Arbeidsoppgaver og lenkeforslag nr. 8 2011

Les artikkelen

Hvor hender det? nr. 8 2011

Eurolandene: skrale statsfinanser

20. Mar 2011
  • Kjersti Haugland

Industrilandene, med USA og Europa i front, ble hardest rammet i det første verdensomspennende økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Årene fra 2003 til 2007 var...

Oppgaver

  1. Hva menes med Vekst- og stabilitetspakten mellom eurolandene?
  2. Hva er eurosonens kriseberedskapsfond og hva er målet med det?
  3. Hva mener artikkelforfatteren med snøballeffekten?
  4. Hvorfor kan det være god grunn til bekymring hos mange långivere i dag?
  5. Hva menes med PIGS-landene?
  6. Hva menes med finanspolitikk?
  7. Hvilke østeuropeiske land er med i eurosamarbeidet?
  8. Hva forstår du med uttrykket «en stat må sette tæring etter næring».
  9. Gjør greie for hvordan stater bidro til å redde store banker, finansinstitusjoner og andre investorer da finanskrisen inntraff for fullt høsten 2008.
  10. Hvilke konsekvenser for statsøkonomiene fikk redningsaksjonene?
  11. Hvor mye har industrilandenes bruttogjeld økt fra 2007 og fram til i dag?
  12. Hvorfor var det lurt av Norge å låne store beløp på begynnelsen av 1970-tallet?
  13. Hvilke to hovedfaktorer avhenger utviklingen i et lands statsgjeld av?
  14. Hvilke tiltak har EU og Pengefondet lansert for å hjelpe de mest pressede statene i eurosonen?
  15. Hvilke økonomiske utsikter har eurolandene (og mange andre industriland) på mellomlang sikt (7-15 år)?
  16. Gjør greie for hvorfor noen stater må betale høyere renter på sine lån enn andre stater.
  17. Hvorfor økte statsgjelden i mange vestlige land så sterkt etter 2007-2008?
  18. Diskuter hvordan ulike innstillinger til verdien av budsjettbalanse påvirker eurosamarbeidet.
  19. Diskuter hvordan eurolandene er ulike når det gjelder økonomisk utviklingsnivå.
  20. Hvilke kostnader og hvilke gevinster har Tyskland i eurosamarbeidet? Enn Hellas og Irland?
  21. Som rådgiver for den tyske finansministeren skal du – på et halvt A4-ark – utarbeide argumenter ministeren trenger til et nettmøte der hun forventer å måtte begrunne sine store lån til krisefondet.
  22. Som rådgiver for den greske eller irske (velg selv) finansministeren har du fått i oppdrag – på et halvt A4-ark – å utarbeide argumenter til bruk i et nettmøte der ministeren skal begrunne sine store låneopptak fra krisefondet.
  23. Diskuter hvor riktig det er å la «mannen og kvinnen i gata» betale den økte statsgjelden med nedskjæringer i det offentlige tjenestetilbudet.
  24. Diskuter utviklingstrekk som kan gjøre det vanskelig å få ned statsgjelden i eurolandene.