og barn. Logistikken rundt vaksinasjon og pandemibekjempelse har også vært viktige valgkamptema.

6: Hvorfor spiller valget i Tyskland en rolle for Norge?

Foto: Norsk Olje og Gass/Flickr/CC BY-SA 2.0

Oljefeltet Edvard Grieg i Nordsjøen. 

EU er Norges viktigste handelspartner. I 2020 eksporterte Norge varer for 602 milliarder kroner til EU-land. Det utgjør nesten 80 prosent av alt Norge eksporterer. Olje- og gasseksporten er en betydelig andel av dette.

Siden Tyskland er et av de viktigste og sterkeste landene i EU, påvirker den tyske politiske ledelsen i stor grad europeisk miljøpolitikk. EUs innstilling til olje og gass er derfor helt avgjørende for sysselsetting og økonomisk velstand i Norge på kort sikt.

I senere år har Tysklands fotavtrykk i utformingen av europeisk klimapolitikk blitt stadig mer tydelig. Tysk skepsis til kjernekraft og kull gjenspeiles i European Green Deal – en del av EUs strategi på veien mot å bli et nullutslippssamfunn i 2055.

Det er nå knyttet spenning til hvorvidt gass kan bli neste fossile energikilde som man ønsker å fase ut. Partiet De grønne tar til orde for dette, og det kan selvsagt få store konsekvenser for Norge. I så måte spiller valget i Tyskland – og spesielt hvorvidt De grønne får en plass i en ny tysk regjering – en svært viktig rolle for Norge som olje- og gasseksportør.

Hvis EU slutter å etterspørre norsk gass, vil det kunne ha vel så store konsekvenser for norsk klimapolitikk som selve stortingsvalget i Norge.