Ordforklaringer

ABM-avtalen (antirakettforsvar)

Afrikas horn

Afrikas horn er et område nordøst i Afrika som omfatter landene Etiopia, Eritrea, Djibouti og Somalia

Aktør

Person, organisasjon eller gruppe som opptrer. En deltaker.

Kilde: Store norske leksikon

Al Qaida

• et løst organisert nettverk av terrorister – radikale islamister – med globale og internasjonale mål, blant annet om hellig krig mot det de mener er vantro vestlige, som attpåtil ses som fiender av islam. Innføring av sharialover er et annet hovedmål. Saudieren Osama Bin Laden var lenge lederfiguren.
• samtidig også en relativt fast kjerneorganisasjon som er strengt hierarkisk bygd opp, blant annet med terrorceller og treningsleire i forskjellige land.
• Iallfall som nettverk er Al Qaida mer for en inspirasjonskilde  å regne enn som en kommandant overfor ulike nasjonale grupper.
• Omfattende og spektakulære terroraksjoner  sikter mot og har oppnådd voldsom medieoppmerksomhet.
• Al Qaida oppsto mot slutten av 1980-tallet - først i radikaliserende koranskoler i Pakistan -som del av kampen mot Sovjetunionens  innflytelse i og okkupasjon av Afghanistan og et stykke på vei finansiert av den andre supermakten USA.

Andreslagsevne

Evnen til å gjengjelde med kjernevåpen etter at en motstander har angrepet med kjernefysiske eller konvensjonelle våpen.

Annektere

Ta i besittelse, tilegne seg; ta med makt, overta på en fiendtlig måte.

Kilde: Store norske leksikon

Apartheid

Apartheid (atskilthet, atskillelse, separasjon) - er en politikk for systematisk og vedvarende atskillelse mellom etniske grupper, kort sagt sterk diskriminering på grunnlag av menneskers etniske kjennetegn. Begrepet stammer fra den raseskillepolitikken som preget styret i Sør-Afrika mellom 1948 og 1994.

Asymmetrisk krig - konflikt

Krigar viser i dag ein aukande tendens til asymmetri i forholdet mellom konfliktaktørar. Aktørane er ulike og langt frå jamsterke, særleg om ein av partane heiter USA. Partane er ikkje jambyrdige statsmotstandarar; dei har særs ulik stridskraft, og ofra er i hovudsak sivile mens dei tidlegare var militære. I dei fleste konfliktane utgjør slagmarksofra bare ein mindre del av konfliktofra; dei fleste er indirekte offer. Dei døyr av krigens verknader – sjukdommar, mangel på medisin, under- og feilernæring.

Ikkje-statlege grupper rår stort sett ikkje over like store ressursar som statar og går derfor knapt ut i opent lende mot statlege soldatar med tyngre utstyr (sjølv i mange u-land). Dei tar derfor gjerne i bruk andre middel som terror mm. Mange meiner å kunne sjå større innslag av irregulære soldatar og fleire private aktørar i såkalla asymmetriske konfliktar. Andre meiner dette slett ikkje er nytt og seier at i førmoderne tid var slike konfliktar vanlege.

Atommakt

En atommakt er et land som har atomvåpen. Ni land i verden har slike masseødeleggelsesvåpen, og omtales dermed som atommakter.

Fem av landene er tilsluttet Ikkespredningsavtalen som atommakter. Nedenfor følger dato for sprengningen av den første atombomben for hvert av disse landene:

• USA 16. juli 1945
• Russland (daværende Sovjetunionen) 29. august 1949
• Storbritannia 3. oktober 1952
• Frankrike 13. februar 1960
• Kina 16. oktober 1964

De fire andre landene er ikke tilsluttet Ikkespredningsavtalen.

• India foretok flere tester av atomvåpen 11.–13. mai 1998 og erklærte seg deretter som en atommakt.
• Pakistan foretok flere tester av atomvåpen i slutten av mai 1998 og erklærte seg deretter som en atommakt.
• Nord-Korea kunngjorde i februar 2005 at landet hadde skaffet seg atomvåpen.
• Israel har verken bekreftet eller benektet at landet har atomvåpen. I 1968 utga CIA en rapport som konkluderte med at Israel hadde startet produksjon av atomvåpen.

Kilde: Store norske leksikon

Autokrati

Autokrati er en styreform der statsmakten styres av en enkeltperson
– en allenehersker – eller en liten gruppe (junta e.l.). En viktig del av maktbasen til en autokrat kan være et større eller mindre undertrykkingsapparat. Et vanlig skille går mellom autoritære
og totalitære
autokratier. Et totalitært styre prøver å styre på de fleste av livets områder (jf diktatur og diktator), mens autoritære styrer gjerne tolererer litt mer av den enkelte i privatlivet. Enkelte autoritære statsledere søker av og til å legitimere eller "smykke" sitt styre med liksomvalg til en nasjonalforsamling.

Autonomi

Autonomi er selvstyre. Innenfor rammene av en stat kan en delstat, provins, kanton eller region ha indre selvstyre – rett til selvbestemmelse – til å forvalte seg selv – på mange av politikkens områder. Men utenriks- og forsvarspolitikk og handelspolitikk er gjerne utelatt. Egen delstatsregjering og/eller eget delstatsparlament kan være en del av det indre selvstyret. Autonomi vil oftest dreie seg om grader – fra begrenset til utstrakt autonomi.
Autonomi: av gresk autonomia: gi seg selv lover.

Se føderasjon

Autoritært regime

Styresett basert på krav om streng lydighet overfor myndighetene, og villighet til å bruke undertrykkelse og sosial kontroll for å oppnå dette. Autoritære regimer, styre- eller myndighetsformer er preget av diktatorisk eller eneveldig statsmakt. I autoritære regimer samles all makt hos en maktutøver – en person, en gruppe, en komité eller et parti – og regjeringen er vanligvis uten restriksjoner. Autoritær maktutøvelse er ofte interessepreget, ved at de bruker makten for å fremme egne interesser. Typiske autoritære herskere er absolutte monarker, diktatorer, despoter, militærregimer og teokratier. Ordet autoritær karakteriserer måten å kontrollere staten på, ikke den ene eller de som styrer. Kilde: Folk og forsvar

Avkolonisering

En prosess etter 1945 der kolonier i Afrika og Asia er blitt selvstendige land (iallfall formelt). Forhold både internasjonalt, i de enkelte kolonimaktene og i de enkelte koloniene bidro til politisk frigjøring for svært mange kolonier.

Internasjonalt ble FN dannet, og det å ha kolonier stred mot prinsippet om at nasjonene har rett til selvbestemmelse. FNs virksomhet kom på mange måter til å påskynde frigjøringsprosessen i koloniene. FN ga u-landene muligheter til å organisere seg i en grad som før hadde vært umulig.

• 1940-årene: India, Pakistan, Burma, Sri Lanka blir frigjort (fra Storbritannia). Etter hvert også Laos, Kambodsja og Vietnam fra Frankrike
• 1960-tallet: Mange kolonier i Afrika blir frigjort fra Storbritannia
• Ny bølge i siste halvdel av 1970-tallet: Blant annet blir Angola, Mosambik, Namibia, Zimbabwe selvstendige land.

Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling - demografisk utvikling - vil si hvordan størrelsen på en gitt befolkning utvikler seg over tid. For samfunnsplanleggingen er det viktig å kunne forutsi hvor stor en gitt befolkning vil være på et bestemt tidspunkt i framtiden. I første rekke bygger slike anslag på tall over fødselshyppighet og dødelighet i befolkningen.

I anslagene for befolkningsutviklingen er det viktig også å ta hensyn til alderssammensetningen av befolkningen - forholdstallet ung vs gamle, yrkesaktive vs folk utenfor arbeidslivet. En ung befolkning vil sannsynligvis føde flere barn i nær framtid enn en gammel. En annen viktig faktor å ta hensyn til er ressursgrunnlaget og den generelle økonomiske situasjonen. Hvor mange mennesker er vi akkurat nå? FNs befolkningsprogram har årlige rapporter.
Se HHD-artikkel

Berekraftig utvikling

 I Verdskommisjonens rapport Vår felles framtid (1987) blei berekraftig utvikling definert som: «…ei utvikling som imøtekommer dagens behov utan å øydelegge muligheita for at kommande generasjonar skal få dekka sine behov». Definisjonen reflekterer to viktige sider ved berekraftig utvikling:

• dekking av grunnleggande menneskelege behov, især for verdas fattige, har førsteprioritet og
•  ei erkjenning av at dagens teknologi og sosiale organisering legg grenser på miljøets muligheit til å imøtekomme framtidas behov.

Politikkutforming må derfor ivareta (samtidig) økonomiske, sosiale og økologiske omsyn.

Bilateral - multilateral

Bilateral kontakt, avtale eller samarbeid – et forhold mellom to parter. Eksempelvis en avtale eller et utviklingssamarbeid mellom to stater
Multilateral kontakt, avtale, samarbeid – et forhold mellom flere enn to - oftest mange - parter. Eksempelvis en avtale eller et utviklingssamarbeid mellom flere enn to stater

Unilateral - når en part handler ensidig ut fra sine interesser og uten å lytte til, samordne med eller konsultere andre (berørte) parter

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold vil si jordens variasjon av livsformer, deres arvestoff og det kompliserte samspill de er en del av. Biologisk mangfold kan ses på som variasjon på tre biologiske nivåer:

• økosystemer (naturtyper, leveområder - habitat)
• mellom arter
• innenfor arter (gener, jf .genetisk variasjon)

Bipolar

I et bipolart internasjonalt system av stater er maktforholdet mellom statene dominert av to stormakter (poler) eller supermakter og motsetningene mellom disse. Mange av de andre statene samler seg bak hver sin stormakt. Den kalde krigen var en politisk-ideologisk, militær og økonomisk konfrontasjon mellom supermaktene USA og Sovjetunionen som begge hadde en rekke andre stater bak seg i henholdsvis NATO og Warszawapakten. Se også multipolar og unipolar.

Tegning: Globale maktforhold

Bistand - utviklingshjelp

Overføringer av offentlig hjelp i form av penger, varer eller annet fra nord til sør. FN-landene har vedtatt at industrilandene bør gi minst 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt i årlig bistand. Det er det bare noen få land som gjør, blant annet de skandinaviske.

Boikott

Det å hindre noen i å utføre sin virksomhet ved å bryte forbindelsen (f.eks. økonomisk) med person, foretak eller stat. Særlig brukt som politisk pressmiddel.
Kilde: Bokmålsordboka

Borgerkrig

Krig mellom ulike samfunnsgrupper i ett og samme land, eller mellom en eller flere samfunnsgrupper og regjeringsstyrker. Gruppenes mål kan være

• å etablere en ny regjering pga. konflikt om hvilken fordeling eller hvilke verdier som skal ligge til grunn for statsstyret
• indre selvstyre for en region
• ønske om å etablere en egen stat og regjering på utsplittet landområde.

Med dagens kommunikasjoner er det likevel sjelden at en borgerkrig bare virker innenfor borgerkrigslandets område. Borgerkriger «smitter» fort over på omliggende land og også fjerne land. På den andre siden ser vi også at emigrantgrupper og andre land kan ha interesser av å nøre opp under interne konflikter i et land.

Bot

Forkortelse for robot. Sosiale medier-kontoer som styres automatisk, ofte kamuflert som ekte mennesker.

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

Den samlede verdiskapningen i et land - den totale mengden av varer og tjenester som blir skapt i et land i løpet av et år. Etter som prisnivået ofte varierer fra land til land, trekkes ofte også kjøpekraftjusterte mål (ppp - Purchasing Power Parities) inn i sammenlikninger mellom land.

Coltan

Coltan er et mineral som inneholder grunnstoffet tantal, som er ettertraktet til bruk i teknologi.

Delegasjon

Utsendinger med fullmakt til å føre forhandlinger på vegne av en organisasjon, stat eller lignende. Kilde: Bokmålsordboka

Demografisk overgang

Den langsiktige befolkningsutviklingen i et land kan beskrives med begrepet demografisk overgang. Med dette menes overgangen fra høye til lave døds- og fødselsrater – en overgang som kan deles inn i fire faser:

• Fase 1: Både fødsels  og dødsratene er høye, og befolkningsveksten er derfor lav.binder
• Fase 2:  Dødsraten synker, mens fødselsraten fortsatt er høy. Dette gir høy befolkningsvekst.
• Fase 3: Nå synker også fødselsraten, slik at befolkningsveksten etter hvert vil avta.
• Fase 4: Både fødsels  og dødsraten er kommet ned på et lavt nivå, og befolkningsveksten blir igjen lav.

 

 
 
 
 
 
 
 
 

Demokrati

Også kalt folkestyre. En styreform der folket, landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene, altså at de har like rettigheter til å delta.

Kilde: Store norske leksikon

Den afrikanske union - AU

Den afrikanske union (AU) er en afrikansk samarbeidsorganisasjon som ble opprettet 2002 til erstatning for Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU).

AU har 55 medlemsland, alle bortsett fra Vest-Sahara er selvstendige stater (Marokko trakk seg fra OAU i 1985 i protest mot at Vest-Sahara fikk medlemskap, men sluttet seg til AU januar 2017).

AU skal etter planen være et mer dynamisk og forpliktende samarbeid enn den lite effektive OAU. AUs stiftelsesdokument bygger på følgende prinsipper:

• landenes suverenitet,
• respekt for eksisterende grenser,
• respekt for menneskerettigheter,
• innbyrdes afrikansk solidaritet,
• koordinering av samarbeid
• ansvar for bekjempelse av krig og hungerkatastrofer.

En viktig forskjell fra OAU er at AU ikke har noen bestemmelser om ikke-innblanding i «indre anliggender»: AU har etablert et eget sikkerhetsråd og fredsbevarende styrker. 

Kilde: Store norske leksikon

Diaspora

Diaspora – del av en folkegruppe som bor i ett eller flere land utenfor et (forestilt) hjemland som de identifiserer seg med. Deres blikk og identitet er rettet mot dette hjemlandet.

Diplomat

En diplomat er en som er utnevnt til å representere et lands regjering i forholdet til andre land, som for eksempel en ambassadør. 

Diplomati

Diplomatiet håndterer forholdet land i mellom og kjennetegnes ved at kontakt skjer mellom sertifiserte representanter og at det ikke brukes makt i stor skala.

Doxing

Forkortelse for «Document (Doxx) Dropping», som betyr å publisere stjålet informasjon som er hemmelig eller privat. 

Drivhuseffekt

I atmosfæren verkar klimagassar som glaset i eit drivhus: Solstrålar (kortbølga energistråling) slepp inn og igjennom til jordatmosfæra – noko blir reflektert ut igjen. Samstundes blir varmestrålar frå jorda (langbølga, infraraud stråling) i stor grad haldne tilbake (nokoblir reflektert ut) i atmosfæren av klimagassane. Dermed skjer ei oppvarming av jorda.

EFTA

EFTA (Det europeiske frihandelsforbund) er en handelsavtale mellom Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. EFTA ble først opprettet i 1960 av europeiske land som syntes EEC (en forløper til EU) var for inngripende. Selv om bare fire land er med i dag, var EFTA større før: Både Danmark, Portugal, Storbritannia, Sverige, Østerrike og Finland har tidligere vært EFTA-medlemmer – før de gikk inn i EU.

Etnisitet

Etnisitet: (ethnos (gresk) – mennesker som bor sammen) vil si kulturelle bånd eller karakteristika som knytter en gruppe mennesker sammen – får dem til å føle seg som en egenartet gruppe atskilt fra andre grupper. Båndene kan gå på felles opphav og historie, samme språk, religion, tradisjoner (klær, mat …), skikker.

Historien har flere eksempler på personer som har mobilisert grupper etter etnisitet – forsterket og utnyttet etnisk identitet til politiske formål (jf. nasjonalisme).

Et etnisk homogent land/område er et sted uten store kulturelle forskjeller som skiller folkegrupper fra hverandre, etnisk heterogent er det motsatte.

EU-institusjonene/ EU-organene

De sentrale EU-institusjonene er

• Det europeiske råd (fra 2008, Toppmøtet),
• Ministerrådet (Unionsrådet),
• EU-kommisjonen (av og til kalt Europakommisjonen),
• Europaparlamentet
• EU-domstolen.

Artikkel i pdf-format med figur over EU-organene (fra før Bulgaria og Romania kom med i 2007)

Artikkel som viser en tidslinje for EUs utvikling.

Euro

Den felles valutaen til 19 (per jan. 2017) av de 28 medlemslandene i EU (Storbritannia, Danmark og Sverige står utenfor). Landene som har kommet med fra og med 2004, har overgangsordninger fram til de skal ta euro i bruk. De 19 eurolandene har til sammen 339 millioner innbyggere.

For at et EU-land kan bli tatt opp i eurosamarbeidet må det oppfylle en rekke kriterier (konvergenskriteriene) bl.a.:

- Lav inflasjon

- Lave offentlige budsjettunderskudd: Maks 3 % av bruttonasjonalprodukt (BNP)

- Lav offentlig gjeld. Maks 60 % av BNP

EØS - Det europeiske økonomiske samarbeidsområde

 EØS er et økonomisk samarbeid mellom EU-landene og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Gjennom EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994, er EFTA-landene med i EUs indre marked. Det siste EFTA-landet, Sveits, er ikke med i EØS.

Finanspolitikk

Finanspolitikk er en sentral del av den politikken som styresmaktene fører og nedfelles i det årlige statsbudsjettet. Regjeringen kommer med et forslag til budsjett som så vedtas av Stortinget, oftest uten særlig store endringer. I hovedsak inneholder budsjettet en inntektsside og en utgiftsside.

Inntektssiden – hvor regjeringen har tenkt å hente inntekter fra: Størrelsen på inntektene, hva som skal skattlegges og avgiftsbelegges samt størrelsen på disse og skattenivået for ulike samfunnsgrupper.

Utgiftssiden – hvor den har tenkte å bruke pengene: Hvilke oppgaver staten tar på seg å betale hvor mye for, fordelingen mellom sektorer – som helse, samferdsel, utdanning og forsvar – og mellom samfunnsgrupper (inntektsfordeling) – unge, gamle, barnefamilier, offentlig sektor vs privat...

Noen ganger – især i nedgangstider – vil styresmaktene stimulere etterspørselen i økonomien og da vedta et ekspansivt budsjett med statlige utgifter som er større enn inntektene – underskuddsbudsjett. Ønsket er gjerne å holde den økonomiske motoren godt i gang og folk i arbeid. I bedre tider kan det være tale om å holde mer igjen på pengebruken.

Flertall – hva kreves?

Flertall i forbindelse med et valg eller en avstemning over et forslag:

• Simpelt (enkelt) – relativt flertall: Når et parti, en kandidat eller et forslag får flest (kan godt være under 50 %) stemmer av de avgitte stemmene, som kan være velgere ved valg eller representanter i en nasjonalforsamling.
• Alminnelig flertall – tilslutning fra mer enn 50 % av stemmene til de som er til stede ved en avstemning, eller de som faktisk har stemt ved et valg.
• Absolutt flertall har et parti, en kandidat eller et forslag når det har fått mer enn halvparten - 50 % - av  stemmene til de stemmeberettigete.
• Kvalifisert flertall er det når et parti, en kandidat eller et forslag har oppnådd en på forhånd fastsatt større andel av stemmene, som regel 2/3 eller 3/4. Slikt flertall blir gjerne krevd i særlig viktige spørsmål, for eksempel ved grunnlovsendring.

FN - De forente nasjoner

FN er en  mellomstatlig organisasjon der så å si alle verdens stater er medlem (193) – med lik stemmerett for de største så vel som de minste land i Hovedforsamlingen. Organisasjonen ble etablert i 1945 i kjølvannet av andre verdenskrig – i hovedsak med to hovedoppgaver: fremme fred (freedom from fear) og utvikling (freedom from need).  Alle medlemsland har sluttet seg til FN-pakten, som er en grunnplanke i folkeretten .

I pakt med at stadig flere samfunnsutfordringer har blitt internasjonale og til dels globale har også bredden i FNs virksomhet blitt utvidet (f.eks. miljø og klima). De sentrale organene i FN er Hovedforsamlingen,  Sikkerhetsrådet , Det økonomiske og sosiale råd, Den internasjonale domstolen og FN-sekretariatet. Under disse kommer en rekke særorganisasjoner og underorganisasjoner på svært mange ulike samfunnsområder: Utviklingsprogrammet til FN (UNDP), Miljøvernprogrammet (UNEP) … OG den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Verdens helseorganisasjon (WHO)…

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Se alle mål og delmål her.

Folkerett

 – et regelverk som tar sikte på å regulere forholdet mellom stater og hindre maktovergrep mellom dem. Ofte kalt internasjonal rett. Denne retten er likevel en langt svakere form for rett enn enkeltstatenes nasjonale rett. Et viktig grunnelement er at statene har suverenitet på eget territorium (område).

• en rekke traktater (avtaler) som binder de statene som slutter seg til avtalene. Traktater kan være bilaterale (mellom to stater) eller multilaterale (mellom flere stater).
• sedvanerett − uskrevne, men allment akseptert praksis (se diplomati under)
• avgjørelser og rettspraksis i internasjonale organer
• generelle prinsipper som er utbredt i og utledet av de fleste lands nasjonale lover, for eksempel om hva som er tyveri.

Forfatning

Forfatningen er de grunnleggende rettsreglene i en stat. I mange stater er forfatningen eller viktige deler av den nedfelt i en skreven grunnlov.

Fredsbevarende operasjoner

Oftest flernasjonal inngripen som med et politisk mandat og partenes aksept anvender militære og/eller sivile midler for å bevare eller gjenopprette fred og stabilitet mellom stridende parter i et avgrenset område. Fredsbevaring er en metode som først og fremst De forente nasjoner (FN) anvender som ledd i arbeidet for å opprettholde internasjonal fred og stabilitet. FN anlegger en tredelt, grov tilnærming til fredsbevaring, som et virkemiddel for 1) bistå i å vedlikeholde våpenhviler, bl.a. som forutsetning for påfølgende politiske løsninger; 2) implementere omfattende avtaler, bl.a. knyttet til avvæpning av parter i en borgerkrig forut for overvåking og støtte til gjennomføring av valg; 3) beskytte humanitære operasjoner, bl.a. for å sikre at hjelp kommer frem i situasjoner med konflikt og voldsutøvelse.

Kilde: Snl.no

Fremmedkriger

En person som reiser til et land vedkommende ikke er borger av for å delta i væpnet konflikt. Historisk er de internasjonale frivillige som reiste til Spania for og sloss mot fascistene et kjent eksempel. I Europa i dag brukes ordet om muslimer som er europeiske borgere og reiser til land i Midøsten for og sloss for jihadister mot regimene eller internasjonale intervensjoner. Noen av disse er ikke fremmedkrigere i streng forstand, hvis de har opprinnelse fra landet de reiser til, men brorparten av de som har reist har ikke det. Mange er dessuten født og oppvokst i Europa og er for europeere å regne.

Føderasjon

En stat som er sammensatt av relativt selvstendige politiske enheter (oftest delstater) og hvor myndighetsfordelingen mellom sentralmyndighetene (oftest i hovedstaden) og disse enhetene er fastlagt i Grunnloven. USA og Tyskland er eksempler på føderasjoner.

G8/G7

Med Kinas og Indias store og raskt voksende økonomier er det klart at G8 i dag ikke utgjør verdens sju–åtte største økonomier. I 1997 ble Russland medlem av den eksklusive gruppen som derfor ble til G8.

Gazastripen

Også omtalt som bare Gaza, er en region i Palestina, et landområde ved den sørøstlige delen av Middelhavet, avgrenset i nordøst og sørøst mot Israel, i sør mot Egypt. Gaza dekker et område på 360 km2 og er 40 km langt. Det bor omtrent 1.943.000 innbyggere (2017) på Gazastripen. Til tross for at det bare utgjør ca. 1 prosent av historiske Palestina, spiller territoriet en sentral rolle i den pågående konflikten mellom Israel og palestinerne.

Kilde: Store norske leksikon

Geistlig

Presteviet person innenfor et kirkesamfunn. En del av presteskapet.

Genève-protokollen

Kjemiske stridsmidler ble for første gang brukt i større skala under første verdenskrig. Da omkom mer enn 90 000 personer som et resultat av bruk av sennepsgassog industrikjemikaliene klor- og fosgengass. Derfor ble det i 1925 vedtatt en egen protokoll av forbud mot bruk av kjemiske og biologiske våpen i krig, den såkalte Genève-protokollen av 1925. Til tross for dette forbudet fortsatte utvikling og produksjon av slike våpen, spesielt med fokus på nervegasser. Det var først i 1968 at kjemiske og biologiske våpen ble satt på dagsordenen for det som i dag heter Nedrustningskonferansen i Genève.

Kilde: Store norske leksikon

Genèvekonvensjonene

Når krig oppstår, blir deler av menneskerettighetene satt til side (noen er likevel ufravikelige). Da gjelder krigens folkerett, internasjonal humanitær rett. Kjernen i denne er Genève-konvensjonene (av 1949 og med tillegg i 1977) dreier seg først og fremst om regler for hvordan en stats væpnede styrker skal gå fram i krigssituasjoner.

De fleste av reglene gjelder bare i konflikter mellom to eller flere stater, men noen gjelder også for interne krigshandlinger og stridigheter.  Ifølge krigens folkerett er altså noen mål (eks: sårede, sivile, journalister …), metoder (tortur, voldtekt …) og midler (bestemte typer våpen, miner, stridsgass) ulovlige.

Geopolitikk

Geopolitikk er læren om hvordan internasjonal politikk påvirkes av geografiske forhold. Kilde: Civita

Globalisering

Globalisering er en prosess med tiltakende bevegelser over landegrensene, og rekkevidden for disse bevegelsene blir mer og mer verdensomspennende (global). Denne prosessen innebærer kort og godt større åpenhet mellom landene – på de fleste områder. Ved at forbindelser på denne måten veves over landegrensene skjer det også en økt integrasjon og avhengighet mellom landene. Raske endringer innenfor økonomi, kultur, politikk, sikkerhet og informasjonsformidling står sentralt. Forutsetningene finner vi særlig i teknologiske endringer innenfor transport og informasjonsteknologi og politisk liberalisering.

Det er delte meninger om når globaliseringen startet, men alle synes enige om at den har skutt særlig stor fart, og blitt særlig intens fra 1980-tallet. Globaliseringen omfatter ikke alle, regioner, land og mennesker likt.

Hacking

Å skaffe seg uautorisert tilgang til en datamaskin eller et datasystem, slik at man kan endre eller stjele informasjon. Kan gjøres på flere måter, men to vanlige framgangsmåter er ved å stjele passord eller ved å utnytte en feil i dataprogrammet.

Hamas

Hamas er en palestinsk politisk, religiøs og sosial bevegelse, et politisk parti med en militær gren og ulike sosiale tilbud, grunnlagt i 1987. Hamas er aktiv i de palestinske selvstyreområdene, særlig på Gaza, og med mer varierende oppslutning på Vestbredden.

Hamas er ansett for å være en terrororganisasjon av Israel, USA og andre vestlige land og blir politisk og økonomisk boikottet. 

Kilde: Store norske leksikon

Handelsbalanse

Forskjellen mellom verdien av et lands import og eksport i et visst tidsrom. Landet har handelsoverskudd når eksporten er større enn importen, mens et handelsunderskudd oppstår når importen er større enn eksporten.

Handelskrig

Situasjon der to eller flere land forsøker å ramme hverandres økonomi gjennom tiltak som boikott, tollbarrierer, prisdumping eller lignende.

Handlingsrom

Handlingsrommet er forholdene/omstendighetene som gir mulighet for å gjøre det man har tenkt å gjøre eller som det er meningen at man skal gjøre. Mindre handlingsrom gjør dermed at man har redusert mulighet til å gjøre det man ønsker.

Kilde: Det Norske Akademis ordbok

Hegemoni

I likhet med begrepene imperialisme og maktbalanse tar også hegemoni utgangspunkt i makt og forholdet mellom stater. Det brukes gjerne om en svakere form for dominans enn den som forekommer innenfor et imperium. Hegemoniet omfatter gjerne først og fremst dominerte staters utenrikspolitikk.

En stat med hegemoni dominerer og begrenser andre staters militærpolitikk, valg av alliansepartnere og generelt deres internasjonale handlefrihet. Hegemoni kan også brukes om evne til å styre rammevilkårene for internasjonal økonomi og politikk.

Holocaust

Holocaust er en betegnelse på nazistenes folkemord på jødene før og under andre verdenskrig. I perioden 1938–1945 ble mer enn seks millioner jøder drept. Jødene selv bruker ofte betegnelsen shoah eller shoa.

Kilde: Store norske leksikon

Humanitær intervensjon

Humanitær intervensjon foreligger når en eller flere stater griper militært inn i en annen stat for å verne om menneskers grunnleggende menneskerettigheter. Det vil iallfall si retten til liv, frihet fra tortur og et minstemål av mat, vann og bolig. Skal FN-land gripe inn i et land - gå på tvers av statssuvereniteten og ikke-innblandingsretten til dette landet - for å beskytte innbyggerne der mot omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene?

Se artiklene:

Folkerett før og under krig

Ansvar for å beskytte

Humanitær krise

En krise som rammer mange mennesker og gjør dem hjelpetrengende. Disse kan skyldes f.eks. naturkatastrofer eller krig og flukt. Omtales også som humanitær katastrofe. At den er «humanitær» betyr at den gjelder mennesker.

Situasjonen i Jemen omtales ofte som verdens største humanitære krise fordi krigen der har ført til at svært mange mennesker har mistet livet på grunn av sult og sykdommer.

Høypolitikk (”high politics”)

Politikk av mer strategisk, langsiktig karakter, som omhandler de grunnleggende spørsmål for en stats overlevelse – om integrasjon, sikkerhets- og geopolitiske forhold, men også om grunnleggende økonomiske forhold (valuta…).

IAEA - Det internasjonale atomenergibyrået

IAEA (International Atomic Energy Agency) er en uavhengig mellomstatlig organisasjon innenfor FN-systemet med hovedkvarter i Wien. Formålet er

• å fremme fredelig bruk av atomenergi
• og forhindre at kjernekraft blir brukt til militære formål.

Ikke-innblandingsprinsippet

Også omtalt som statssuverenitetsprinsippet. Hovedregel i FN-pakten (artikkel 2, del 7) og FNs praksis om at alle stater har rett til å styre seg selv uten inngrep eller trusler utenfra. Artikkelen forbyr andre stater å blande seg inn i indre forhold i en annen stat. Under henvisning til menneskerettighetene er prinsippet blitt kraftig utfordret de siste årene.

Ikke-spredningsavtalen (NPT)

NPT-avtalen (The Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons) ble signert i juli 1968 og trådte i kraft i mars 1970. Avtalen pålegger stater uten kjernevåpen til for alltid å frasi seg muligheten til å utvikle kjernevåpen. Partene er forpliktet til å forhindre spredning av kjernefysisk materiale og teknologi som kan bli brukt til våpen.

Atommaktene forpliktet seg til ikke å hjelpe ikke-atommakter med å skaffe seg atomvåpen. Istedet kan de hjelpe dem ved å tilby dem kjernefysisk teknologi til fredelig bruk. Alle partene (signatarstatene) er enige om å arbeide for å bli kvitt atomvåpen. 187 land har godkjent NPT-avtalen. Som del av avtalen skal det holdes tilsynskonferanser hvert femte år.

Ikke-statlige organisasjoner

Nasjonale ikke-statlige organisasjoner, også kalt private organisasjoner eller NGO-er (etter engelsk Non-Governmental Organizations), samarbeider i dag i betydelig grad internasjonalt – med andre nasjonale, ikke-statlige organisasjoner. Innimellom har de gått sammen i internasjonale paraplyorganisasjoner som da på sjargong blir kalt INGO-er. De ikke-statlige organisasjonene er blitt stadig viktigere med- og motspillere for statene i internasjonal politikk. Innimellom blir de gjerne omtalt som sivilsamfunnet, særlig i nasjonal politikk.

Indre marked

Med indre marked menes gjerne EUs indre marked. Her har EU-markedet blitt (1.1.1993) hjemmemarked for alle EU-landene (2011: ca 500 mill. innbyggere). EUs indre marked innebærer derfor mer integrasjon enn en tollunion og især et frihandelsområde. Disse omfatter bare varer.

I det indre markedet er det fri bevegelse for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft – de fire friheter. Dessuten er det et marked der konkurranssereglene skal være like. Mye av målet med det indre markedet var å bidra til vekst i EU for å stå sterkere i konkurransen med bl.a. USA og Japan.

Infrastruktur

Det helt grunnleggende reisverk, stamme eller byggverk i et samfunn − på en måte hovedblodårene i et samfunn. Det er gjerne selve kjernen i et samfunn, en organisasjon, et system eller en virksomhet. Fysisk infrastruktur eller transportinfrastruktur kan være opplegg for overføring eller transport av personer, varer, energi, vann, informasjon. Altså: veier, havner, jernbanenett, flyplasser, bruer, ledningsnett for vannforsyning, strømforsyning, avfallshåndtering.

I et moderne informasjonssamfunn vil telekommunikasjonsopplegg, eks, datanettverk og internett, være en sentral del av samfunnets infrastruktur. Noen vil også inkludere samfunnets grunnleggende tjenester som del av infrastrukturen, f.eks. grunnleggende helsetjenester. Dersom deler av et samfunns infrastruktur faller ut eller blir ødelagt, får det alvorlige virkninger for samfunnet.

Innsatsvare

En vare som brukes i produksjonen av en annen vare.

Institusjon

Omfattende begrep som blir brukt på mange måter, selv innenfor samme fagdisiplin.

Noen vil mene (politiske) aktører, styringsorganer eller myndighetsorganer som styresmakter kan bruke til å sette i verk sin politikk: NATO, regjeringen, domstolene og parlamentet (Stortinget i Norge) eller skoler, barnehager, sykehus, fengsler, etater ….

Med institusjon kan også menes et sett av normer, regler eller tradisjoner som ligger til grunn for styringen av et samfunn – hos oss vil det bl.a. være privat eiendomsrett, maktfordeling, rettsstat og forutsigbarhet. Andre land kan ha helt andre normer, regler og tradisjoner.

Noen grunnleggende prosesser eller funksjoner i alle samfunn blir av og til også omtalt som institusjoner: produksjon, fordeling, reproduksjon sosialisering og styring.

Integrasjon

Endringsprosess der forskjellige deler, for eksempel land, går sammen i en større enhet og der forskjellene mellom delene gradvis kan bli utvisket. Integrasjonens mål kan være å skape større økonomisk og annet samkvem mellom delene, mer politisk fellesskap og/eller bedre sosial sammenheng i et system.

Det større samkvemmet kan også ses på som et uttrykk for at statene er forskjellige og dermed utfyller/ kompletterer hverandre. I internasjonal politikk tenkes det som oftest på stater. Men begrepet kan også brukes på andre og mindre systemer, grupper eller på enkeltmennesker - som flyktninger og migranter - i ferd med å bli del av sine nye stater og f.eks. arbeidsmarkedet der.

Internasjonalisering

Begrepet er nært knyttet til globalisering. Som ved globalisering handler også internasjonalisering om større åpenhet over landegrensene, men om bevegelser med mindre geografisk rekkevidde.

Større åpenhet mellom to land innebærer internasjonalisering, men ikke nødvendigvis globalisering. Internasjonalisering kan skje som større åpenhet innenfor en region – en større samling med land – og samtidig også fungere som skjerming mot andre områder.

Internasjonalt sivilt samfunn

Med sivilt samfunn mener vi (ikke-statlige)organisasjoner som fungerer uavhengig av myndighetene og nærmest som et slags støtdempende lag mellom de styrende og de styrte. Statlig maktmisbruk kan bli dempet, og de styrte kan få en stemme, som dessuten er organisert. En kanal de styrte kan bruke til å formulere og fremme politiske krav i og gjennom.

Særlig i de siste tiårene har nasjonale organisasjoner begynt å utveksle erfaringer og opprette organisasjonsnettverk over landegrensene, og ofte innenfor internasjonale organisasjoner. Dette har fått mange til å tale om et internasjonalt sivilt samfunn. Blant annet organisasjoner som arbeider med miljø og utvikling og menneskerettigheter utgjør mer og mer en slik internasjonal pressgruppe. Utviklingen av Internett har vært viktig for denne utviklingen.

Intervensjon

Inngripen i en annen stats indre eller ytre forhold ved anvendelse av makt eller trusler om makt. Er i prinsippet forbudt fordi det er krenkelse av en stats rett til uavhengighet (suverenitet).

Kilde: Store norske leksikon

Invasjon

Inntrenging av militære styrker på fremmed territorium.

Kilde: Bokmålsordboka

Irredentisme

En form for nasjonalisme som har som mål å samle eller forene alle som tilhører samme folkegruppe i samme land. Dette landet blir gjerne sett som et moderland. Ofte vil det si en bevegelse for å få tilgrensende områder – med stor andel av samme folkegruppe – i naboland forent i egen stat.

Islamister

Folk og organisasjoner som ønsker å la hele samfunnssystemet gjennomsyres av islamsk lov, sharia. De samfunnene som innfører Sharia-retten, har den guddommelige loven – Koranens regler – som fundament for all sin lovgivning. Innimellom blir de derfor også kalt for fundamentalister.

Jihadister

Jihadister er militante islamister som kaller den væpnede kampen de fører, eller terroren de utfører, "jihad". Ordet jihad betyr streben på arabisk. Det brukes både om spirituell streben og hellig krig, mest det siste. Jihadistgrupper er kjent for bruk av terror og andre former for vold, og flere er definert som terrorgrupper.

Jødiske bosettinger

Israelsk bygging og etablering av lokalsamfunn. Bosettingene bidrar til å dele opp det palestinske området i små landstykker som vil gjøre det vanskelig å styre en selvstendig stat og utvikle en livskraftig økonomi. 

Kilde: Store norske leksikon

Kalifat

Styresett der staten er ledet av en kalif, muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død. Et kalifat var det klassiske idealet for styreformen i den islamske stat.

Kilde: Store norske leksikon

Klientelisme

Favorisering av de befolkningsgruppene som utgjør et regimes maktbase – slektninger, partilojale, folkegruppe og/eller andre støttespillere. Disse behandles på en annen og bedre måte enn andre innbyggere, også av offentlige byråkrater. Dette kalles gjerne klientelisme – et system ofte med tilsynelatende demokrati, men med personlige avhengighetsforhold som grunnlag. Ofte forbundet med korrupsjon. Motsatt av rettsbasert forutsigbarhet, et upersonlig regelverk og et ubestikkelig byråkrati.

Klimagassar

Gassar i atmosfæren som slepp igjennom innkommande stråling frå sola og som forhindrar mykje av den utgåande varmestrålinga frå jorda. Ein naturleg konsentrasjon av klimagassar (også kalla drivhusgass) i atmosfæren gjør at kloden istadenfor å vere svært kald har ein gjennomsnittstemperatur på ca 15 °C. Dette fenomenet blir ofte omtalt som den naturlege drivhuseffekten. Dei viktigaste klimagassane er vassdamp (H₂0), karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O).

Klimaet på jorda har gjennomgått ein særs rask temperaturauke – 0,74 °C i løpet av industriell tid (fra ca. 1800). FNs klimapanel meiner det er svært sannsynleg at denne temperaturauken i hovudsak er menneskeskapt – ein følge av auka utslepp av klimagassar frå menneskeleg aktivitet som industri, transport og oppvarming. Især står auka  CO₂-utslepp – som følge av bruk av ikkje-fornybare brensle – for ein stor del av den menneskeskapte drivhuseffekten.

Kollektiv sikkerhet og kollektivt forsvar

Kollektiv sikkerhet er en måte som stater prøver å løse sine sikkerhetspolitiske behov på. Det er selve kompasset i FN-pakten. Kollektiv sikkerhet er et arrangement for å gi statene større sikkerhet mot militære angrep ved å inngå avtaler om å gå kollektivt – samlet – imot en stat som bryter freden. Om de finner det nødvendig: også med militære midler. Kollektiv sikkerhet er gjerne forbundet med FN, og FN-pakten har regler for hvordan disputter mellom medlemmer i organisasjonen skal løses. Ansvaret ligger til syvende og sist hos Sikkerhetsrådet.

Folkeforbundet etter første verdenskrig og FN ble også dannet ut fra tanker om kollektiv sikkerhet. Etter den kalde krigen fikk begrepet – med FN som kriseløser – fornyet vind i seilene. I henhold til folkeretten kan makt brukes enten i selvforsvar eller med mandat fra FNs sikkerhetsråd.

Kollektiv sikkerhet er sagt å være en forløper til kollektivt (selv-)forsvar. NATO  er en organisasjon der prinsippet om kollektivt forsvar danner selve kjernen i virksomheten. Prinsippet om «en for alle, alle for en» binder medlemslandene sammen i en slags sikkerhetspolitisk solidaritet. Denne kjernen finnes uttrykt i artikkel 5 i Atlanterhavspakten.

Norge opplever innimellom et spenningsforhold mellom på den ene siden å følge FN-paktens prinsipper for kollektiv sikkerhet med krav om FN-mandat for en internasjonal operasjon, og på den andre siden krav eller forventninger fra vår største allierte USA om å følge allianseforpliktelser i NATO.

Konflikt - stridens kjerne

Bak konflikt og strid om regjeringsmakt eller territorium finn vi dei meir underliggande årsakene til konfliktar:

• interessekonfliktar – strid om fordelinga av pengar og materielle gode – mellom anna om naturressursar (jord, vatn, metallar...) skattlegging, lokalisering av verksemd mm.
• verdikonfliktar – strid om meir ikkjematerielle forhold. Her finn vi ofte strid med ideologiske eller tilsynelatande etnisk-religiøse forteikn

Konfliktar blir gjerne ekstra vanskelege å løyse når maktmisbruk og diskriminering fell langs etnisk-religiøse grensar, mellom anna systematisk prioritering av eigne grupper og veljarar. Det er sjeldan at årsakene til ein konflikt er berre materielle eller berre verdibaserte; ein finn gjerne element frå begge gruppene. Tyngdepunktet vil variere frå konflikt til konflikt.

Konfliktskjema:
• hvem er parter – hva med andre aktører? • kjernen i konflikten – verdi- eller interessekonflikt? • borgerkrig eller mellomstatlig krig? • hvordan er omverdenen involvert eller berørt? • bakgrunn/tidslinje - avgjørende hendinger • hvem er ofre? • årsaker – utløsende og/eller bakenforliggende • muligheter for konfliktløsning – med eller uten internasjonal innvirkning?

Konføderasjon

Ein konføderasjon er eit forbund mellom enkeltstatar. I ein konføderasjon av statar har staten myndigheit over alle felt der dei ikkje har delegert styringsretten til konføderasjonen. Særleg vil dette gjelde det utanriks- og tryggingspolitiske feltet.

Ein konføderasjon vil vere meir forpliktande enn ei mellomstatleg avtale, men mindre forpliktande enn ein føderasjon. Det er lettare å melde seg ut av ein konføderasjon enn ein føderasjon. Konføderasjonen er altså ein lausare samanslutning enn føderasjonen. I ein konføderasjon vil felles statsorgan gjerne ha overtatt enkeltstatens rolle på ei rekke felt.

Konklave

Pavevalg. Begrepet brukes både om rommet der kardinalene samles for å velge ny pave og om selve forsamlingen av kardinaler som velger paven.

Kilde: Store norske leksikon

Konsesjon

Konsesjon er en tillatelse/godkjenning/bevilling. Gis som oftest av myndighetene, og kan være nødvendig for å starte en virksomhet.

Kontinentalsokkel

Det er den undersjøiske forlengelsen av landmassen ut til de store havdyp. Kontinentalsokkelen er underlagt kyststatens nasjonale myndighet. De store havdyp er derimot internasjonalt område.
Kilde: Regjeringen.no

Korrelasjon

Et statistisk mål på hvor mye to målbare størrelser henger sammen med hverandre. For eksempel betyr en positiv korrelasjon mellom høyde og vekt at høye folk ofte er tyngre enn lave folk.

Korrelasjon kalles også samvariasjon.

Kilde: Store norske leksikon

Korrupsjon

Korrupsjon er å bestikke eller å bli bestukket for å oppnå fordeler, oftest private og da gjerne enkeltpersoner. Fordelene kan imidlertid også være hemmelig støtte til et politisk parti eller kontrakt til et selskap. Fellesnevneren for alle korrupsjonshandlinger er at de dreier seg om misbruk av makt i betrodd stilling for privat gevinst.

Mens korrupsjon gir fordel for de direkte involverte, er det til skade for andre, f.eks.ved at noen taper en kontrakt (konkurransevridning og kan hende tap av arbeidsplasser) de etter alle solemerker skulle hatt (beste anbud, best kompetanse...). Dette vil innebære uheldig konkurransevridning til fordel for lovbrytere. Andre ganger kan det være et korrupt byggingsvedtak – etter bestikkelse – i en offentlig etat som er til ulempe for folk (en ny vei over sin eiendom, et nytt nabohus som forringer solforhold eller utsikt...).

I u-land kan korrupsjon hindre langsiktige investeringer og både bidra til og befeste underutvikling.

Glidende overganger: Bestikkelser må skilles fra gaver. I motsetning til en gave medfører en bestikkelse en gjenytelse. Grensedragningen kan være vanskelig. Når blir en gave en bestikkelse? Bestikkelser kan også skjules som gaver. Hvor lang er veien fra bestikkelse til smøring?

Korrupsjonshandlinger kan kategoriseres langs flere dimensjoner:
1. Politisk, byråkratisk eller privat korrupsjon
2. Korrupsjon under tvang eller med samtykke
3. Korrupsjon med eller uten økonomisk verdi
4. Smøring eller storkorrupsjon

Transparency International er en ikke-statlig organisasjon som årlig publiserer en korrupsjonsindeks.

Kreml

Kreml ble brukt som betegnelse for stats- og partiledelsen i Sovjetunionen. Etter 1991 er det også brukt som synonym for Russlands politiske ledelse.
Kilde: Store norske leksikon

Kurien

Den katolske kirkes sentralforvaltning (administrasjon), med en stab på ca. 500 personer. Kalles også «den romerske kurie» eller «den pavelige kurie». Består av fem hovedenheter:

• statssekretariatet (Vatikanstatens «regjering»)
• kongregasjonene («departementer» med ulike ansvarsområder)
• domstolene (tre stykker)
• de pavelige råd (tolv rådgivende organer uten utøvende makt, i motsetning til kongregasjonene)
• den økonomiske forvaltning (fem avdelinger)

Kilde: Store norske leksikon

Københavnkriteriene (jf. EU)

Kriteriene er krav og verdier som mulige nye medlemsland i EU først må tilfredsstille og forplikte seg på å fremme, før de kan bli medlem, og siden etterleve. Kriteriene er:
- Politiske: stabile institusjoner som garanterer demokrati, respekt for rettsstat og menneskerettigheter og for beskyttelse av minoriteter
- Økonomiske: en fungerende markedsøkonomi og evne til å møte konkurransepress og markedskravene i unionen
- Plikter og visjoner: evne og vilje til å etterleve pliktene som følger med medlemskap, inkludert tilslutning til målene om politisk, økonomisk og monetær union.
En annen forutsetning (fra 1995) er at landene har tilstrekkelig administrativ kapasitet.

Lavpolitikk ("Low politics")

Lavpolitikk ("Low politics") – omhandler gjerne spørsmål knyttet til økonomi, velferd, sosiale forhold, utdanning og kultur – en slags politikk for hverdagslivet. Se også høypolitikk - high politics

Liberalisering (avregulering, deregulering)

Liberalisering er en prosess som innebærer at politikerne vedtar mindre statlig styring og at mer i samfunnet blir overlatt til markedet. Regler blir helt eller delvis fjernet. Mindre statlig styring innad i et land går i dag ofte sammen med større åpenhet overfor utlandet, f.eks. liberalisering av et lands utenlandshandel.

Utvidet åpningstid i butikkene og opphevelse av NRKs monopol på å sende fjernsyn er to norske eksempler. Liberalisering kan innebære mer privat eie og salg av statlig virksomhet (privatisering). Når telemonopoler i mange land er blitt stykket opp og solgt til private, er det et eksempel på privatisering. Avregulering og deregulering er gjerne friere virksomhet knyttet til det økonomiske området og delmarkeder der. I en ettpartistat å åpne for flere politiske partier vil være en politisk liberalisering.

Liberalisme

Liberalisme finnes i en rekke varianter - sosialliberalisme, politisk liberalisme, markedsliberalisme. Noen fellestrekk er at de legger stor vekt på

- individets frihet, den personlige frihet og individets rettigheter

- begrenset statlig aktivitetsnivå - staten skal eie og kontrollere lite

- markedets frihet og markedet som den viktigste mekanisme for fordeling

- noen liberalister legger stor vekt på at frihetene over nærmest er en naturrett. Andre vil ut fra en nyttetankegang si at det er mest effektivt å organisere samfunnet etter liberalismens prinsipper

----------

- en sosialliberal vil legge vekt på at det offentlige må ha et visst sosialt sikkerhetsnett for innbyggerne i tilfelle arbeidsløshet, sykdom mm

- en markedsliberalist vil legge stor vekt på privat eiendom, markedets frihet og evne til å fordele, frihandel, fri konkurranse mm

Maharaja

Maharaja er en indisk fyrstetittel som egentlig betyr storkonge.

Makt og maktfordeling

En stat eller en annen aktør (f.eks. en organisasjon, et transnasjonalt selskap, medier …) har makt når den evner å få det som den vil, og få andre stater og aktører til å handle annerledes enn de egentlig ønsker. Mange finner det riktig å skille mellom tre former eller grunnlag for makt:

• politisk
• økonomisk
• ideologisk makt/påvirkningskraft.

I mange land er statsmakten delt mellom en

• lovgivende (og bevilgende) folkevalgt forsamling
• utøvende - regjering med forvaltningsapparat
• dømmende statsmakt - uavhengig rettsvesen med domstoler

etter et prinsipp om maktfordeling. Tanken bak (Montesquieu) er at de tre statsmaktene skal balansere hverandre og dermed forhindre at statsmakten blir misbrukt og utarter til å bli tyrannisk.

Malm

Malm er bergarter som inneholder nok av ett eller flere mineraler/grunnstoffer til at det er mulig å tjene penger på å utvinning.

Mandat

Oppdrag, fullmakt.

Masseøydeleggingsvåpen

Kjernevåpen (atomvåpen), biologiske våpen, kjemiske våpen og radiologiske våpen blir ofte omtala som masseøydeleggingsvåpen på grunn av den enorme øydeleggingseffekten dei har. Bruk av slike våpen drep svært mange menneske på kort tid og det heile skal gjerne skje på ein viss avstand for ikkje å ramme eiga befolkning . Mange forskarar vil seie at det først og fremst er atomvåpna - med sin større effekt - som er dei eigentlege masseøydeleggingsvåpna.

Menneskehandel (trafficking)

 FN-definisjonen på menneskehandel er at «en person enten ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd utnytter noen til prostitusjon (eller andre seksuelle formål), tvangsarbeid, krigstjeneste, eller fjerning av vedkommendes organer».

Menneskelig utvikling - Indeks for ...

Menneskerettigheter - menneskerettar

Menneskerettigheter er noe alle individer har uavhengig av hvor de bor, kjønn, etnisitet eller religion. Alle mennesker har samme menneskeverd og blir sett som likeverdige i menneskerettighetstenkningen.

Menneskerettighetene bygger på prinsippene om like rettigheter og ikke-diskriminering. Det er mange måter å inndele menneskerettighetene på. Den vanligste er å skille mellom

• sivile og politiske
• økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Staten skal eksempelvis verne retten til liv og ytringsfrihet; til politisk deltakelse; til arbeid; til understøttelse og retten til undervisning. Det andre settet må ses i forhold til en stats ressurser. Det er umulig å kreve at en fattig u-landsstat skal ha samme nivå over ytelsene til borgerne som staten i et rikt i-land. Men dersom en fattig stat bruker uforholdsmessig mye til militære formål framfor til utdanning og helse, kan det åpne for kritikk.

I FN er dette nedfelt først i Menneskerettighetserklæringen (1948), siden i de to menneskerettighetskonvensjonene

• Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter(1966)
• Konvensjonen økonomiske og sosiale rettigheter (1966)

Det nye med Menneskerettighetserklæringen var at det for første gang i historien på et globalt nivå ble stadfestet at menneskerettighetene gjelder for alle, uansett hvor i verden de bor. Menneskerettighetene sies dermed å være universelle.

Menneskerettighetene er regler for hvordan staten skal behandle enkeltmennesker og grupper. De forplikter staten til å avstå fra bestemte handlinger – tortur, ikke begrense religionsutøvelse osv. De kan også forplikte staten til å gjøre noe, bistå, ved å legge forhold til rette slik at folk for eksempel har et arbeid å gå til.

Et viktig spørsmål i vår tid er om det internasjonale samfunnet - først og fremst etter vedtak i FNs sikkerhetsråd - kan gå inn i land der staten tillater eller selv bedriver omfattende, systematiske og vedvarende brudd på menneskerettighetene. Har vi et ansvar for ikke å tåle de overgrep som ikke rammer oss selv?

Micro-targeting

Å spisse et budskap til en bestemt gruppe som har store likhetstrekk, mye brukt i digital markedsføring. Gjør det for mulige for partier å skreddersy argumenter slik at hver velger kun får de argumentene han/hun mest sannsynlig vil tro på. 

Migrant – flyktning

Migrant og flyktning: Få migrant- eller flyktninghistorier er identiske. I store trekk kan vi likevel skille mellom

• settlermigrant: Utlendinger som får tillatelse til å slå seg ned i et land for en lengre eller ubegrenset periode, og som kan arbeide med det de ønsker.
• migrantarbeidere (de fleste): Utlendinger som får tillatelse av myndighetene i mottakerlandet til å arbeide der for en begrenset periode – gjerne også begrenset til en bestemt type arbeid som sesongarbeidere eller spesialister.
• migrantstudenter: Personer med (tidsbegrenset) spesialtillatelse fra mottakerlandet til å følge et bestemt kurs eller studium ved (akkrediterte) utdanningsinstitusjoner der.
• flyktninger og asylsøkere:
  • Flyktning: en som med rette frykter forfølgelse på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. 
  • Asylsøker: en som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene i et land om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning.
  • Internflyktning: en som er blitt tvunget eller føler seg tvunget til å flykte eller forlate sine hjem. Oftest som en følge av eller et forsøk på å unngå virkningene av en væpnet konflikt, en tilstand med mye bruk av vold eller overgrep mot befolkningen eller naturkatastrofer. Internflyktninger har ikke krysset landegrenser og er følgelig flyktninger i eget land. Internt fordrevet er et annet mye brukt begrep om samme gruppe.

Utenlandske turister – som i mange tilfeller må ha visa – faller utenfor gruppene nevnt over.
Mer på: www.migrationinformation.org/glossary

Flyktningkonvensjonen av 1951 definerer som flyktning: «enhver person som befinner seg utenfor det land han er borger av, på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe.» Grunnsteinen i all flyktningbeskyttelse er også nedfelt i non-refoulement-prinsippet i Flyktningkonvensjonen: Dette prinsippet innebærer at ingen må sendes tilbake til et område der liv og sikkerhet er i fare.

Migrasjon

Når folk flytter – frivillig eller ufrivillig – over landsgrenser, kaller vi det migrasjon. Som innvandrer eller utvandrer – migrant – regnes gjerne en person som bosetter seg i et annet land for lengre tid enn ett år. Enkelte land opererer med kortere tid. Ett lands innvandrer (immigrant) er et annet lands utvandrer (emigrant). Opprinnelsesland er det landet en migrant reiser fra; vertsland det landet migranten bosetter seg på ny i. Noen migranter er irregulære; de oppholder seg ulovlig i et land.

Den internasjonale migrantorganisasjonen skiller mellom følgende typer av migranter:

• dokumentert migrant - en migrant som har kommet til et land på lovlig vis og blir der i tråd med det som står i oppholdstillatelsen/adgangspapirene.
• økonomisk migrant - en person som forlater sitt hjemland eller vanlige bosted for å forbedre egen livskvalitet og levekår.
• irregulær migrant - en språkbruk som foretrekkes framfor den tidligere betegnelsen "ulovlig". Eks: Personer som har kommet seg inn i et land uten tillatelse fra myndighetene der, eller som har forblitt i et land etter at et visum har utløpt.
• "skilled" migrant - folk med spesiell yrkeskompetanse eller ferdigheter, som gjerne er særlig ettertraktet i landet de kommer til.
• midlertidig migrantarbeider - en person som kommer på en tidsbestemt kontrakt

Militær intervensjon

En handling der en stat eller internasjonal organisasjon setter inn militære krefter i en annen suveren stat.

Missilforsvar

Forsvarssystemer som skal ødelegge en motstanders missiler eller stridshoder på vei mot sitt mål.

Moratorium

I internasjonal politikk brukt om en part (oftest stat) eller flere parter som stopper eller forbyr seg selv en bestemt virksomhet eller handling. Stansen blir gjerne sett som midlertidig. I 1982 - med virkning fra 1986 - vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) et moratorium mot kommersiell hvalfangst. I 1993 åpnet Norge likevel for kommersiell hvalfangst på den nordøstatlantiske vågehvalbestanden. Regjeringen mente at vitenskapelige studier hadde bevist at dette var mulig så lenge høstingen var bærekraftig.

Multilateral - multilateralisme

Multilateralisme – en utenrikspolitisk tilnærming som vektlegger å nå utenrikspolitiske mål gjennom internasjonal samhandling og samråd. Internasjonale forhandlinger, dialog, konsultasjon og avtaler mellom mange land, kompromisser og bindende forpliktelser spiller en betydelig rolle. Bilateral vil si forbindelse mellom to.

Multipolar

Et multipolart internasjonalt system av stater består av tre eller flere stormakter (poler) som ingen har så mye makt at de kan dominere de andre stormaktene. Se også bipolar og unipolar.

Nasjonalisering

Nasjonalisering vil seie overdraging av private foretak til statleg (offentleg) eige – det motsette av privatisering – enten ved kjøp eller tvang. Éin variant er når regjeringa i eit land tar over over ei utanlandsk verksemd i landet.

Nasjonalisme

Nasjonalisme er ein ideologi som set nasjonen først. Nasjonalismen kan bli brukt til å knyte folk saman i ein større fellesskap, men også til å ekskludere dei som er annleis. Kjelde: Allkunne.no

Nedrustning

Nedrustning er reduksjon i eller fullstendig avskaffelse av våpen. Betegnelsen brukes også om prosessen som skal føre frem mot dette målet, for eksempel gjennom internasjonale avtaler.

Kilde: Store norske leksikon

Nobels fredspris - HHD-artikler

• 2016: Nobels fredspris 2016: Colombia 2016: Operasjon Dagsverk og Nobels fredspris
• 2015: Nobels fredspris 2015: Tunisia: revolusjon, dialog og demokratisering
• 2014: Nobels fredspris 2014: En linje fra menneskerettigheter til fred
• 2013: Fredsprisen til OPCW for nedrustningsarbeid
• 2012: Nobels fredspris for 2012 til Den europeiske union (EU)
• 2011: Nobels fredspris 2011: Tre kvinner får fredsprisen 
• 2010: Nobels fredspris 2010 til Liu Xiaobo
• Utviklingen av Nobels fredspris
• 2009: Nobels fredspris 2009: Obama viser vei
• 2008: Martti Ahtisaari - en kriseløser fra Finland 
• 2007: Klima og fred (FNs klimapanel og Al Gore)
• 2006: De fattiges banksjef - Muhammad Yunus og Grameen bank
• 2005: Nobels fredspris 2005 til IAEA og ElBaradei

OECD - Organization for Economic Cooperation and Development

OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
(fra 1961) – er en organisasjon for økonomisk samarbeid mellom 30 industriland. OECD samler inn og publiserer statistikk om utviklingen i de enkelte medlemsstatene og gransker regelmessig den økonomiske utviklingen i disse. Ut fra dette kommer OECD med økonomiske råd til den enkelte regjering. I tillegg er OECD et forum til utarbeidelse av felles standpunkter i blant annet handelsspørsmål. OECD blir ofte omtalt som «rikmannsklubben», ettersom medlemslandene stort sett også er de rikeste landene i verden.

Okkupasjon

Det å ta et område i besittelse. Okkupasjon har flere betydninger. Militær okkupasjon i krig vil si en besettelse av en fiendtlig stats område. Militær okkupasjon kan også forekomme i fredstid som følge av en avtale, represalie eller av en annen grunn som ikke leder til krig. Okkupasjon av herreløst land anerkjennes i folkeretten som tilstrekkelig grunnlag for erverv av suverenitet over området.

Kilde: Store norske leksikon

Oligark - oligarki

Oligarki: fåmannsvelde. En oligark vil i Russland gjerne si den økonomiske eliten med noen få styrtrike. Ofte kan det være sterke relasjoner mellom oligarkfamiliene. Også de politiske toppene kan være del av "oligarkiet".

OPEC - Organisasjonen for petroleumeksporterende land

OPEC – Organization of Petroleum Exporting Countries
– Organisasjonen for petroleumeksporterende land (olje og gass). Dannet i 1960 i Bagdad av Irak, Iran, Kuwait, Saudi-Arabia og Venezuela: Opec har i dag 11 medlemsland: I tillegg til de fem finner vi: Qatar, De forente arabiske emirater, Algerie, Indonesia, Libya og Nigeria. Et hovedformål er å samarbeide om produksjonskvoter for å påvirke og stabilisere oljeprisen. Dermed er OPEC et viktig kartell i verdensøkonomien. Hovedsete i Wien. I 2007 sto OPEC-landene for om lag 42 % av den samlede produksjonen av olje i verden. Oljeministrene i OPEC-landene møtes fire gager per år.

Operasjon Dagsverk - av, med og for ungdom

"Operasjon Dagsverk er av med og for ungdom. Det var ungdom som startet Operasjon Dagsverk i 1964 og det er ungdom som driver Operasjon Dagsverk (OD) i dag. Det er ungdom som jobber inn pengene her i Norge og det er ungdom i sør som mottar midlene."OD-organisasjonen velger hvert år en partner som med sin erfaring og kompetanse gjerne bistår med gjennomføringen av prosjekter. Oftset vil disse være knyttet til utdanning.

• ODs Nettsted
   
• Tidligere HHD-numre knyttet til Operasjon Dagsverk: googlesøke: Operasjon dagsverk site:nupi.no/skole

Opprustning

Kraftig oppbygging eller utvikling av nye våpen.

Overnasjonal - mellomstatlig

Verdens stater samarbeider i en rekke internasjonale organisasjoner: Stater har da sett en nytte i å inngå en avtale seg imellom. Ofte er det så etablert en felles organisasjon med et eller flere organer
(råd, styre, forsamling, sekretariat…) som har ulike oppgaver både for organisasjonen og medlemslandene.

Et samarbeid mellom stater er overnasjonalt når et internasjonalt organ kan fatte bindende beslutninger for alle medlemsland, dvs. også for land som er uenige i en beslutning. Landene har da på forhånd delegert myndighet – avgitt suverenitet
 − til organisasjonen og organer der. Eksempelvis står EU-retten over medlemslandenes rett på saksfelter der medlemslandene på forhånd har bestemt det gjennom avtaler – de har da samtykket i å avgi suverenitet/myndighet til EU-organer. Beslutninger blir tatt ved hjelp av kvalifisert flertall.

I et mellomstatlig samarbeid binder beslutninger et medlemsland bare dersom dette landet har anerkjent beslutningen. I et mellomstatlig samarbeid vil det oftest være krav om enstemmighet, eller vedtak er mer for en anbefaling å regne.

Palestina

Geografisk er Palestina det området i Midtøsten som inneholder Israel og de okkuperte palestinske områdene Gaza og Vestbredden. 

Politisk er Palestina det palestinske selvstyrte området som består av Gaza og Vestbredden. 

Kilde: Store norske leksikon

Parisavtalen

Internasjonal avtale om klimapolitikk som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Paris 12. desember 2015 og signert av 175 land i april 2016. Avtalen har tre overordnede mål:

• Å begrense global oppvarming til «godt under» 2 grader (togradersmålet), men helst til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid.
• Å øke lands kapasitet til å tilpasse seg klimaendringene og samtidig oppnå en utvikling som fostrer klimarobusthet og lave utslipp.
• «Globale finansstrømmer» skal gjøres forenelige med lave klimagassutslipp og klimarobust utvikling.

1. juni 2017 kunngjorde president Donald Trump at han kommer til å trekke USA fra Parisavtalen, men ingen land kan trekke seg fra avtalen før den har vært i kraft i minst tre år, og det må da skje med ett års forvarsel. Dermed vil den tidligste datoen USA kan være ute av Parisavtalen være 4. november 2020.

Kilde: Store norske leksikon

Pengefondet - International Monetary Fund (IMF)

vil si Det internasjonale pengefondet, også kalt Pengefondet. Organisasjonen er formelt en del av FN-systemet, men fungerer i praksis temmelig løsrevet fra dette. I dag er den viktigste oppgaven å forebygge og være krisehjelper i forbindelse med internasjonale finanskriser. Å låne ut penger til land med store betalingsproblemer er en viktig del av virksomheten. Pengefondet har da stilt strenge krav til låntakerlandene og ofte fått kritikk for å stille for strenge krav.

Pentagon

Pentagon er bygningen til det amerikanske forsvarsdepartementer i Arlington, Virginia, like ved Washington D.C.

Navnet benyttes ofte som betegnelse på den øverste forsvarsledelsen i USA.

Kilde: Store norske leksikon

PLO

Den palestinske frigjøringsorganisasjon. En paraplyorganisasjon for den palestinske motstandsbevegelsen.

Ledet blant annet av Yassir Arafat (1969-2004). 

Kilde: Store norske leksikon

Populisme

(Ofte nedsettende) betegnelse på en ideologi, strategi eller kommunikasjonsform som appellerer til «folket», som motsetning til «eliten». Forbindes i Europa ofte med høyrepopulisme, men populistiske partier finnes i hele det politiske spekteret. Populister ønsker mer folkelig innflytelse i politiske avgjørelser, særlig gjennom folkeavstemninger.

Kilde: Store norske leksikon

Presedens

Når en tidligere avgjørelse i et spørsmål tjener som norm eller rettesnor i senere, liknende tilfelle, har avgjørelsen skapt presedens.

Vi kan tenke oss følgende: Befolkningen i et land blir utsatt for omfattende overgrep fra myndighetenes side. Konflikten kommer etter en tid på Sikkerhetsrådets bord. Noen medlemsland taler der for å stanse overgrepene ved å gå inn i landet med FN-styrker – altså sette prinsippet om ikke-innblanding til side. Et fast medlem av Sikkerhetsrådet er enig i at styresmaktene i overgrepslandet har gått altfor langt, men frykter at et ja til en FN-operasjon nå kan slå tilbake på det selv seinere. Også dette landet har nemlig mange indre problemer å hanskes med. Myndighetene er med andre ord redd for at et ja til FN-operasjon nå, seinere kan bli brukt til å sette deres rett til ikke-innblanding til side.

Propaganda

Bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.

Kilde: Store norske leksikon

Proteksjonisme

Statlige tiltak som forsøker å beskytte innenlandske tilbydere. Staten søker da å forskjellsbehandle (diskriminere) innen- og utenlandske tilbydere på innenlandsmarkedet. Utenlandske vil oppleve handelshindrende tiltak. 

Handelshindringene overfor utenlandske tilbydere kan være tollmessige – legge større tollavgifter på utenlandske varer og tjenester. De kan også være ikke-tollmessige – innføring av kvoter, strengere tekniske standarder eller antidumpingtiltak. Subsidiering (støtte) av egne selskaper eller bransjer er et annet eksempel på ikke-tollmessige handelshindringer. Det samme gjelder når en stat subsidierer eksport fra eget land.

Rapporter og statistikk

Siste FN-rapporter og noen andre
Alt oppdatert i april 2013

• Sentral FN-database som samler statistikk fra mange av under- og særorganisasjonene
• Verdensbanken har gitt fri adgang til viktige databanker
  som World Development Indicators...
• Verdensbanken: World Development Report 2013: Jobs
• UNDP Human Development Report 2013: The Rise of the South
   - en norsk kortversjon
• UNDP Human Development Report - flere årganger på norsk
   
• UNICEF: The State of the World’s Children 2013:  Children in an Urban World
• UNCTAD: World Investment Report 2012: Towards a new generation of investment policies
• FNs nettsted for tusenårsmålene – om hvorvidt tusenårsmålene nås. Blant annet med årlig rapport.
   
• Pengefondet (IMF) World Economic Outlook 2013
• UNEP: Global Environment Outlook - GEO5
• UNFPA: State of world population 2012:
   By Choice, not by Chance
• UNAIDS: Report on The Global Aids Epidemic
   (annethvert år)
• UNHCR: egne statistikksider
• World Water Development Report 2012 - Managing Water under Uncertainty and Risk
• Ytterligere statistikk: se RORG-samarbeidets ressurssider
  .
• CIAs World Factbook
• State Fragility Index - om demokrati vs autokrati
• Globalis
• Statistisk sentralbyrå

Regime

Styre, styresett eller styreform, men brukes ofte i negative sammenhenger, som for eksempel strengt eller hardt regime.

Kilde: Wikipedia

Republikk

En republikk er en stat hvor det formelle statsoverhodet ikke er en konge eller dronning, altså det motsatte av monarki.

Responsibility to protect

(På norsk "ansvar for å beskytte", ofte forkortet "RtoP" eller "R2P") En lære om statens og det internasjonale samfunnets ansvar for å beskytte sivilbefolkningen mot grove menneskerettighetskrenkelser.

Kilde: Store norske leksikon

Rettsstat

 En stat med klare grenser for hvordan de styrende kan styre. De kan ikke styre etter hva de måtte finne for godt til enhver tid. Noen kjennetegn vil ofte være:

•  Maktfordelingsprinsipp – statsmaktene (lovgivende, utøvende og dømmende) skal kunne kontrollere og balansere hverandre. Uavhengige domstoler
•  Likebehandling av individer og selskaper

•  Forutberegnelighet

  •  styring etter kjente lover og rettsregler
  •  nye lover skal ikke kunne ha tilbakevirkende kraft

•  Frihet fra vilkårlig maktbruk:

  •  Krav på framstilling for dommer ”straks” og
  •  Krav på rettssak ”innen rimelig tid”
•  Det vil ofte være et nært samband mellom rettsstat og demokrati (og demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet mm)

Revansjisme

Politisk holdning basert på hevnlyst. Kilde: Bokmålsordboka

Sanksjoner

Sanksjoner vil i internasjonal politikk si tvangstiltak eller straffetiltak mot et (eller flere) land som truer eller bryter freden eller internasjonale avtaler. Eventuelt et land hvis politikk som et annet land eller det internasjonale samfunnet sterkt misliker. Siktemålet er å få landet til å endre politikk og praksis. Tiltakene kan være unilateralt eller multilateralt bestemt. Vi skiller gjerne mellom forskjellige typer sanksjoner:

• diplomatiske sanksjoner er en mild form – hjemkalling eller utvisning av ambassadør, diplomater, kutte diplomatiske forbindelser osv.
• økonomiske sanksjoner kan være helt eller delvis eksport- og eller importforbud, for eksempel nekte eksport av olje eller bestemte våpen.
• Dersom tiltakene nevnt over ikke virker, kan FN ved Sikkerhetsrådet – etter forutgående vedtak der – gå inn for å bruke militære maktmidler.

I hvilken grad sanksjoner faktisk fører fram, er et av de mer omdiskuterte spørsmålene i internasjonal politikk. Kan det være at sanksjoner rammer feil grupper i et land, f.eks. fattige heller enn eliter, som har størst politisk innflytelse?

Schengen

Ordning for felles visum og forenkling av grensekontroller som omfatter 26 europeiske land. Dermed slipper man hovedsakelig passkontroll på reiser mellom Schengen-landene. Norge har vært med siden 2001. Irland og Storbritannia er blant de få EU-landene som står utenfor samarbeidet. Den første Schengen-avtalen ble inngått i 1985 og har sitt navn etter byen Schengen i Luxembourg, hvor grensene til Tyskland, Frankrike og Luxembourg møtes.

Kilde: Store norske leksikon

Sekterisk

–  begrepet har bakgrunn i ordet sekt og viser til noe som er sterkt forskjellig fra andre. Ofte vil det si religiøst eller etnisk forskjellig, men også ideologisk. Diskiminering og direkte hat kan være forbundet med sekterisk. 

Sekterisk vold har vi i seinere år blant annet sett utspille seg i Irak når ulike grupper innenfor islam har stått i åpen og voldelig konflikt med hverandre. Sjiaer og sunnier har der vært i væpnet kamp med hverandre. Sekterisk styre vil det være når en regjering i liten grad lytter til eller inkluderer andre etniske og religiøse grupper i styre og stell. Da diskriminerer den etter etniske og religiøse linjer.

Sekulær - verdslig

Sekulær er ikke-religiøs, noe som hører til verden (verdslig). Vi kan også snakke om en sekulær stat, en sekulær kultur eller et sekulært livssyn. I alle tilfellene handler det om at verdigrunnlaget til staten, i kulturen eller til et enkeltmenneske ikke er hentet direkte fra en religion. En sekulær stat er en verdsliggjort stat – en stat hvor statlige og religiøse institusjoner er atskilt, og hvor innbyggerne har religionsfrihet. Sekularisering vil si en prosess hvor religionens rolle blir mindre viktig i et samfunn – både for statens grunnlag og for enkeltmenneskene.

Separatist

Separatister er noen som tilhører en gruppe som krever selvstendighet for seg og sine.

Sikkerhetsrådet i FN

Sikkerhetsrådet i FN. 15 medlemsland har sete i FNs sikkerhetsråd. 5 er faste medlemmer (Russland, USA, Frankrike, Storbritannia og Kina), mens de andre 188 FN-landene (193 minus de 5 faste) skifter (etter en geografisk fordelingsnøkkel) på 10 ikke-faste seter. De 5 faste medlemmene har vetorett. Et forslag til vedtak må oppnå minst 9 av de 15 stemmene i rådet.

Hvis en av de fem legger ned veto mot et forslag som fremmes i Sikkerhetsrådet, blir det ikke fattet noe vedtak. Med andre ord: Selv om et forslag har fått 9 eller flere stemmer, kan et veto stanse forslaget. Vi ser også at forslag ikke bringes fram til avstemning dersom ett eller flere av de faste medlemmene har signalisert veto. Land kan også markere avstand til et forslag ved å avstå fra å stemme. Alle medlemsstater plikter å rette seg etter vedtak i Sikkerhetsrådet, jf. overnasjonal .

Sionisme

Sionisme er opprinnelig betegnelsen på det jødiske folkets ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel. Navnet er avledet av Sion (Zion), en av de jødiske betegnelsene på Tempelhøyden og byen Jerusalem.

Kilde: Store norske leksikon

Sjiaislam

Sjiaislam er en trosretning innenfor islam. Omkring 15 prosent av verdens muslimer tilhører sjiaislam, som da er den nest største trosretningen. Den andre hovedretningen er sunniislam. Hovedforskjellen mellom de to er knyttet til sjiaenes imamlære og imamkult. Det betyr at de to trosretningene er ulike når det gjelder lære og praksis. 
Sjiamuslimene er i flertall i fire land: Iran, Irak, Aserbajdsjan og Bahrain. Både India og Pakistan har et betydelig antall sjiamuslimer, rundt 20 prosent. Disse seks landene omfatter til sammen 80 prosent av verdens sjiabefolkning. 

Kilde: Store norske leksikon

Spaltbart materiale

Spaltbart eller fissilt materiale er materiale som har de egenskaper som kreves for å opprettholde en nukleær kjedereaksjon. Materialet har altså atomkjerner som kan spaltes i en fisjonsprosess, og kan f.eks. være uran-235 og -233, eller plutonium-239 og -241. Spaltbart materiale er materiale som kan brukes som kjernebrensel eller i kjernevåpen.

Kilde: Wikipedia

Spuriøs

Sammenheng som framstår som et årsak–virkning-forhold, men ikke er det. Ved en spuriøs sammenheng er det en bakenforliggende variabel er årsaken til sammenhengen.

Kilde: Store norske leksikon

Statsdumaen

Statsdumaen er fra 1993 det lavere kammeret i den russiske nasjonalforsamlingen. Det øvre kammeret kalles Føderasjonsrådet. Statsdumaen, som er det viktigste kammeret, har 450 medlemmer som velges i allmenne, direkte valg for en periode på fire år. Selve valgordningen har det vært gjort om på ved flere anledninger siden.

Kilde: Store norske leksikon

Stormakt

Land med særlig stor verdenspolitisk innflytelse, for eksempel (i begynnelsen av 21. århundre) USA, Kina eller Russland.

Kilde: Store norske leksikon

Sunniislam

Sunniislam er den største trosretning innenfor islam og omfatter omkring 85 prosent av alle muslimer. Den andre hovedretningen er sjiaislam. Sunnimuslimene ser seg som forvaltere av profetens autentiske tradisjon. De fire største landene med sunniflertall er Egypt, Indonesia, Bangladesh og Pakistan, men også Saudi-Arabia er en sunnimuslimsk makt med stor betydning.

Kilde: Store norske leksikon

Suppleringsvalg

Valg for å utfylle ledighet som er oppstått i folkerepresentasjonen før mandattiden er ute. For eksempel fordi representanten har mistet livet, trekker seg eller av andre grunner ikke kan fortsette. 

Suverenitetsprinsippet

Suverenitetsprinsippet betyr at alle stater er suverene (uavhengige), skal bestemme fritt over seg selv, og ikke bli styrt av andre mot sin vilje. Det eneste organet i verden som har lov til å gjøre unntak fra suverenitetsprinsippet er FNs sikkerhetsråd.

Kilde: FN-sambandet

Synkretisme

Synkretisme er «sammenblanding av religioner». Begrepet brukes om religioner i stort omfang opptar elementer fra en eller flere andre religioner.

Taliban

I 1994 så en ny gruppe dagens lys i Afghanistan – Taliban (betyr de som studerer Koranen, sunni). Mange av grunnleggerne hadde vært afghanske flyktninger i Pakistan. Bak den nye gruppen sto en mulla (prest) i Kandahar, Mohammed Omar Akhund, bedre kjent som mulla Omar. Det kaoset og den volden som herjet landet på denne tiden, ga grobunn for en muslimsk fundamentalisme (Taliban) som i begynnelsen var populær i befolkningen fordi fundamentalistene gjorde slutt på stridighetene i landet.

Taliban satt med regjeringsmakten i Afghanistan til oktober 2001. Da ble de drevet ut av regjeringskontorene av USA (jf 11.09) etter at de nektet å utlevere Al-Qaida-lederen Osama bin-Laden til USA. Siden den tid har Taliban ligget i strid med de nye myndighetene i Kabul og deres internasjonale støttespillere.

Det er særlig blant pasjtuner at Taliban har stor oppslutning, og pasjtunere bor det mange av også i de (nærmest selvstyrte) delene av Pakistan som grenser opp til Afghanistan. Fra ca 2007 opererer Taliban mer og mer på begge sider av grensen.

Tendens

Tilbøyelighet, retning som noe(n) heller eller strever mot. Kilde: Bokmålsordboka

Terrorisme

Definisjonene på terrorisme er mange og til dels sprikende. En kjerne vil likevel inneholde at terrorisme ...

•  er bruk av voldelige midler og metoder som er illegitime (kriminelle)
•  uavhengig av om de langsiktige målene eller saken er legitim eller ikke
•  er et ønske om å oppnå politisk innflytelse og endringer, altså oppnå en effekt
•  ofte har sakesløse sivile som direkte mål for sine handlinger
•  ønsker å skape frykt gjennom bruk av hensynsløs vold eller trussel om slik bruk

Terrorplott

Betegnelse på både avvergete og gjennomførte terrorangrep. FFI skiller også mellom vel-dokumenterte terrorplott der det er solid informasjon om at en aksjon skulle skje, og vage terrorplott der informasjonen er mer usikker. Bare veldokumenterte plott inngår i statistikken over terrortrendene

Terskelstat

Stat som kan lage atomvåpen på kort varsel, men som har avstått fra det.

Tilbakekoblingsmekanisme

Tilbakekoblingsmekanismer er en slags dominoeffekter der naturlige eller menneskeskapte klimaendringer har konsekvenser som igjen påvirker klimaet. De kan enten forsterke eller bremse effekten av en fysisk påvirkning.

Et eksempel er dannelse eller smelting av snø- og isflater. Is reflekterer det meste av solstrålingen. Smelter isen, blir et større område isfritt. Dermed vil mer solstråling kunne absorberes, noe som gir høyere temperatur. Høyere temperatur fører til at mer is smelter. Denne tilbakekoblingen er altså forsterkende.

Andre eksempler er endring i havets sirkulasjon (både dempende og forsterkende), vegetasjonsforandringer (både dempende og forsterkende) og frigjøring av klimagasser fra havet og biosfæren (forsterkende).

Kilde: Store norske leksikon

Tinn

Tinn er et grunnstoff og mykt metall. Det brukes blant annet i legeringer og for å forhindre rust. Den eneste tinnmalmen av betydning kalles kassiteritt.

Tostatsløsning (Palestina)

Betegnelse på en foreslått løsning av Palestina-spørsmålet som går ut på at det etableres to selvstendige stater – én jødisk (Israel) og én arabisk (Palestina) – innenfor det tidligere britiske mandatområdet Palestina, som eksisterte før 1948. Utgangspunktet er tanken om to stater for to folk – områdets opprinnelige befolkning – side ved side.

Kilde: Store norske leksikon

Totalitarisme

Et totalitært regime er et politisk system hvor hvor myndighetene i prinsippet kontrollerer all aktivitet i samfunnet, selv den som foregår i familien. Det finnes altså ingen legitim privatsfære. Det motsatte av totalitarisme, det vil si fullt fravær av styring og statsmakt, er anarkisme.

Kilde: Store norske leksikon

Totalitært diktatur

Totalitarisme er en betegnelse på politiske systemer hvor myndighetene i prinsippet kontrollerer all aktivitet i samfunnet.

Diktatur er en styreform som karakteriseres ved ekstrem grad av maktkonsentrasjon hos den eller de styrende og svært liten grad av frihet for de menige borgere.

Dersom et diktatorisk styre fører til nesten total frihetsopphevelse, slik at borgerne ikke engang kan tro og mene hva de vil, taler man om et totalitært diktatur.

Kilde: Store norske leksikon

Transnasjonalt selskap

Transnasjonalt selskap (også kalt flernasjonalt eller multinasjonalt selskap) er et selskap som driver produksjon/salg av varer/tjenester i flere land. De er organisert med et hovedselskap (morselskap, oftest i industriland, men etter hvert også i flere land i sør) og med datterselskap i ett eller flere andre land. I kraft av sin størrelse og handlefrihet er de transnasjonale selskapene svært viktige aktører i internasjonal politikk.

Trumandoktrinen

Betegnelse på retningslinjene for USAs utenrikspolitikk som president Harry S. Truman la fram i en erklæring 12. mars 1947. Truman slo fast at USA skulle støtte alle frie nasjoner som prøvde å motstå undertrykkelse fra så vel minoriteter i landet som utenlandske krefter. Truman så dermed for seg USA i rollen som «verdenspoliti». Hensikten var å motvirke kommunistiskinnflytelse.

Kilde: Store norske leksikon

Uformell sektor

Det er en del av arbeidsmarkedet som sammenliknet med formell sektor ofte er kjennetegnet av færre rettigheter, færre virksomme lovreguleringer og skatter, lavere produktivitet, lavere fagorganisering, lavere lønninger og større sårbarhet for arbeidstakerne samt  beinharde arbeidsforhold. Det dreier seg ofte om gatehandlere, småskala bønder eller folk i andre mindre virksomheter som verksteder og restaurant, og den omfatter oftest folk i utviklingsland.I tillegg er det ofte vanskelig å måle sektoren i statistikk.

Unilateral - unilateralisme

Unilateralisme er en generell utenrikspolitisk tilnærming der et land forholder seg nokså fritt eller egenrådig til internasjonale regler og i internasjonalt samarbeid.

Unipolar

I et unipolart internasjonalt system av stater dominerer én stat - en supermakt - de andre statene. Maktforholdet mellom statene er især i perioden 2000-2004 (første perioden til president George W. Bush) blitt betegnet som unipolart og da med USA ved spakene.

Unntakstilstand

Unntakstilstand er en rettslig tilstand hvor alminnelige lover midlertidig er satt ut av kraft.

Unntakstilstand innebærer at myndighetene, ofte også militære myndigheter, får fullmakt til å treffe tiltak som ellers ligger utenfor gjeldende regler, f.eks. begrense ytrings- og forsamlingsfrihet osv.

Urbanisering

Urbanisering vil si en prosess der befolkningen i et land flytter fra landsbygda og inn til byer (urbane strøk). Prosessen henger nært sammen med industrialisering. Fra 2006 bor mer enn halvparten av menneskeheten i byer.

Våpenkappløp

En prosess der to stater konkurrerer i utvikling og oppbygging av våpen.

Våpenkontroll

Tiltak for å stanse opprustning eller våpenkappløp, for eksempel avtaler mellom to parter om å begrense hvor mange våpen av en bestemt type det er lov til å utplassere.

Verdikjede

Stadiene i prosessen fra råvare/anskaffelse via bearbeiding og markedsføring til salg som fører til verdiskaping

Verifikasjon (I atomvåpensammenheng)

Å kontrollere at forpliktelser etterleves. 

Vestbredden

Vestbredden er det landområdet som utgjør størsteparten av det palestinske selvstyreområdet, og som vil danne kjernen i en fremtidig palestinsk stat.

I nord, sør og vest er Vestbredden avgrenset av Israel, mot øst av Jordan.

I 2005 var det ca. 145 israelske bosettinger på Vestbredden, og disse er underlagt israelsk lov og er atskilt fra de palestinske områdene, både gjennom egne veinett og israelske murer og gjerder. 

Kilde: Store norske leksikon