Hopp til innhold

Operasjon Dagsverk 2009: Funksjonshemmet, men ikke ubrukelig!

I det sørlige Afrika får ni av ti funksjonshemmete aldri gå på skole. Operasjon Dagsverk 2009 har som mål å hjelpe unge funksjonshemmete til å få utdanning − og dermed kunne ta kontroll over eget liv og framtid.

Personer

Marthe Nøklebye Dehli
er presseansvarlig for Operasjon Dagsverk.
  • Hvem samarbeider OD med i årets aksjon?
  • Hvorfor er funksjonshemmete blinket ut for OD 2009?
  • Hvordan og hvor skal OD-midler komme til hjelp?

Det finnes internasjonale konvensjoner (avtaler) som slår fast at funksjonshemmete har samme rettigheter som alle andre. Hver dag skjer det likevel alvorlige overgrep mot denne gruppen mennesker. De blir tråkket på, tiet i hjel, gjemt bort og skjult fra omverdenen. Verken skoler,studiesteder, arbeidsplasser eller det offentlige rom er godt nok tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Av alle verdens barn og unge regner FN med at 77 millioner ikke går på skole; mange av dem får aldri muligheten fordi de er funksjonshemmet.

Operasjon Dagsverk 2009

På Elevtinget i mars i år valgte norske skoleelever at de under Operasjon Dagsverk vil jobbe for funksjonshemmet ungdom i Malawi, Mosambik, Sør-Afrika og Uganda (se kart) og deres rett til utdanning. På OD-dagen i år, den 29. oktober, vil nærmere 120 000 skoleelever jobbe til inntekt for en gruppe som ofte blir gjemt bort, tiet i hjel, undertrykt og diskriminert. Operasjon Dagsverk samarbeider med Atlas-Alliansen om prosjektene.

Synliggjort - motivasjon

I mange deler av verden er det stor skam knyttet til det å få barn med nedsatt funksjonsevne. I årets OD-film møter vi blant andre tvillingbrødrene Joakim og Amon. Joakim er blind, broren er døvblind. For fire år siden giftet faren segpå nytt, og guttenes nye stemor fant dem innelåst i en mørk kjeller. Der hadde de tilbrakt mesteparten av livet, ute av syne for nabolaget. Nå går de på skole begge to, og de har plikter hjemme på lik linje med alle andre ungdommer.
– Hvis jeg ikke lærer blindeskrift, kan jeg ikke bli president. Eller lærer… Uten blindeskrift kan jeg jo ikke bli til noe, siden jeg er blind, sier Joakim.
– Folk jeg møter, skjønner ikke hvorfor jeg vil ta meg av disse barna, forteller stemoren Esther.
– Hvorfor slite deg ut?, sier de. Hvorfor ikke bare la dem dø? De vil jo aldri kunne bidra hjemme eller få jobb. Helt ubrukelige!
Dessverre er ikke Amon og Joakims historie unik. Mange steder er det vanlig at funksjonshemmet ungdom opp-lever utestenging og kidnapping, i verste fall også drap. Derfor finnes det foreldre som gjemmer bort barna sine, ofte med det de mener er barnas eget beste i tankene.

Motivasjon

Ni av ti funksjonshemmete i det sørlige Afrika får aldri gå på skole. De som begynner på en utdanning, avbryter den ofte tidlig. Fordi de blir utsatt for mobbing fra både medelever og lærere, fordi de er hiv-positive, eller som følge av tidlig graviditet. Årets inntekter skal blant annet gå til holdningskampanjer som skal motivere funksjonshemmet ungdom og familiene deres til å ta utdanning. Utdanning kan ingen ta fra deg, enten du er funksjonshemmet eller ikke. En utdanning er noe du har med deg livet ut.

Den onde sirkelen − Afrika

FN regner med at rundt ti prosent  av verdens befolkning lever med funksjonsnedsettelse, av noen omtalt som verdens største minoritet. Det tilsvarer 600−700 millioner mennesker. Av disse bor 8 av 10 i utviklingsland. Verdensbanken regner med at ca 20 % av verdens fattigste er funksjonshemmet, og ifølge UNICEF er om lag 30 % av verdens gatebarn funksjonshemmete. Hvorfor er det slik?

I det sørlige Afrika er meslinger, hjernehinnebetennelse og malaria sykdommer som kan føre til funksjonsnedsettelser. Daglig dør 500 barn som følge av meslinger, og de som overlever, kan få ettervirkninger som blindhet og hjerneskader. Verden over dør 900 000 hvert år av malaria. Mulige konsekvenser for dem som overlever, er tap av syn eller hørsel.

Polio, lepra og elveblindhet er sykdommer som kan forebygges og behandles, men ubehandlet kan også de føre til funksjonshemninger eller død. Daglig fører dårlig ernæring, sykdommer, fødselsskader, skadelige miljøkonsekvenser, naturkatastrofer, trafikk- og arbeidsulykker og voldelige konflikter til funksjonshemninger blant mennesker i Afrika sør for Sahara.

Fattigdom er en opplagt årsak til manglende tilgang på medisiner, forebyggende vaksiner og legehjelp. Dermed får sykdommer som lett kunne vært behandlet med enkle midler, fritt spillerom, og det kan gi konsekvenser som for eksempel en funksjonshemning. Dårlig kosthold og feilernæring gjør at barn og unge i utviklingsland er mer mottakelige for farlige sykdommer.

– Hvert år dør minst 9 millioner barn under 5 år – over 1000 barn hver time. Mer enn halvparten av disse dødsfallene er forårsaket av sykdommer som kan behandles med trygge medisiner beregnet på barn, så som lungebetennelse, diare, alvorlige infeksjoner hos nyfødte, malaria og hiv/aids, skriver Kirsten Myhr. Selv om detfinnes egne medisiner laget for barn, koster disse ofte to eller tre ganger mer enn medisin beregnet for voksne.

En lokal OD-komite

Foto: of.no

Dersom du er funksjonshemmet, er det vanskeligere å få utdanning som du har lovfestet rett til; det er vanskeligere å få jobb, og det blir enda vanskeligere å komme seg ut av fattigdommen. Med andre ord er man inne i en ond sirkel der fattigdom fører til funksjonsnedsettelser, og funksjons-nedsettelser fører til fattigdom.

Vi vet også at det å ha en funksjonshemning i utviklingsland fører til økt fattigdom. Dette er fordi funksjonshemmete er ekskludert fra de verktøyene folk flest bruker for å kjempe seg ut av fattigdom. I Sør-Afrika er gjennomsnittlig arbeidsledighet i befolkningen 24 %. Blant funksjonshemmete er 75 % uten arbeid. Et funksjonshemmet familiemedlem medfører ofte ekstrakostnader for fattige familier. Rullestoler og andre hjelpemidler koster penger, det samme gjør medisiner og legebehandling.

En verden i endring

Men det skjer endringer i verden. De siste 40 årene har funksjonshemmetes krav om å bli inkludert i samfunnet blitt et spørsmål om menneskerettigheter. Tidligere fokuserte man mer på behandlingstiltak; i dag handler arbeidet mer om å bli inkludert i samfunnet. FN har vedtatt en konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som blant annet legger vekt på at stater må inkludere funksjonshemmete i sine nasjonale lovverk. Formålet med konvensjonen er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne de samme muligheter som alle andre til å realisere sine menneskerettigheter, og bygge ned hindringer som mennesker i denne gruppen opplever.

Foreløpig har 143 av FNs medlemsstater skrevet under konvensjonen, og Norge er blant dem. Våren 2010 kommer regjeringen til å be om Stortingets samtykke til å ratifisere den (endelig godkjenne). Årets prosjektland er unge demokratier, og de har lovfestet rett til utdanning for funksjonshemmete, men få vet at denne retten finnes. I praksis har du imidlertid ingen rettigheter hvis du ikke vet om dem.

Det er nemlig ingen selvfølge for blinde å få tilgang på lovtekster skrevet med punktskrift (blindeskrift), eller for svaksynte å få tak i lovtekster med ekstra stor skriftstørrelse. Siden det er vanskelig for funksjonshemmet ungdom å få utdanningen de har krav på, er det ingen selvfølge at alle kan lese. Derfor vil årets prosjekt bruke deler av OD-pengene til å få lover og regler oversatt til punktskrift.

I tillegg til å gjøre lovverket lettere tilgjengelig, vil OD09 arrangere arbeidsseminar om menneskerettigheter og ledelse, samt rettighetsopplæring for foreldre, lokale ledere og ansatte i skoleverket. Det er viktig å få med lokalsamfunnene i arbeidet med å inkludere funksjonshemmete; lokalsamfunnet må skjønne at funksjonshemmete også kan være en ressurs – at verden må tilrettelegges for dem også.

«Tror du det er min skyld at du er blind?»

I årets OD-film møter vi også Florence. Hun er en av de funksjonshemmete som har klart å fullføre en utdanning. I dag bor hun alene i et hus utenfor Ugandas hovedstad Kampala.
– De sa at jeg aldri ville bli til noe, aldri ville kunne ta noen utdanning, sier hun.
– Da jeg bodde med stemora mi – jeg var vel blitt ti år gammel – måtte jeg gjøre alt arbeidet selv om jeg var et barn. Trøtt og sliten etter jobbingen, måtte jeg lage mat.

Florence forteller at stemoren var alt annet enn hyggelig;
– «Tror du at det er min skyld at du er blind, kanskje? Eller at mora di forlot deg? Du må jobbe som et esel samme hvor blind du er,» brukte hun å si.
– Hun sa også at hun skulle stikke ut de dårlige øynene mine med en pinne.

Bilde av funksjonshemmet

Det er utrolig hva en funksjonshemmet kan klare.

Foto: od.no

Gikk sin egen vei

Til tross for en vanskelig oppvekst er Florence i dag utdannet advokat.

– Fra jeg var seks år pleide jeg å si at jeg ville bli advokat. Selv om jeg ikke skjønte betydningen av ordet, sier hun. Faren mente at Florence burde gå for en kort, lett utdanning, og satse på en karriere som lærer. Florence hadde andre ambisjoner og søkte seg inn på jusstudiet.
– Jeg ville ha angret hvis jeg ikke hadde valgt jus, smiler hun.

Større drømmer

Florence har fortsatt ambisjoner.
– Jeg har så mange drømmer, sier hun.
– Men først og fremst ønsker jeg meg en endring i vårt land, nemlig at rettighetene til folk med redusert funksjonsevne respekteres. Det er min drøm.(…)

Det kan virke håpløst å tilrettelegge verden for funksjonshemmete. Verdenssamfunnet har mange skritt å gå før det er godt for alle. Finnes det egentlig håp? Er det noe poeng? Svaret er et høyt, tydelig og rungende «Ja, det finnes håp!».

Det finnes håp!

Norske skoleelever har sett urettferdigheten i verden, og de har valgt å ta opp kampen mot den. 120 000 norske ungdommer kommer til å jobbe på OD-dagen for en sak de mener det er verdt å kjempe for. De gir én dag for å sikre ungdoms rett til utdanning i sør. Med fokus på skolegang, selvtillit, møteplasser og jobb skal funksjonshemmet ungdom få en lettere hverdag.

Som ungdommer er vi ikke bare morgendagens ledere, vi er en del av nåtiden, og det er nå vi har mulighet til å gjøre en forskjell. Ungdom er ungdom uansett, og funksjonshemmete er også ressurser i samfunnet. Verden må derfor tilrettelegges for dem også. Afrika har flere diamanter å by på: Operasjon Dagsverk vil gi alle – med eller uten funksjonshemning – muligheten til å skinne like klart.

Hvem er Atlas-Alliansen?

Atlas-Alliansen består av 18 organisasjoner av og for funksjonshemmete i Norge, og de har drevet med internasjonalt bistandsarbeid i 30 år. De jobber for å bedre funksjonshemmetes levekår i fattige land, og for å bekjempe tuberkulose.

Operasjon Dagsverk samarbeidet også med Atlas-Alliansen i 1998, og siden den gang har 2400 ungdommer med funksjonsnedsettelser i Malawi, Zanzibar, Tanzania og Uganda fått en ny og bedre hverdag. Av organisasjonene i Atlas-Alliansen samarbeider OD med Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmete og Stiftelsen Signo.

Temaer

  • Utviklingspolitikk
  • Afrika
  • Menneskerettigheter

Personer

Marthe Nøklebye Dehli
er presseansvarlig for Operasjon Dagsverk.