Soldat patruljerer i Brussel under økt terrorberedskap.
Konsortiet for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet har eksistert siden 2002, og består i dag av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Politihøgskolen (PHS) og Senter for forskning på ekstremisme (C-REX). Konsortiet utgjør et av de tyngste og mest anerkjente forskningsmiljøene i Europa på disse temaene. Det er en arena for forskningsformidling, informasjonsutveksling og oppbygging av kompetanse på tvers av institusjoner.
Konsortiet blir finansiert gjennom departementer, direktorater og næringsorganisasjoner som ønsker å støtte norsk forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet, og som ønsker å dra nytte av ekspertisen som Konsortiet innehar. Forskere i Konsortiet har også vært aktive støttespillere i politikkutforming og utvikling av tiltak. Eksempler er Handlingsplanen mot voldelig ekstremisme og radikalisering og Stortingsmeldingen om globale sikkerhetstrusler i utenrikspolitikken.
Temaene som konsortiets forskere har spisskompetanse på, og som står i fokus for nåværende forskningsaktiviteter, er forebygging av voldelig ekstremisme og terrorisme, islamistisk terrorisme i Europa og resten av verden, høyreekstremisme og anti-jihadistiske bevegelser, solo-terrorisme, terroristers målutvelgelse, terrorbekjempelse, organisert og internasjonal kriminalitet i Europa og i naboregionene, politikkutforming i bekjempelse av organisert kriminalitet, organisert kriminalitet og statsdannelse, illegal økonomi og opprørsgrupper i Vest-Afrika og Nord-Afrika, piratvirksomhet, samfunnssikkerhet, trusler mot eksportsektoren, gjengkonflikter, krisehåndtering og internasjonalt politisamarbeid.
Blir verktøy som skal måle risiko for å bli radikalisert brukt riktig?
Fremmedkrigere i Ukraina, utviklingen etter de 20 årene som har gått siden terrorangrepet i 2001 og teknologiens rolle i voldelig ekstremisme er noen av temaene Konsortiet for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet har hatt på agendaen i 2021.
Radikalisering i fengsel, retur av fremmedkrigere og akselerasjonsterrorisme er bare noen av temaene Konsortiet har hatt på agendaen i løpet av det siste året.
Flere tusen menn, kvinner og barn sitter i fangenskap i Syria og Irak etter IS' fall. Hva kan bli skjebnen til disse? Og hvem skal ta ansvaret for dem?
I mange europeiske land sitter mange titalls personer fengslet for terrorisme eller terrorismerelaterte forbrytelser. Brorparten soner korte dommer som gjør at de vil bli løslatt innen få år. Er det trygt? Hvordan kan man være sikker på at de ikke lenger utgjør en fare for samfunnet den dagen de slipper ut?
Doctoral Research Fellow at Politihøgskolen (The Police Academy) and Senior Advisor at the Ministry of Local Government and Modernisation, Cato Hemmingby, has published an article that provides an in-depth analysis of the targeting preferences of militant Islamists operating in Western Europe.
NY BOK: Morten Bøås snakker om sin nyeste bok om Afrikas opprørere.
Etter 11. september har stadig flere ikke-statlige grupper fått merkelappen terrorister.
Senior Research Fellow and consortium coordinator, Rita Augestad Knudsen, has published a new critical study of the international media coverage of the phenomena of radicalisation and foreign fighters in Kosovo:
Jihadismens frammarsj som ideologi og global opprørsbevegelse er blant de mest fremtredende utviklingstrekkene i Midtøsten de siste 15årene. Hvordan har jihadistbevegelsen kunnet vokse seg så mye sterkere i tidsrommet etter 11. september-angrepene, samtidig som USA og dets allierte i regionen har brukt enorme ressurser på nettopp å nedkjempe opprørsgrupper og nettverk knyttet til al-Qaida og den bredere jihadistbevegelsen?
Konsortiumforsker Anne Stenersen skriver i IPI Global Observatory om fredsforhandlingene med Taliban:
Hva er det som gjør at krig blir akseptabelt? Se Julie Wilhelmsen lansere sin ferskeste bok i samtale med Aftenpostens Helene Skjeggestad.
23. august 2022 kl 14:00 presenterer Håvard Haugstvedt funn fra en kvantitativ studie om ekstremisme i Norge, fra perspektivene til norske ungdommer.
Nelly Lahoud har gjort et dypdykk i Osama Bin Ladens dokumenter og blant annet sett på hvilke planer han hadde lagt for fremtidige angrep.
Trusler og trakassering mot politikere og politiske meningsbærere skaper ikke bare frykt og utrygghet for de som blir utsatt for dette. Det utgjør også en trussel mot demokratiske prosesser og politisk deltakelse.
Det mulige forholdet mellom psykisk helse og radikalisering, ekstremisme og terrorinvolvering har fått mye oppmerksomhet i det siste. Men hva vet man egentlig om dette forholdet?
På dette webinaret ser vi nærmere på konsekvensene av svekket tillit mellom folk og myndigheter under koronapandemien.
Ekstremistiske aktører har vært noen av de tidligste brukerne av internett som et kommunikasjons- og mobiliseringsverktøy.
How do local communities experience the Taliban vis a vis questions of security? What did the police reform look like before the Taliban takeover, and will there be a role for the police under Taliban?Hvilke erfaringer har lokalsamfunn med Taliban som leverandører av trygghet og sikkerhet? Hvordan forløp politireformen i Afghanistan seg før Talibans raske overtakelse, og hva slags rolle får politiet under Taliban?
Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet har gleden av å invitere til lanseringsseminar i anledning utgivelsen av fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal Politikk «20 år etter 9/11» redigert av Rita Augestad Knudsen og Ole Martin Stormoen, med bidrag fra Julie Wilhelmsen, Anders Romarheim, Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen, Halvard Leira og Benjamin de Carvalho.
Dette seminaret tar for seg både høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme, når vi ser nærmere på hvilken betydning kjønn har for menneskers veier inn og ut av voldelig ekstremisme.
Jihadistiske opprørere fremstilles ofte som «islamske terrorister», som oppnår sine mål ved å bruke brutal makt mot sivilbefolkningen. Men er dette bildet egentlig dekkende for hvordan slike grupper styrer territorier og befolkninger? Det ser vi nærmere på i dette seminaret.
Kan bruk av risikokartleggingsverktøy redusere ekstremistisk vold, eller gir det en falsk trygghet?
Siden 2015 har over 250 mennesker blitt drept i jihadistiske terrorangrep i Frankrike. Hvorfor er Frankrike så utsatt for terrorisme, og hvilken effekt har terroren på det franske samfunnet og fransk politikk?
Under dette seminaret vil seniorforsker ved NUPI, Pernille Rieker presentere et kapittel i sin kommende bok «French Foreign Policy in a Changing world. Practicing the Grandeur”.
Hvor transnasjonalt er ytre høyre-fenomenet?
Hvem er jihadist-opprørerne, hvorfor vinner de terreng, og hva er den sannsynlige utviklingen i Sahel i tiden som kommer?
Hvordan ser den nye voldelige høyreekstremismen ut, og hvilke ideer er den inspirert av? Journalist Lasse Josephsen besøker NUPI for å gi oss et innblikk i denne nye formen for terrorisme.
Hvordan kan en forhindre at terrordømte innsatte rekrutterer bak murene?
Milan Obaidi ser nærmere på hvorfor individuelle personlighetstrekk er viktig når man skal forsøke å forstå radikaliseringsprosesser.
Flere tusen menn, kvinner og barn sitter i fangenskap i Syria og Irak etter IS' fall. Hva kan bli skjebnen til disse? Og hvem skal ta ansvaret for dem?
Magnus Ranstorp og Magnus Sandelin skal se nærmere på jihadismens historie, utbredelse og utviklingstrekk i Sverige når de besøker NUPI 17. januar.
Hvordan utspiller Storbritannias terrorbekjempelsesstrategi seg i virkeligheten, og hva er risikovurderingens (potensielle) rolle i forebygging av terrorisme?
Hva er kritisk metode? Når og hvordan kan kritiske metoder være nyttige innen terrorismeforskningen?
På hvilket grunnlag skal stater kunne begrense borgerens rettigheter i antiterrorismens navn?
Hva påvirker strømmen av rekrutter fra republikkene i Nord-Kaukasus til jihadistgrupper i og utenfor Russland?
Kampen mot terrorisme er bygget på samarbeid mellom stater. Hvordan og hvor godt fungerer dette samarbeidet?
I hvilken grad kan psykiske lidelser forklare terrorisme, og er det i så fall forskjell på den enslige aktøren og den gruppebaserte ekstremisten?
Professor Olivier Roy gjester NUPI for å snakke om hva som karakteriserer og driver islamistisk radikalisering i mange europeiske samfunn.
Tre forskere besøker NUPI for a snakke om hvorfor antakelsen vi har om fremmedkrigere ofte ikke stemmer med virkeligheten.
Seminaret tar for seg store utfordringer med forebygging av radikalisering og ekstremisme.
Hvordan ser IS’ strategiske kommunikasjon ut i dag?
Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet har gleden av å ønske Anne Stenersen velkommen for å snakke om sin nye bok som gir et annet perspektiv på al-Qaida.
Med utgangspunkt i det vi vet og det vi tror vi vet om livet til Mokhtar Belmokhtar vil seniorforsker Morten Bøås presentere det historiske bakteppet for det som nå skjer i Sahelområdet.