Siden slutten av februar har nyhetsbildet vært preget av den pågående krigen i Ukraina. Den russiske invasjonen har ført til enorme ødeleggelser – bygninger og infrastruktur har blitt bombet, millioner av mennesker er drevet på flukt, den humanitære situasjonen er kritisk, og den globale verdensordenen er blitt endret.

Internasjonale organisasjoner som FN, NATO og EU følger situasjonen tett, og det er fortsatt knyttet en del usikkerhet til hva de fulle konsekvensene av krigen vil bli.

Tross det enorme fokuset situasjonen i Ukraina har fått, både nasjonalt og internasjonalt, er det fremdeles dimensjoner ved krigen som ikke har kommet tydelig nok frem i nyhetsbildet. Blant disse er hvordan krigen arter seg ulikt for ukrainske menn og kvinner.

Kriser som dette har en tendens til å styrke allerede eksisterende sosiale strukturer og sosiale ulikheter, blant dem ulikheter mellom kjønn. Ukraina er ikke et unntak.

Kvinner, fred og sikkerhet

Norge sitter for øyeblikket som valgt medlem av FNs Sikkerhetsråd for perioden 2021-2022.

• Les også: Hvorfor er presidentskapet i Sikkerhetsrådet så viktig?

Sikkerhetsrådets oppgave er å fremme internasjonal fred og sikkerhet ved å vedta resolusjoner, eller bestemmelser, som er bindende for alle FNs medlemsland. Dette kan skje gjennom bruk av sanksjoner eller ved bruk av militærmakt.

Av Sikkerhetsrådets 15 medlemmer er fem av dem permanente: Storbritannia, Frankrike, USA, Kina og Russland. Disse fem har veto-rett, noe som betyr at hvert enkelt land kan stemme ned et forslag.

Norge har valgt å løfte fire saker i sin periode i rådet, hvor en av dem er den såkalte «kvinner, fred og sikkerhet»-agendaen. Dette består av ti resolusjoner, hvor den første ble vedtatt i år 2000. Målet er å arbeide for internasjonal fred og sikkerhet gjennom økt grad av likestilling.

Kvinner, fred og sikkerhet-agendaen anerkjenner at kvinner og menn rammes ulikt av kriser, og at både kvinner og menns perspektiver derfor må bli hørt i arbeidet med å bygge opp freden. Dette er fordi en fredsprosess som tar høyde for befolkningens ulike behov og ønsker har større sannsynlighet for å lykkes.

Overgrep og kidnapping

Ukrainske menn i alderen 18-60 år fikk tidlig beskjed om at de måtte bli i Ukraina for å bistå i kampen mot de russiske troppene. Denne ordren gjaldt ikke ukrainske kvinner.

Resultatet av dette er at hovedvekten av de snart 5 millioner menneskene som nå har flyktet fra Ukraina, er kvinner og barn. Dette fører med seg en rekke utfordringer.

Særlig er faren for det som kalles konflikt-relatert seksuell vold høy. Dette er et samlebegrep som blant annet omfatter voldtekt, tvungen prostitusjon, tvungen graviditet, sterilisering eller abort og tvangsekteskap, som brukes som en taktikk i krig for å påføre den sivile befolkning langvarige traumer og så mye lidelse som mulig.

Det er også høy risiko for  menneskehandel, noe som innebærer at kvinner og barn kan bli  kidnappet, utsatt for overgrep og fratatt muligheten til å bestemme over seg selv.

Foto: Edgard Garrido/REUTERS/NTB

Svært mange familier har blitt splittet i Ukraina etter at ukrainske myndigheter krevde at alle menn mellom 18 og 60 skulle bli igjen og kjempe mot russiske styrker. Her tar en far farvel med sin kone og datter før de setter seg på et tog til Budapest. 

Mennesker på flukt er en sårbar gruppe. Situasjonen er uoversiktlig, kommunikasjon er vanskelig, og det er utfordrende for landene flykningene kommer til, å få kontroll på hvem som kommer og hvor de eventuelt drar videre.

Kaotiske situasjoner som dette er en gullgruve for mennesker med uærlige hensikter som ønsker å utnytte situasjonen til egen fortjeneste. For eksempel er det blitt rapportert om profesjonelle nettverk av menneskehandlere som gir seg ut for å være hjelpeorganisasjoner.

Mennesker som utsettes for menneskehandel, ender ofte som ofre for prostitusjon, tvangsarbeid eller illegal organhandel. Språkvansker og desperasjon fører til at mange går med på avtaler eller ender opp i situasjoner som kunne og burde blitt unngått. I tillegg er mange av flyktningene barn som reiser alene. Disse utgjør en særlig sårbar gruppe.

Tidlig i mars viste NRK en film som viste opptak der en ung kvinne blir tilbudt et år med gratis leilighet og mat mot at hun satte seg på en buss som ifølge gjerningspersonen skulle til Tyskland.

Hjelpeorganisasjoner vet at mange mennesker har blitt borte, men de har ikke oversikt over hvor mange eller hvem de er. Mange privatpersoner har også reist ned til Ukrainas grenser på eget initiativ og registrert seg som frivillige.

Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

Norges justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har advart mot at privatpersoner reiser ned, nettopp for å unngå at situasjonen blir mer uoversiktlig enn nødvendig. Jo flere som reiser, desto mer kaotisk blir det, selv om hovedvekten av de frivillige har gode hensikter. Flyktningene har ikke nødvendigvis muligheten til å skille disse fra profesjonelle menneskesmuglere.

• Les også: Hva er greia med Ukraina?

I tillegg til økt risiko for menneskesmugling, er kvinner både i og på flukt fra Ukraina utsatt for konflikt-relatert seksuell vold. Etter at russiske tropper har trukket seg ut av ukrainske byer som Butsja, Irpin og Kyiv, har et stadig stigende antall kvinner rapportert om seksuelt misbruk av russiske soldater.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag definerer konflikt-relatert seksuell vold som krigsforbrytelser. Det er derfor essensielt å dokumentere og rapportere disse hendelsene for å kunne stille Russland til ansvar for hendelsene i Ukraina, som er første skritt på vei mot rettferdighet. I tillegg har det blitt rapportert om at menn i land flyktningene kommer til, såkalte mottakerland, misbruker og utnytter den sårbare situasjonen flyktningene befinner seg i. Dette skjer også i Norge, noe som viser hvor dyptgående problemet er. Kvinner på flukt er ikke trygge, uansett hvor de er.  

Langvarige effekter av kriser og konflikter

Det siste tiåret har det vært et økt fokus på konsekvensene av slik voldsbruk i konflikt- og post-konflikt områder, og verdenssamfunnet har forstått hvordan konflikt-relatert seksuell vold kan brukes som et våpen i krig. I tillegg til skader og traumer, kan voldtekt føre til uønskede graviditeter.

Hjelpeorganisasjoner som opererer på bakken i Ukraina har spesifikt bedt om at det sendes to ting, nemlig penger og prevensjon, i et forsøk på å forhindre dette.

Mange kvinner på flukt drar nå til land som Polen, som nylig har strammet kraftig inn på sine abortlover. De kan dermed bli tvunget til å få barn de ikke ønsker.

Foto: Reproductive Health Supplies Coalition

For å unngå at kvinner blir gravide blant annet som følge av voldtekt i krigssituasjonen, ber hjelpeorganisasjoner om at det sendes prevensjon til Ukraina. 

Behovet for psykososial støtte er økende, ettersom kjønnsbasert vold er en enorm psykisk påkjenning, og seksualisert vold i mange land fremdeles er et stigma, altså at det ikke er akseptert å snakke om det.

I tillegg har mange sykehus i Ukraina vært mål for russiske bombinger, som bidrar til en allerede utfordrende helsesituasjon. I mars fikk verden se bilder av den russiske bombingen av et barne- og fødselssykehus i Mariupol.

• Les også: Fra skyttergravskrig til urban krigføring

Ukrainske kvinner har ikke tilgang på et velfungerende helseapparat under krigen. Dette er særlig alvorlig for gravide, som nå møter utfordringer knyttet til en trygg fødsel og god oppfølging.

Kriser har en tendens til å forsterke allerede eksisterende sosiale ulikheter, blant dem ulikheter mellom kjønn. Dette er knyttet til kjønnsroller og konservative tanker om hvordan menn og kvinner skal oppføre seg i et samfunn.

For eksempel er færre kvinner enn menn i arbeid, noe som kan skape et økonomisk avhengighetsforhold som hindrer kvinnen i å være økonomisk uavhengig. Mangel på jobbmuligheter fører også til at en høyere prosentandel av fattige i verden er kvinner. Kriser, som krig og pandemi, skaper derfor en selvforsterkende spiral som gjør målet om likestilling mellom kjønnene vanskelig å oppnå.

Ukraina er blant verdens største matprodusenter. Krigen i Ukraina har derfor blitt omtalt som «krig i verdens matkammer». Allerede ser vi tendenser til høyere matpriser.

På grunn av sanksjonene som har blitt innsatt mot Russland blir også energi dyrere. Dette vil derfor gå hardest utover de landene som er mest avhengige av import av varer fra Russland og Ukraina. Blant disse er land i Midtøsten og Nord-Afrika. Dette er land som allerede er preget av stor grad av sosial uro, fattigdom og ulikhet – en matkrise vil forverre denne situasjonen.

I situasjoner med økt fattigdom ser vi at antallet tvangsekteskap og barneekteskap går opp. Det samme gjør antallet kvinner som presses ut i prostitusjon.

Dette er derfor en krise med globale og langvarige konsekvenser, som vil påvirke millioner av mennesker.

Rett til å delta

Ettersom krigen i Ukraina påvirker menn og kvinner ulikt, vil det også kreve at responsen på krisen tar kjønnsdimensjonen i betraktning. Det innebærer blant annet at kvinner i større grad må delta.

Selv om flertallet av ukrainske kvinner ikke er soldater, betyr det ikke at de ikke deltar i motstanden. Særlig er kvinner til stede i hjelpeorganisasjoner og i helsearbeid. Kvinner utgjør hele 80 prosent av helse- og sosialarbeidere i Ukraina. Mange har valgt å bli værende i landet for å bistå.

Likevel ser vi at kvinner ikke er tilstede under de politiske forhandlingene. Ukrainske kvinner får ikke en plass ved bordet og får dermed ikke mulighet til å komme med sine perspektiver og holdninger.

For å kunne bygge fred må avtaler og bestemmelser reflektere situasjonen på bakken. Det er vanskelig å få oversikt over situasjonen på bakken dersom halve befolkningen ikke blir gitt muligheten til å komme med sine bidrag og si sin mening.

Agendaen for kvinner, fred og sikkerhet handler om å ikke bare se kvinner som ofre i krigs- og konfliktsituasjoner, men som faktiske agenter som spiller en nøkkelrolle i å bygge fred. Dette er en rettighet kvinner har, på samme linje som menn.

I en tid der internasjonale verdier og normer er kraftig utfordret er det enda viktigere enn noensinne at disse kampene tas, for å sikre en langvarig og bærekraftig fred for både kvinner og menn. Det er tross alt befolkningen i konfliktlandene som skal bygge freden, og da må alle være med på å eie arbeidet som legges til grunn.