Al-Jazeera: Interiew about Ukraine and Biden-Putin meeting
Intervju om Ukraina og Biden-Putin møtet 7. desember
Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions
Denne rapporten ser på hvordan de nordiske landene håndterte koronapandemien i 2020 og 2021. Hvilke strategier og hvilke tiltak valgte Danmark, Finland, Norge og Sverige? Hvordan fungerte det nordiske politiske samarbeidet i krisetid?
Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment
Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.
On digital media in Lebanon's political crisis
Den teknologidrevne endringen av medielandskapet endrer politikk verden over, men ikke allesteds på samme vis. Den digitale revolusjonen gir ulike resultater i ulike politiske kontekster. Denne policy briefen analyserer digitale mediers rolle i den politiske krisen som utspiller seg i Libanon – en svak, splittet og omstridt stat. Den diskuterer implikasjonene for norsk bistand til landet. Del 3 av 4 i serien: Digital technology and international politics
Russian reframing: Norway as an outpost for NATO offensives
Moskva fortolker 'det kollektive vesten' i økende grad som en offensiv aktør og nordområdene som en region der NATO 'ekspanderer'. Norge fremstilles som en aktiv pådriver i denne satsningen. Dette er en vanskelig situasjon, fordi norske politiske tiltak på ulike saksfelt leses som del av en eksistensiell konflikt mellom Vesten og Russland. Norske handlinger med sikte på å balansere avskrekkingen og signalisere beroligelse blir ikke nødvendigvis oppfattet.
Silje Nyrud
Silje Nyrud var ansatt som masterstudent ved NUPI og er en del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Chinese digi-tech politics: Steering growth, spurring innovation, and reinforcing control
Kina er en voksende makt innen digital teknologi (digi-tek) og er en ledende leverandør av digi-tek ressurser internasjonalt. Kinas digi-tek vekst bidrar til å skape vekstmuligheter i andre utviklingsland, men fører også til bekymring rundt digital sikkerhet og beskyttelsen av individuelle rettigheter. Digi-tek står i sentrum for stormaktrivaliseringen som utspiller seg mellom Kina og USA. I denne briefen studerer vi driverne og implikasjonene av kinesisk digi-tek politikk, også med et blikk mot norske digi-tek interesser.
Securitisation of the EU approach to the Western Balkans: from conflict transformation to crisis management.
Dette kapittelet analyserer EUs kriserespons på Vest-Balkan gjennom linsen til EULEX. Ved å utforske hvordan de som er umiddelbart ansvarlige for mandatutførelsen og de som er direkte berørt av dets resultater oppfatter EULEX, påpeker vi fallgruvene ved politisk innblanding. Mens EULEX har blitt ansett som en viktig vakthund for å forhindre ytterligere menneskerettighetsbrudd, fortsetter EUs tilnærming til Kosovo og regionen å være preget av konkurrerende prioriteringer: EUs bredere politiske mål påvirker og hindrer EULEX’ juridiske arbeid. I sin tur reduserer dette lokalbefolkningens tillit til EULEX og undergraver EUs overordnede mål om å fremme godt styresett og et europeisk perspektiv for Kosovo. Denne spenningen understreker motsetningene i EUs kortsiktige fokus på krisehåndtering og dets mer langsiktige fokus på krisetransformasjon. Dette er spesielt problematisk for en aktør hvis selvbilde som en «normativ makt» er underbygget av en antakelse om at dens innflytelse i verden er oppnådd gjennom «ideenes makt».
Small states in the UNSC: Lessons learned from Estonia and Norway
Presentasjon på konferanse om små stater i FNs sikkerhetsråd.
Small States, Different Approaches. Estonia and Norway on the UN Security Council
I 2021 er Estland og Norge valgt inn som medlemmer av FNs sikkerhetsråd. I denne rapporten diskuterer vi hvorfor små stater som Estland og Norge investerer tid, energi og ressurser i å søke et ikke-permanent sete i Sikkerhetsrådet. Hva kan de oppnå i sin periode som valgte medlemmer? Hvordan har Estland og Norge jobbet - individuelt og sammen - for å oppnå sine målsettinger i 2021?