Toppkarakter til NUPIs EU-prosjekt

For første gang har et lag av NUPI-forskere ledet et forskningsprosjekt finansiert av midler fra EU-kommisjonens Horisont 2020, verdens største forskningsprogram.

Hovedmålet med prosjektet, som har hatt forkortelsen EUNPACK, har vært å pakke ut EUs kriseresponsmekanismer og gi ny innsikt i hvordan de har blitt mottatt og oppfattet på bakken. På den måten ville forskerne bidra til at EUs tilnærming skulle bli både mer effektiv og konfliktsensitiv, altså bedre rettet mot lokale behov.

Deltakerne i prosjektet er blant verdens fremste eksperter på fred- og konfliktstudier og EU-studier, og kommer fra universiteter, forskningsinstitutter og tenketanker fra Storbritannia, Tyskland, Belgia, Slovakia, Italia, Serbia, Kosovo, Ukraina, Mali og Irak.

Seks land, tre kontinenter

Forskerne har hatt følgende kriser og konflikter i sitt søkelys: Afghanistan, Mali, Irak, Libya, Kosovo og Ukraina. Dette er land som alle opplever store utfordringer, og et mylder av aktører, inkludert EU, er på bakken for å løse dem. Til tross for denne innsatsen har flere av landene stått overfor store sivile tap i nyere tid.

Les også:

• Mørke skyer over Mali

I tillegg til å være krevende, er omgivelsene EU opererer i også svært forskjellige: fra en tidligere regional krigssone med vedvarende uløste konfliktårsaker (Kosovo og Serbia) til en ny regional krigssone som har oppstått i kjølvannet av en internasjonal intervensjon (Nord Afrika og Sahel).

Det å finne en strømlinjet, integrert tilnærming til kriserespons har dermed ikke vært en enkel oppgave for EU. Prosjektet har derfor forsøkt å kaste lys over årsakene til at en tung, internasjonal aktør som EU ikke har oppnådd mer i sine forsøk på å løse eksterne kriser.

Flere svakheter ved EUs kriserespons

For å se nærmere på dette gjennomførte forskningsteamet blant annet mer enn 1300 intervju med mennesker som var direkte påvirket av konfliktene, i tillegg til beslutningstakere i Brussel.

På grunnlag av dette har forskerne pekt på flere interessante funn om hvilke lokale innvirkninger EUs kriserespons har hatt i områdene hvor disse har funnet sted, og hvordan unionen kan forbedre sine responsmekanismer.

Et av hovedfunnene er at mens EU er tungt engasjert og har en omfattende tilnærming til kriser gjennom hele krisesyklusen, mangler EU konfliktsensitivitet i form av dyptgående kunnskap om hovedårsakene til konfliktene i områda de engasjerer seg i. Se her for et sammendrag av funnene.

Basert på dette har EUNPACK utviklet fem utvalgte policyanbefalinger for å gjøre EUs tilnærming mer effektiv og konfliktsensitiv. Bedre lokal forankring, mer langsiktig tenkning, og større fokus på statsbygging og mindre fokus på militære virkemiddel, er noen av stikkordene her.  

• Les om EUNPACKS sluttkonferanse i Brussel her.

Svært gode tilbakemeldinger

Dommen til evalueringskomiteen nedsatt av EU-kommisjonen er klar og tydelig – prosjektet har levert svært gode resultater som potensielt kan få stor betydning utformingen av EUs kriserespons. Videre skriver de at forskningsfunnene er politisk nøytrale og evidensbaserte, og at de er svært relevante for utviklingen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Evaluererne påpeker også i sin vurdering at prosjektets publikasjoner og presentasjoner på en rekke internasjonale konferanser kan få stor påvirkning, både på den akademiske og politiske debatten, i årevis fremover. I tillegg mener de at forskningsteamet har bidratt betydelig til utviklingen av kritiske fredsbyggingskonsepter, samt en innovativ, konfliktsensitiv tilnærming til kriserespons.

Les også:

• Fem paradoks EU må adressere for å reagere effektivt på kriser utenfor grensene
• EU i Midtøsten – hvordan forhindre terrorisme og voldelig ekstremisme?
• Podcast med Ivan Krastev: Kan EU takle de store utfordringene som kommer?

Verdifulle innblikk i kriseområder

EUNPACK får også skryt for å ha nådd ut til både lokale og internasjonale aktører med sine funn, som politikere, diplomater og annet personell på bakken, samt de menneskene som blir direkte påvirket av krisene og konfliktene som har vært i fokus.

Det understrekes at feltarbeidet i Afghanistan, Mali, Irak, Libya, Kosovo, Serbia og Ukraina har bidratt til verdifulle innblikk i kriseområder på tre kontinenter.

Forhåpentligvis vil denne innsikten føre til at EU og andre aktørers kriserespons blir mer konfliktsensitiv.

NUPI gratulerer!

For mer informasjon om NUPIs forsking på Europa og EU, se NUPIs Senter for Europastudier.