Hopp til innhold
HHD12_8FrontBefolkning

Dette paret aleine?

Tegning: politicalcartoons.com

2011: Verden passerte 7 milliarder

Den 31. oktober 2011 passerte vi 7 milliarder mennesker på jorda. Verdensborger nummer 7 mrd. ble symbolsk utpekt av FN til å være den nyfødte jenta Danica på Filippinene. Hun ble gratulert av FNs generalsekretær Ban Ki Moon og fikk en rekke gaver. Den sjuende milliarden ble passert bare 13 år etter den forrige i 1998. Og i 2012 - passerte Norge 5 millioner.

Personer

Helge Brunborg
er seniorforsker i Statistisk sentralbyrå.
  • Hvor lang tid går det før vi passerer den neste milliarden?
  • Hvordan fordeler befolkningsveksten seg på ulike landgrupper?
  • Hva er de viktigste faktorene for å få befolkningsveksten under kontroll?
  • Hvilke utfordringer stiller befolkningsveksten menneskeheten overfor?

Befolkningsvekst gir bekymringer

Mange er bekymret for at verdens befolkning vokser så raskt. De peker på at mange sulter (ca. 2,7 mrd. mennesker lever på under 2$ per dag, ifølge FN, 2006) og mangler grunnleggende goder. Det store og stigende folketallet fører dessuten til miljøproblemer som utslipp av Klimagassar , global oppvarming og andre klimaendringer. Hvor skal det ende – tenker mange – om alle innbyggere i verden får et like høyt forbruk av ressurser som en gjennomsnittsinnbygger i i-land?

Det er imidlertid et faktum at befolkningsveksten i verden er på vei nedover. Målt i prosent var veksten på topp rundt 1970 med 2,1 prosent økning per år. Vekstprosenten er nå nesten halvert og er kommet ned 1,1 prosent per år. Hva har skjedd? Hvorfor er endringene så store?

HHD12_8Befolkning

De siste hundre årene har milliardene kommet fort.

Rask demografisk overgang isør

Befolkningsutvikling  kan beskrives med begrepet Demografisk overgang . Overgangen fra fase 1 til 2 begynte i Norge og de fleste andre europeiske land tidlig på 1800-tallet. Da forsvant de store dødelighetskrisene pga. uår, epidemier og kriger, og levealderen begynte å øke. I de fleste land i sør begynte overgangen først på 1950-tallet, bl.a. som følge av moderne medisin, mer utdanning og teknologisk utvikling.

Dette førte til rask nedgang i dødeligheten (i fase 2) og høy befolkningsvekst, som altså toppet seg rundt 1970. Den høye veksten førte til dommedagsprofetier om hungersnød og andre katastrofer. Det tok nemlig ganske mange år før den tredje fasen i den demografiske overgangen begynte i sør, dvs. nedgang i fødselsraten.

I 1974 var fruktbarheten høy i nesten alle u-land, gjennomsnittlig 5,4 barn per kvinne. Siden har denne gått ned i de fleste land i sør, til 2,7 barn per kvinne. Dette er ikke mye over reproduksjonsnivået på 2,1 barn

HHD12_8Demofaser

Fasene i den demografiske overgangen

Men fortsatt har mange land svært høy fruktbarhet, især de minst utviklede land (fig. 4). Der er gjennomsnittet nå  4,4 barn per kvinne (ned fra 6,7 barn på begynnelsen av 1970-tallet). Særlig Afrika sør for Sahara har høy fruktbarhet – 5,1 barn per kvinne. I Uganda og Niger får kvinnene fortsatt godt over 6 barn i gjennomsnitt. En annen utfordring er at den nedgangen i fødselsraten som begynte på 1980-tallet i noen land, ser ut til å ha stoppet nesten helt opp, på tross av en viss økonomisk utvikling (bl.a. Kenya og Ghana).

Lavere vekst i prosent

Selv om den prosentvise veksten i folketallet er nesten halvert siden 1970-tallet, er den absolutte tilveksten fortsatt stor − 78 millioner i 2011 (fig. 8). Dette kan se ut som en liten endring fra toppen på 90 mill. i 1989. Men tilveksten er altså på vei nedover. Ifølge av FNs siste befolkningsframskrivninger (2010–2100) vil den årlige befolkningsøkningen synke til 37 mill. i 2050 og 5 mill. i 2100.

HHD12_8Folketall2100

Hvor mange blir vi?

Denne utviklingen bygger på en hypotese om at den demografiske overgangen etter hvert blir fullført i alle land i verden, men til ulik tid. Dermed vil folketallet stabiliseres på litt over 10 mrd., litt ut i neste århundre – ifølge hypotesen. Milliard nr. 8 vil passeres i 2024, 13 år etter den forrige. Men deretter vil vi bruke stadig lenger tid på hver milliard: Nr. 9 vil passeres 18 år seinere i 2042 og nr. 10 i 2082. Det blir kanskje den siste milliardpasseringen i menneskehetens historie, i alle fall på vei oppover!

HHD12_8BefvekstArlig

Den årlige nettotilveksten i millioner

Men det kan gå annerledes

Men avvik fra forutsetningene kan få store utslag. Dersom barnetallet for kvinner blir ½ barn høyere enn forutsatt i mellomalternativet, vil folketallet i 2100 bli på hele 16 mrd mennesker og fortsatt vokse raskt. På den annen side: Dersom barnetallet blir ½ barn lavere enn i mellomalternativet, vil folketallet nå en topp på litt over 8 mrd rundt 2040 og deretter synke, til 6 mrd. i 2100 (fig. 2).

Størst blir imidlertid utslaget dersom fruktbarheten og dødeligheten fortsetter på dagens nivå, som i konstantalternativet. Da vil folketallet vokse til hele 27 mrd. i 2100 og ikke lenge etter nå et nærmest astronomisk – og totalt urealistisk – nivå. En fortsettelse av dagens nivå vil med andre ord føre galt av sted. Poenget er imidlertid at den demografiske overgangen er godt i gang i nesten alle land i verden.

Det finnes likevel noen skjær i sjøen som gjør at verdenssamfunnet må fortsette og helst øke innsatsen på felt som har med befolkningsutvikling å gjøre, spesielt innen reproduktiv helse (især omsorg for gravide, fødselshjelp, kvinner i barsel og nyfødte). Bekjempelse av fattigdom og styrking av kvinners status, især gjennom utdanning, er også svært viktig. Kvinner – langt mer enn menn – er ofte nøkkelen til bedre familieøkonomi, bedre helse og utdanning for barn.

HHD12_8RegioBefutvikling

Befolkningsutvikling i regionene

Folketallet i verden vil altså trolig vokse fra dagens 7 mrd. til litt over 10 mrd. Størstedelen av denne veksten vil komme i Afrika sør for Sahara, med over 1 mrd. (fig. 5). Også i Asia vil befolkningen vokse mye, men der har veksttakten allerede sunket mye. I Europa vil folketallet synke fra 739 til 675 mill. i dette århundret, men det vil vokse litt i i-landene som gruppe, fra litt over 1,2 mrd i dag til litt over 1,3 mrd. i 2100.

De to mest folkerike landene

I verdens mest folkerike land, Kina, vil folketallet nå en topp på 1,4 mrd rundt 2025 og deretter avta, ifølge FNs mellomalternativ. Det nest folkerikeste landet, India, vil ta igjen Kina i 2020, men også i India vil folketallet etter gå ned. Det vil imidlertid først skje etter 2060 og fra et betydelig høyere nivå, 1,7 mrd. I 2100 vil derfor India ha om lag 50 prosent flere innbyggere enn Kina. I 1950 var forholdet omvendt (fig.6).

Kinas ettbarnspolitikk har vært viktig for nedgangen i fødselsraten og befolkningsveksten, men også andre faktorer har bidratt sterkt, som bedre helsetjeneste, bedre utdanning og ikke minst sterk økonomisk vekst. I dag ville det trolig ha liten innvirkning på fødselsraten om ettbarnspolitikken i Kina ble opphevet.

HHD12_8Kina_India

Befolkningsutvikling i Kina og India

Befolkningseksplosjonen er avblåst

Den globale befolkningsveksten har avtatt betydelig de siste tiårene. Det blir ikke lenger snakket om noen befolkningseksplosjon eller -bombe, slik det ble på 1960- og 1970-tallet. Likevel vokser folketallet raskt, og i mange regioner er befolkningsveksten så sterk at den bremser  sosial  og  økonomisk utvikling. Dette gjelder særlig Afrika sør for Sahara, der det er mange land hvor fruktbarhetsovergangen ennå ikke har begynt. Fattigdom er både en årsak til og en følge av høy befolkningsvekst. Det er derfor all grunn til å vie befolkningsspørsmål stor oppmerksomhet i årene som kommer.

Fokuseringen på fødselskontroll ble redusert etter den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i 1994. Inn kom isteden en satsing på det bredere begrepet reproduktiv helse, som bl.a. omfatter helsekontroll og sikre fødsler. Dette har vært en viktig kursendring, som har kommet mange kvinner i utviklingsland til gode. Men det er uheldig at bistanden til familieplanlegging har avtatt betydelig siden 1994, både absolutt og relativt.

Fruktbarhet - fødselsrate - fertilitet

Fruktbarheten har sunket i de fleste land i verden (figur 4). Det er likevel ikke alltid opplagt at dette skyldes sosial og økonomisk utvikling. I Bangladesh − som hovedeksempel − har fruktbarheten sunket uten synderlig sosial og økonomisk utvikling. I flere land ser nedgangen i fødselsraten ut til å ha stoppet opp på tross på tross av en viss økonomisk utvikling (bl.a. Kenya, Botswana, Ghana og Tyrkia). Det er særlig i Afrika sør for Sahara at fruktbarheten fortsatt er høy, noe som medfører meget stor befolkningsvekst nå og i årene som kommer.

Utdanning er blant de enkeltfaktorer som har betydd mest for nedgangen i fruktbarhet. FN (2004) rapporterer at det på landnivå er en klar negativ sammenheng mellom samlet fruktbarhets- nivå og gjennomsnittlig utdanningslengde for voksne. Utdanning påvirker fruktbarheten på en rekke forskjellige måter, via hvor mange barn man ønsker, inntekt og lønn, ambisjoner, kunnskap om prevensjonsmetoder, m.m. Ikke bare har kvinners egen utdanning en virkning på fruktbarheten, det er også funnet at omgivelsenes utdanningsnivå har en negativ effekt på barnetallet.

HHD12_8Fertilitet

Barn per kvinne

Det er imidlertid et spørsmål om økningen av utdanningsnivået i de fattigste landende skjer raskt nok til at den demografiske overgangen vil bli fullført i dette århundret, slik FN forutsetter.  I Afrika sør for Sahara har prevensjonsbruken økt med ½ prosentpoeng per år siden 1994. Men det er beregnet at dersom afrikanske kvinner skal få et tilfredsstillende nivå på bruk av prevensjon – 60–70 prosent for kvinner – må bruken øke med 1½ prosentpoeng i året. Til dette trengs det økt innsats både fra rike land og de afrikanske landene selv.

Levealder og dødelighet

Fra 1950 til 2010 økte den globale levealderen med hele 20 år, fra 48 (i 1950−1955) år til 68 år (i 2005−2010). Dette er «a remarkable achievement for mankind», slik lederen for FNs befolkningskontor uttrykte det. Dette skyldes bl.a. en kraftig reduksjon av barnedødeligheten (fra 180 til 57 per 1000 fødte siden 1950). Her har både bedre levekår (mat, bolig mm.), bedre offentlige tjenester (vann, søppel, toaletter mm.) og moderne medisin (vaksiner, antibiotika mm.) spilt en stor rolle.

Det er bare noen få unntak der dødeligheten har økt: Etter kommunismens fall sank levealderen for menn i Øst-Europa. Og i det sørlige Afrika gikk levealderen ned på grunn av hiv/aidsepidemien. Men disse tilbakeslagene ser ut til å være midlertidige. For utviklingslandene som helhet, selv for de minst utviklede, regner FN med at levealderen vil fortsette å øke.

Generelt har nedgangen i dødelighet skjedd betydelig raskere i de fleste utviklingsland enn i industrilandene. Norge og Sverige brukte 150 år på å komme fra en levealder på 40–50 år til 80 år. Indonesia og Vietnam  brukte bare 50 år på det samme. Likevel øker levealderen fortsatt betydelig i de rike landene.

Mange demografer og andre har ment at levealderen snart ville nå et maksimum og så stabilisere seg, men det er lite som tyder på det. Noen forskere mener likevel at forventet levealder for kvinner kan passere 100 år i dette århundret. Andre er skeptiske til dette og framholder at det er en rekke tegn på at veksten i levealderen vil kunne avta i årene som kommer og til og med bli negativ, bl.a. på grunn av en mer usunn livsstil, fedme og diabetes.

HHD12_8Levealder

Demografisk overgang før og nå

Arbeidsoppgaver

Oppgaver

  1. Hva menes med reproduktiv helse?
  2. Hva menes med absolutt og relativ befolkningsvekst?
  3. Gjør kort greie for grunnene til nedgangen i dødeligheten i sør fra ca. 1950-tallet.
  4. Når var den relative befolkningsveksten på topp? Når den absolutte folkeveksten på sitt høyeste?
  5. Hva vil det si at Vietnam og Indonesia har brattere kurver for stigningen i forventet levealder (fig. 7)?
  6. Hvor mange barn må en kvinne føde for at en befolkning skal opprettholde sin egen størrelse?
  7. Gjør greie for hvorfor befolkningen i Asia vokser samtidig som veksttakten avtar?
  8. Hva skjedde med den globale levealderen i perioden 1950–2010? Gjør kort greie for noen måter å forklare de store endringene i levealder i denne perioden.
  9. Hva menes med demografisk overgang? Gjør kort greie for hva som skjer i de forskjellige fasene.
  10. Gjør greie for hvordan forventet levealder og antall barn per kvinne henger sammen.
  11. Diskuter hvorfor det er så viktig for et land å utnytte fordelene av den store befolknings-veksten i fase 2 og 3 av den demografiske overgangen.
  12. Diskuter hvorfor kvinner mer enn menn er en nøkkel til å få befolkningsveksten under kontroll.
  13. Hvordan blir den globale befolkningsutviklingen om det fødes 1/2 barn mer eller 1/2 barn mindre enn FNs middelvariant tilsier?
  14. Diskuter hvorfor de dystre perspektivene fra 1960- og 1970-tallet om befolkningsbombe og befolkningseksplosjon har forsvunnet.
  15. Du er rådgiver for den norske regjeringen og har nå fått i oppdrag å utarbeide er kort notat om hvilke demografiske utfordringer Norge står overfor i tiårene som kommer. Skisser også hvordan det norske samfunnet kan møte utfordringene.
  16. Etter flere tiår med ettbarnspolitikk står Kina nå overfor «4-2-1»-utfordringen – to par fikk hvert sitt barn. De to barna slår seg sammen 25 år etter og danner en ny ettbarnsfamilie. Diskuter hvilke problemer dette reiser for det kinesiske samfunnet.
  17. Diskuter påstanden: "Det er ikke befolkningsveksten som er problemet, men den urettferdige fordelingen av godene i verden".
  18. Del klassen i grupper på to-tre og fordel 3-4 land mellom dere. Landene bestemmer dere selv, men greit å fordele mellom forskjellige regioner og i-/u-land. Bruk FNs befolkningsdatabase og finn befolkningsgrafer for hvert deres land: Befolkningsutvikling, alderssammensetning, fruktbarhet, barnedødelighet osv. To og to grupper går sammen og sammenlikner sine land.

Lenkeforslag til denne artikkelen

  1. Forskjellige befolkningsklokker
  2. Video: Den svenske legen og statistikeren Hans Rosling What stops population growth?
  3. Hva er overbefolkning? Kan kart for befolkningstetthet gi oss en pekepinn?
  4. Hvordan står det til med viktige ressurser som vann, jord og energi?
  5. Befolkningspyramide − alderssammensetningen av en befolkning i hver av de fire fasene av den geografiske overgangen
  6. Wikipedia om den demografiske overgangen
  7. Flere videoer om befolkning (Gyldendal)
  8. Graf som viser befolkningsutvikling sammen med de fire fasene i den demografiske overgangen
  9. Video om befolkningssammensetning - befolkningspyramide
  10. Sentral FN-side om befolkningsspørsmål
  11. UNFPA - FNs befolkningsorganisasjon - utgir blant annet den årlige rapporten State of the World Population
  12. FN-database der du kan hente fram egne befolkningsdata og lage din egen statistikk
  13. Statistisk sentralbyrå med norsk og internasjonal statistikk
  14. 7 milliarder-bevegelsen på Facebook

Relaterte kompetansemål

Temaer

  • Utviklingspolitikk

Personer

Helge Brunborg
er seniorforsker i Statistisk sentralbyrå.

Fakta

Befolkningsutviklingen - noen dommedagsprofetier

Ehrlich (1968) viste i en svært omtalt bok, The Population Bomb, at dersom fordoblingstiden for befolkningen på 37 år fortsetter i 900(!) år til, ville folketallet bli 6.000.000.000.000.000.000, dvs. 60 mill. milliarder, eller 120 per m2. Dette er selvsagt en helt umulig utvikling. Ehrlich mente nok heller ikke at dette var en realistisk prognose, men hans regnestykke med konstant vekst over lang tid bidro til å spre frykt og bekymring for utviklingen.

Forfatterne av besteselgeren The limits to growth (Meadows, Meadows, Randers og Behrens 1972) advarte mot befolkningsveksten, som de mente ville bidra til tiltakende ressursknapphet. De fant at matproduksjonen ville bryte sammen i 2010 og at folketallet ville nå et maksimum på 11 mrd. rundt 2050, for deretter å synke raskt.

Befolkningsutviklingen i Norge anno 2012

Folketallet i Norge vokser for tiden svært raskt og passerte 5 mrd. i mars 2012. I absolutte tall utgjør veksten på 65 000 i 2011 den høyeste i norsk historie. I prosent er den årlige veksten på 1,3 prosent den høyeste siden 1920. Over 2/3 av veksten skyldes innvandring. Norge hadde imidlertid overskudd av utvandring fram til rundt 1970.

Den store befolkningsveksten i Norge på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble betydelig redusert pga. utflytting (emigrasjon ) til Nord-Amerika. Om lag ¼ av den norske befolkningen emigrerte. Den gangen var grensene åpne for folk som forsøkte å unnslippe fattigdommen og skape et bedre liv for seg og sin familie. Den sikkerhetsventilen eksisterer knapt for verdens fattige i dag.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Mer om demografisk overgang

Begrepet demografisk overgang er et nyttig redskap for å kunne beskrive hva som faktisk har skjedd og skjer i ulike deler av verden. Det er likevel omdiskutert i hvilken grad det kan brukes som en teori om befolkningsutviklingen. Årsakene til de demografiske endringene er mange, men hovedforklaringen er økonomisk og sosial utvikling, som påvirker både fruktbarheten og dødeligheten. Når økonomisk vekst gir folk bedre råd, trenger de færre barn til å stille opp for seg i alderdommen. I tillegg fører synkende barnedødelighet i seg selv til at det ikke lenger er nødvendig å få mange barn for å sikre alderdommen. 

Dessuten blir barna «dyrere», bl.a. fordi de må gå på skolen og ikke kan bidra så mye som arbeidskraft. Med rikere samfunn følger gjerne også bedre utdanning og kunnskap og muligheter for å unngå uønskede fødsler.

Alle land i nord er ferdige med den demografiske overgangen og befinner seg i fase fire. Landene i sør har begynt på overgangen, men har kommet ulikt langt. En rekke land, særlig i Afrika, har bare hatt nedgang i dødeligheten og befinner seg derfor i fase to (fallende dødsrate og høy fødsels-rate). Men i de fleste regioner, bl.a. i Sør Asia, Nord Afrika og Latin Amerika, har også fruktbarheten begynt å gå ned, og de er derfor i fase 3 (fallende døds- og fødselsrate). Endelig finner vi noen få land i sør – særlig i Sørøst Asia – hvor fruktbarheten har gått ned så mye at de har kommet til fase fire, på linje med landene i nord, med lave døds- og fødselsrater. Dette gjelder bl.a. Kina, Thailand, Cuba og Chile.

Se også Ordforklaringer  - demografisk overgang

Reproduktiv helse

Uttrykket «reproduktiv helse» fikk sitt internasjonale gjennombrudd og global politisk tilslutning ved den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i september 1994 (1). Definisjonen derfra gjelder fortsatt: 

Reproduktiv helse er en tilstand av fysisk, mentalt og sosialt velvære - ikke bare fravær av sykdom og lyte - i alle forhold som er relatert til reproduksjonsorganene. Det innebærer retten til å ha et tilfredsstillende og trygt seksualliv, ha muligheten til å få barn og kunne velge om man skal det og i så fall når. Det betyr i sin tur kvinners og menns rett til å kjenne til og ha tilgang til prevensjonsmetoder og andre måter å regulere fruktbarheten på som ikke er imot loven.

Dessuten innebærer det rett til tilgang til helsetjenester som gjør at kvinner trygt kan gjennomgå graviditet og fødsel og gi par den beste muligheten til å få et friskt barn. Reproduktiv helse omfatter også seksuell helse, med formålet å forbedre menneskers liv og personlige relasjoner (1)
Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening