I forkant av Russlands fullskala angrep på Ukraina fekk ulike nasjonalistiske vendingar gradvis større plass i russisk offisiell retorikk. Kva kan ein studie av regimets «krigsnasjonalisme» fortelje oss om identitetsdimensjonen til den noverande konflikten?
I løpet av det siste tiåret reiste minst 17 000 personar, hovudsakleg russarar, men også opp mot 1000 frå Vesten, for å bli med i krigen i Ukraina. Mange var ekstremistar frå ytre høgre (brune), men også ytre venstre (raude). Dette seminaret vil sjå nærare på kvar desse framandkrigarane er no, og kva dei har gjort etter Ukraina.
Kven er dei nye populistane? Og er dei eigentleg populistiske?
Johanna Kettenbach er doktorgradsstipendiat i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling og er tilknyttet STATEISLAM-prosjektet på NUP...
En viktig og så langt undervurdert konsekvens av ISIS sin fremvekst har vært at regjeringer i Midtøsten i senere år har økt kontrollen over den religiøse sfæren, moskeer og andre religiøse aktiviteter...
Lar demokratier seg påvirke av offentlig kritikk fra Kina? ANGER tilnærmer seg dette spørsmålet ved å fokusere på Kinas bruk av «sinnediplomati» - offentlige og emosjonelt aggressive markeringer fra s...
Tora Berge Naterstad er forsker i NUPIs forskningsgruppe for Russland, Asia og internasjonal handel. Naterstad arbeider blant annet med prosje...
Paul Beaumont har en doktorgrad i internasjonale relasjoner/International Environmental Studies and Development fra Norges miljø- og biovite...
Natalia Moen-Larsen er seniorforsker i forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel. Hennes forskningsinteresser er...
Ismoil Sadullozoda var gjesteforsker på NUPI i 2022.