The NB8–Ukraine Security Nexus: Shaping Europe’s Future Defence Architecture
Europas sikkerhetsarkitektur gjennomgår store endringer i en raskt skiftende verden. Russlands langvarige krig mot Ukraina og landets hybride angrep mot Europa skaper et sikkerhetsklima der feiltrinn vil få historiske konsekvenser. I dette nye sikkerhetslandskapet tar Ukraina imot sikkerhetsbistand, men landet bidrar nå også i stor grad til å bygge opp Europas forsvarsevne. Sikkerhetssamarbeidet mellom NB8 (Nordic-Baltic Eight) og Ukraina kan bli den operative kjernen i en bredere europeisk respons på den langvarige sikkerhetstrusselen fra Russland. For at det skal skje, bør Ukraina integreres i Europas nye sikkerhetsarkitektur. Tall fra Everywhere War Tracker viser at det haster: Mellom 2022 og oktober 2026 er det registrert over 450 hendelser i det euroatlantiske området der ansvaret har blitt attribuert til Russland. Alle NB8-landene har inngått tiårige bilaterale avtaler om sikkerhetssamarbeid med Ukraina. Samtidig har det vist seg vanskelig og tidkrevende å gjøre avtalene om til operative partnerskap. Et eksempel er fabrikken for fast rakettdrivstoff som Fire Point planlegger i Danmark. Den er utsatt til 2027. Hva kan Ukraina tilby Europa i tillegg til erfaringene fra slagmarken? Hvorfor kan en «frosset» krig vise seg å være stillheten før en større storm? Hvilken rolle bør Ukraina ha i europeisk sikkerhet? Svar på disse spørsmålene finner du i rapporten «The NB8–Ukraine Security Nexus: Shaping Europe’s Future Defence Architecture». Rapporten er utarbeidet av Sahaidachnyi Security Center (SSC) i samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Stockholm Centre for Eastern European Studies (SCEEUS) ved Utrikespolitiska institutet (UI).
Digital Peacebuilding? The Socio-Technicality of Transforming Armed Conflict
Denne boken undersøker hvordan vi kan forstå den økende bruken av digital teknologi i fredsbygging. Den studerer digital fredsbygging i ulike faser av en konflikt, herunder konfliktforebygging, konfliktdemping, fredsmekling og bærekraftige overganger fra væpnet konflikt. Boken går lenger enn å se på enkeltverktøy og tar til orde for en «postdigital» innstilling som gir rom for et refleksivt forhold til tiltrekningskraften i digital innovasjon. Den tar til orde for å undersøke hvordan teknologi alltid er sosialt forankret, og hvordan den sosiotekniske karakteren til digital fredsbygging legger premisser for mulighetene for å transformere konflikt. For dette formålet utvikler boken begrepet "apomediert fredsbygging" (apomediated peacebuilding). Begrepet beskriver hvordan den autoritative kunnskapen om konflikt og fred som digital fredsbygging bygger på, skapes i desentrerte peer-to-peer-nettverk, der både mennesker og maskiner deltar. Boken oppfordrer også til et kritisk-refleksivt blikk på hvordan forestillinger om teknologi og samfunn former digital fredsbygging. Videre undersøker boken hvordan disse dynamikkene og utfallene varierer globalt, avhengig av graden av digitalisering i konfliktområdet og nivået av politisk undertrykkelse. Boken presenterer komparativ empirisk forskning på digitale fredsbyggingsinitiativer i Sør-Sudan, Sri Lanka og Nord-Irland, i tillegg til illustrerende eksempler fra flere andre tilfeller. Den tar for seg en rekke bruksområder: overvåking av sosiale medier for å motvirke skadelige ytringer, bruk av mobiltelefoner og mobilapper for lokal tidlig varsling og tidlig respons, integrering av kunstig intelligens (KI) i digitale dialoger som støtte til fredsprosesser, og hverdagslig samhandling på nett som kan fremme forsoning i samfunnet og politisk endring.
Science diplomacy and sovereignty in Svalbard
Maktpolitikk og sikkerhetsdynamikk i Arktis kommer i økende grad til uttrykk i internasjonalt forsknings- og vitenskapssamarbeid. Endringer er også synlige på Svalbard, der forskningen i økende grad preges av strategisk konkurranse og betraktes gjennom en sikkerhetspolitisk linse. I større grad enn tidligere er forskning i Arktis preget av sikkerhetstiltak og forsiktighet. Dette notatet drøfter hvordan Svalbards status – både som et geopolitisk brennpunkt og som et globalt laboratorium for klimaforskning – skaper en krevende balansegang.
Hvordan bør Norge forvalte rominfrastrukturen i nord?
Hvordan bør Norge forvalte rominfrastrukturen i nord når den både er en sikkerhetsressurs, en økonomisk ressurs og en arena for stormaktsrivalisering? Norsk evne til å overvåke egne havområder, bidra til stabilitet på Svalbard og opprettholde relevans i alliansesamarbeidet hviler i økende grad på denne infrastrukturen, samtidig som presset fra statlige og kommersielle aktører øker.
Simulating Peace: Inside the Adaptive Peace Simulation
I denne episoden av NUPI-podkasten The World Stage møter Cedric de Coning (NUPI) Dirk Bruin og Tomas Veloz fra Center Leo Apostel for Transdiscipl...
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Somaila*
Somalia continues to grapple with increasingly severe and frequent climate shocks that impede people’s livelihoods, worsen the existing humanitarian crisis and influence local conflict dynamics over access to natural resources. In November 2025, after four consecutive failed rainy seasons had affected millions of people, the Federal Government of Somalia (FGS) declared a national drought emergency. Strong El Niño conditions are forecast to bring wetter-than-usual conditions during the October–December 2026 deyr rainy season, with a high risk of floods in central and southern Somalia. Some communities experience successive periods of drought and flooding without sufficient time to recover between shocks. These adverse effects of climate change are interacting with a volatile security situation, influenced by political competition and fragmentation, as well as continued clashes with al-Shabab, which contribute to deepening an already dire humanitarian crisis.
What can public opinion data tell us about Putin’s grip on power in Russia?
Støtte til Russlands president Vladimir Putin er et kvalitativt annerledes fenomen enn støtte til en folkevalgt regjeringsleder i et demokrati. Det er avgjørende å forstå disse forskjellene for å kunne tolke data om den russiske befolkningens holdninger og meninger. Dette kunnskapsnotatet drøfter at det foreløpig finnes få holdepunkter for omfattende preferanseforfalskning (preference falsification) i russiske meningsmålinger når det gjelder støtte til myndighetene og deres politikk. Preferanseforfalskning kan imidlertid bli mer utbredt dersom undertrykkelsen i Russland øker. Videre har Putins popularitet sunket betydelig gjennom våren og sommeren 2026, men den er fortsatt høy, både i absolutte tall og sammenlignet med nivået før starten på Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Det er store variasjoner mellom ulike aldersgrupper og etniske grupper når det gjelder støtten til Putin. Støtten til fullskalainvasjonen av Ukraina varierer også betydelig etter alder, kjønn og etnisk identitet.
Afrikas geostrategiske paradoks i en verdensorden i endring
Dette arrangementet ser nærmere på AUs skiftende rolle i en global orden i endring, og på hvordan unionen kan styrke Afrikas innflytelse i internasjonale beslutningsprosesser.