Sårbare stater

Sårbare stater er preget av politisk ustabilitet, vold og svake institusjoner, og statsmakten er ofte utfordret av væpnede ikke-statlige grupper. Befolkingen i såkalte sårbare stater, som Burkina Faso, Mali og Niger, lever derfor under veldig vanskelige forhold. Vold og politisk ustabilitet underminerer ikke kun fattigdomsreduksjonstiltak, men er også en viktig grunn til at folk legger ut på flukt, og kan føre til økt rekruttering til væpnede grupper.

Sårbare stater er en av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor. NUPI forsker på de mange spørsmålene knyttet til denne problematikken, hvordan den skal forstås og hvordan det internasjonale samfunn best kan hjelpe til med å bringe slike stater inn på et mer bærekraftig spor.

Det at en stat blir klassifisert som sårbar er basert på indikatorene i sårbarhetsindeksen, som er innrettet slik at den skal måle de forholdene som betyr mest for stabiliteten i et land. Indikatorene dekker en blanding av sosiale, politiske og militære forhold. Jo høyere skåre på indikatorene, desto mer utsatt, sårbart og risikofylt er et land. Stikkord her er svake institusjoner, lav administrativ kapasitet, omfattende korrupsjon, fraværende monopol på bruk av tvangsmakt og territoriell kontroll, samt manglende prosedyrer for maktoverføring. Tilstedeværelsen av slike forhold gjør også at statene ofte er forbundet med voldelige konflikter. Disse konfliktene vanskeliggjør prosesser for statsbygging og utvikling ytterligere, eksempelvis ved at væpnede grupper og organisert kriminalitet får fotfeste. Ustabiliteten i sårbare stater har derfor både regionale og globale konsekvenser.

Noen av spørsmålene vi forsøker å svare på er:

• Hvordan kan nasjonal ressursmobilisering gjennom skattlegging bidra til utvikling og statsbygging i sårbare stater?
• Hvilke utilsiktede konsekvenser har internasjonal assistanse og eksterne intervensjoner i sårbare stater?
• Hvorfor får ikke-statlige eller delvis statlige væpnede aktører fotfeste i sårbare stater?
• Hva skjer dersom klimaendringene ytterligere svekker livsgrunnlaget til mennesker i sårbare stater der kampen om ressurser allerede er tilspisset fra før?