Natasja Rupesinghe
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Natasja Rupesinghe var forsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling frem til 2023. Hun var samtidig doktorgradsstipendiat ved Nuffield College, University of Oxford der hun var tilknyttet T. E. Lawrence Program on the study of conflict.
Rupesinghe var tidligere også tilknyttet Training for Peace programmet ved NUPI.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreAssessing the Effectiveness of the United Nations Mission in Mali (MINUSMA)
Fram til 2016 klarte MINUSMA å styrke stabiliteten i det nordlige Mali, reduserte antall sivile drept i konflikten, og tillot et stort antall fordrevne å vende hjem. MINUSMA bistod også fredsprosessen som kulminerte i Alger-avtalen fra 2015. Mange av disse prestasjonene står fortsatt. Siden 2016 har imidlertid MINUSMAs effektivitet når det gjelder stabilisering og beskyttelse av sivile redusert. I nord har de undertegnende partene gjort sakte fremskritt i implementeringen av Alger-avtalen og 2018-pakten for fred. I tillegg har det sentrale Mali destabilisert betydelig, ettersom jihadistiske aktiviteter har skapt en ond sirkel av interkommunal vold som har nådd enestående nivåer. MINUSMA har bare fått mandat til å hjelpe den maliske regjeringen med å håndtere situasjonen siden juni 2018. Som en av de største flerdimensjonale fredsbevarende operasjonene – for tiden inkludert nesten 13 000 soldater og 1 800 politifolk fra 57 bidragende land, og nesten 750 sivile – har MINUSMA fått betydelige ressurser og et usedvanlig ambisiøst mandat. Imidlertid befinner misjonen seg ved et veiskille. Det trenger tid for å lykkes, men dette er verdifull tid Mali ikke har. Sivile har blitt utsatt for økende angrep, og spesielt USA mister interessen for å støtte en kostbar FN-fredsoperasjon som ikke er i stand til å levere raske resultater. Denne rapporten vurderer i hvilken grad det er samsvar mellom misjonens ressurser og dets mandat. Den foretar også en vurdering av de tilgjengelige alternativene for misjonen for å øke effektiviteten i møte med ekstremt utfordrende omstendigheter.
Assessing the Effectiveness of the African Union Mission in Somalia (AMISOM)
Denne rapporten vurderer i hvilken grad den afrikanske unions fredsoperasjon i Somalia (AMISOM) har oppnådd sine nåværende strategiske mål og hvilken innvirkning, om noen, misjonen har hatt på en bredere politisk og sikkerhetsmessig dynamikk i Somalia.
The Sahel’s jihadists don’t all govern alike: context matters
Jihadistiske opprørsgrupper i Sahel-regionen skiller seg fra hverandre i måten de styrer på i områdene de kontrollerer. Det er også betydelig variasjon i hvordan underfaksjoner innen samme gruppe styrer lokalt. Jihadister følger ikke strenge ideologiske maler og bruker ikke bare vold for å innføre deres styresett. De tilpasser seg kontinuerlig til den interne politiske dynamikken for makt, samt til eksternt press fra statlige- og ikke-statlige aktører. Måten de styrer på påvirkes også av lokal politikk, sosiale skillelinjer, og konflikt.
Understanding Ad-Hoc Security Intitiatives in Africa
Denne policy brief-en undersøker fremveksten av ‘ad-hoc security initatives’ (ASIs) som en etablert mekanisme for kollektiv sikkerhet. ASIs’ formål er å eliminere trusler fra ikke-statlige væpnede grupper, og fungere på tvers av grensene til de deltakende landene for å muliggjøre oppsporing av slike grupper. ASIs har vokst frem fordi de eksisterende mekanismene i den afrikanske freds- og sikkerhetsarkitekturen (African Peace and Security Architecture/APSA) ikke var spesifikke eller responsive nok til å møte dette behovet. Regional Cooperation Initiative for the Elimination of the Lord’s Resistance Army, Multinational Joint Task Force, og G5 Sahel kan alle kategoriseres som ASIs.
Korleis styrer jihadistiske opprørarar?
Jihadistiske opprørarar blir ofte framstilte som «islamske terroristar», som oppnår måla sine ved å bruke brutal makt mot sivilbefolkninga. Men er dette biletet eigentleg dekkjande for korleis slike grupper styrer territorium og befolkningar? Det ser vi nærare på i dette seminaret.
Reviewing Jihadist Governance in the Sahel
Hvordan jihadistiske opprørere i Sahel styrer blir sjelden studert i den akademiske litteraturen. De har ofte blitt fremstilt som ‘islamske terrorister’, som oppnår sine mål ved å bruke brutal makt mot sivilbefolkningen og som finansierer sine aktiviteter gjennom kriminelle nettverk. Nyere forskning viser imidlertid et annet bilde. Jihadistiske opprørere, som andre opprørsgrupper, bruker ofte en rekke strategier for å styre territorium og befolkninger. Måten slike grupper styrer på skiller seg ikke bare mellom land, men også innad i land innenfor samme gruppe. Dette workingpaperet gjennomgår eksisterende litteratur om jihadistisk styring i Vest Afrika, med vekt på Sahel regionen. I dette workingpaperet starter vi med å avklare nøkkelbegreper og definisjoner. Dernest gir vi en kort oversikt over islam og politikk i Sahel, kontekstualiserer fremveksten av Salafist-jihadisme og gir eksempler på historiske tilfeller av jihadistisk styring. Så presenterer vi en kort oversikt over litteratur og syntetiserer eksisterende forskning om jihadistisk opprørsstyring i Sahel. Videre undersøker vi noen kjente eksempler på jihadistisk styring i Nord-Mali, Nigeria og Liptako-Gourma-regionen (som dekker områder av Mali, Burkina Faso og Niger). Vi avslutter med å oppsummere våre funn og diskutere implikasjonene for studier om borgerkrig og opprørsgrupper, samt forslag for videre forskning.
Jihadistisk styring i Sahel (JIGOV-Sahel)
Dette prosjektet handler om jihadistisk styre i Sahel-regionen i Vest-Afrika....
Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in Mali
Until 2016 MINUSMA managed to strengthen stability in northern Mali, decreasing the number of civilians killed in the conflict, and allowing large numbers of displaced persons to return home. MINUSMA also assisted the peace process, culminating in the 2015 Algiers Agreement. Many of these achievements are still standing. However, since 2016 MINUSMA’s effectiveness in terms of stabilisation and the protection of civilians has decreased. In the North, the signatory parties have been making slow progress in the implementation of the Algiers Agreement and the 2018 Pact for Peace. In addition, central Mali has destabilised significantly, as Jihadist activities have stoked a vicious cycle of inter-communal violence that has reached unprecedented levels. MINUSMA has only been mandated to help the Malian government address the situation since June 2018. As one of the largest multidimensional peacekeeping operations – currently including nearly 13,000 soldiers and 1,800 police officers from 57 contributing countries, and almost 750 civilians – MINUSMA has been provided with significant resources and an extraordinarily ambitious mandate. However, the Mission finds itself at a crossroads. It needs time to succeed, but this is valuable time Mali does not have. Civilians have come under increasing attack, and the US, in particular, is losing interest in supporting a costly UN peace operation that is not able to deliver quick results. This report considers the degree to which there is an alignment between the mission’s resources and its mandate. It also makes an assessment of the options available to the Mission to increase its effectiveness in the face of extremely challenging circumstances.