• Hvem er hvem i polsk politikk?
• Hva er de viktigste politiske skillelinjene?
• Hva slags politikk ønsker polakkene selv?
• Hva slags konsekvenser kan valget få?

Nærmere 30 millioner polakker går til valg for å bestemme landets fremtid 15. oktober. I denne artikkelen skal du få vite hva som står på spill for Polen – og for Europa, inkludert oss i Norge. Ikke bare samarbeider Norge tettere politisk og økonomisk med Polen i lys av Ukraina-krigen, men det bor også mer enn 100 000 polakker i Norge.

Polakkene vil stemme frem 460 parlamentsmedlemmer i underhuset Sejm og de 100 medlemmene av overhuset Senatet. Sejm og Senatet utgjør til sammen det polske parlamentet.

Hvem og hvordan den nye regjeringen skal dannes, vil påvirke ikke bare landets politikk på hjemmebane, men også Polens forhold til sine viktigste partnere, som EU, NATO, USA og Ukraina.

Polen har siden 2015 vært styrt av partiet Lov og rettferdighet (Prawo i Sprawiedliwość, PiS), og valget vil avgjøre om de får lov til å fortsette eller om det er andre krefter som skal styre landet.

Om PiS får beholde makten, kan det betyr mer konflikt mellom Polen og EU, enda mer polarisering i det polske samfunnet, ytterliggere undergraving av rettsstaten og svekkelse av polsk demokrati. 

Så hvorfor stemmer folk da på PiS? Det svarer vi på lengre ned i teksten.

• Les også: Demokrati under press

Det politiske landskapet i Polen 2023

PiS og partiets formann Jarosław Kaczyński har vært med på å forme polsk politikk i mange år. De kom først til makten i 2005, mistet den i 2007 og kom tilbake i 2015. Også i 2019 fikk PiS, med støtte fra to mindre partier, flest stemmer. Mye tyder på at også i 2023 kan høyrealliansen «Det forente høyre», som består av PiS og deres støttespillere, bli det største partiet fordi det kan regne med å få mye støtte fra velgerne i de mellomstore byene og landsbyene.

• Les også: Hva nå, Polen? (2016)

Det viktigste opposisjonspartiet er Borgerplattformen, som ledes av Donald Tusk. Han er tidligere statsminister (2007–2014) og president for Det europeiske råd (2014–2019), styringsorganet i EU som samler unionens regjeringssjefer.

Opposisjonen består også av partiet Venstre og koalisjonen «Den tredje veien», som er et samarbeid mellom Bondepartiet og det nylig stiftede 2050-partiet. Opposisjonen kan regne med å få mest støtte i storbyene og velgere som er lei av PiS og bekymret for at Polen støter fra seg internasjonale samarbeidspartnere.

Det er også et jokerparti som kan få stor betydning for hvem som får makten etter valget: Partiet Konføderasjonen presenterer seg selv som uavhengig og appellerer til relativt unge velgere. Partiet kan havne på vippen hvis de får stor nok oppslutning. Det betyr at de kan komme i en posisjon hvor de velger hvilken koalisjon de ønsker å støtte.

Viktigste skillelinjer i polsk politikk

I tillegg til parlamentsvalget har PiS tatt initiativ til at det samme dag avholdes en folkeavstemning hvor det stilles fire spørsmål om sentrale temaer i polsk politikk. Disse spørsmålene er:

• Er du for å selge ut statlige eiendeler til utenlandske enheter? 
• Er du for å heve pensjonsalderen til 67 år for både menn og kvinner?
• Er du for å fjerne barrieren mellom Polen og Belarus?
• Er du for å slippe inn tusenvis av illegale migranter til Polen under tvangsflyttingsmekanismen pålagt av europeiske byråkrater?

Spørsmålene sier også mye om de viktigste skillelinjene i polsk politikk. De handler om økonomiske, samfunnsmessige og utenrikspolitiske problemstillinger som har preget den politiske debatten de siste årene.

Konservative eller liberale verdier og politikk?

PiS har fremstilt seg selv som et sosialt orientert og verdikonservativt parti som er opptatt av å ta vare på gruppene i det polske samfunnet som de mener led under den store politiske, økonomiske og samfunnsmessige overgangen etter 1989. De nødvendige politiske og økonomiske reformer resulterte blant annet i en meget høy arbeidsledighet og marginalisering av enkelte grupper, men bidro også til at Polen har siden 1992 opplevd en rask økonomisk vekst.

Samtidig har PiS anklaget sine viktigste politiske motstandere i Borgerplattformen for å drive en liberal politikk som ikke tar vare på interesser til svake og utsatte grupper i det polske samfunnet.  

Et eksempel på at de er sosialt orienterte, er at PiS mener staten bør ha større innflytelse over økonomien, og har gått for en utstrakt omfordelingspolitikk, altså at de fordeler pengene mellom grupper i samfunnet. Blant annet har de fått til store overføringer til barnefamilier og andre grupper av velgere som de håper vil støtte dem ved valget, for eksempel gjennom økt barnebidrag og ekstrapensjoner til alle polske pensjonister.

Et eksempel på at de er verdikonservative er at abortloven ble skjerpet i Polen i 2020 etter PiS sitt initiativ. PiS er også veldig opptatt av et tett samarbeid med den polske katolske kirken, som de mener spiller en viktig rolle i utformingen av den tradisjonelle polske identiteten.

Utenriks- og sikkerhetspolitikk

PiS og Borgerplattformen har siden 2005 vært partiene med bredest oppslutning blant polske velgere. Konflikten mellom landets to største og viktigste partier, preger også utenriks- og sikkerhetspolitikken.

PiS anklager Borgerplattformen og leder Donald Tusk både for å ha ført en altfor Tyskland-vennlig politikk og for å søke et tettere samarbeid med Vladimir Putin. PiS omtaler ofte sine politiske motstandere som forrædere og mener at deres forgjengeres politikk hadde som mål å gjøre Polen om til et tysk-russisk kondominium, altså et landområde under felles tysk-russisk herredømme. Dette er en konspirasjonsteori som i stor grad påvirkes av Polens vanskelige relasjoner med begge naboer som resulterte i at landet forsvant fra det politiske kartet i 1795 og kom tilbake først i 1918.

PiS har også offentliggjort en omfattende rapport hvor de har beregnet at Tyskland bør betale Polen 1,2 milliarder euro (13.750 milliarder kroner, litt mindre enn det norske oljefondet på 15.111 milliarder kroner) som krigserstatning for andre verdenskrig, noe som har ført til et mer anspent forhold mellom Polen og Tyskland, som er landets viktigste økonomiske samarbeidspartner.

 

 

Konflikten mellom PiS og EU

PiS anklager også Borgerplattformen og andre opposisjonspartier for å føre en altfor EU-vennlig politikk. De mener at det de omtaler som «brusselbyråkratiet» pålegger Polen løsninger som ikke er for landets beste.  

Disse konfliktene med EU handler blant annet om klimapolitikk, om politisk styring over det polske rettsvesenet og om migrasjonspolitikk.

Dette har blant annet ført til at EU har stoppet pengeoverføringer til Polen, noe som er blitt et viktig tema i valgkampen.

Men selv om PiS er veldig kritisk til mange EU-beslutninger, mener de offisielt at Polen bør fortsette å være medlem fordi de er klar over at bortimot 90 prosent av polakker er fornøyd med polsk EU medlemskap.

PiS har også under dette valget sendt noen signaler om mindre støtte til Ukraina.

Så, hvordan gikk valget?

Rekordhøy valgdeltagelse

Etter at alle stemmene var talt opp, var Lov og rettferdighet (PiS) det største partiet. Samtidig er PiS i ferd med å miste makten i Polen. De tre opposisjonspartiene – Borgerkoalisjonen ledet av Borgerplattformen, Den tredje veien og Venstre – gjorde det godt i valget. De fikk til sammen nesten 54 prosent av stemmene, mot Lov og rettferdighets 35 prosent. Det som mange på forhånd oppfattet som en mulig joker, Konføderasjonen, fikk mindre oppslutning enn det man forventet og endte på 7 prosent. 

Det betyr at de tre opposisjonspartiene har et klart flertall på 248 seter i Sejmen, som er underhuset i det polske parlamentet. Dette vil gjøre dem i stand til å danne en ny regjering fordi mer enn 231 seter gir flertall. De tre opposisjonspartier fikk også et klart flertall i Senatet med 66 seter av 100 seter. 

Den store overraskelsen ved dette valget var skyhøy valgdeltagelse. Mer enn 74 prosent av stemmeberettigede i Polen, altså mer enn 21,5 millioner velgere, gikk til valget. Det var den høyeste valgdeltagelsen i Polens nyere historie.  

Nesten 24.000 polakker i Norge deltok i valget. Her fikk de tre opposisjonspartiene nesten 69 prosent stemmene, mot Lov og rettferdighets 15 prosent og Konføderasjonens 13 prosent. 

Alt i alt stemte nesten 600.000 polakker i utlandet ved dette valget. Borgerkoalisjonen fikk mer enn 45 prosent av stemmene fra utlandet. 

Dermed blir det et nært forestående maktskifte i Polen. Det kan bety mindre polarisering på hjemmebane og bedre relasjoner mellom Polen og nabolandene, og mellom Polen og EU. 

Samtidig vil en regjering av tre samarbeidspartier måtte forhandle om mange saker. Regjeringen vil også måtte forholde seg til president Andrzej Duda frem til 2025. Duda ble valgt i 2020 av de som tradisjonelt støtter Lov og rettferdighet. Det gjenstår derfor å se hvordan dette kommer til å påvirke de politiske prosessene i Polen. 

Vil du lese mer om Polen? Her er noen forslag:

• "Polen – fra europeisk suksesshistorie til Europas problembarn?", fagfellevurdert artikkel skrevet av Jakub M. Godzimirski (2016) for Nordisk Østforum.
• "Polen mellom fortid, notid og framtid", artikkel skrevet av Jakub M. Godzimirski (2018) for Syn og Segn.