Why do firms import via merchants in entrepôt countries rather than directly from the source?
En økende andel av verdenshandelen foregår indirekte via mellommenn i tredjeland, såkalte entrepoter. I denne artikkelen anvendes et fullstendig og svært disaggregert datasett for norske bedrifters importtransaksjoner for å studere motivene bak å importere via slike mellommenn snarere enn direkte fra opprinnelseslandet. Jeg viser først at transaksjoner via entrepoter er mye mindre enn transaksjoner rett fra opprinnelseslandet. Deretter studere jeg hvilke faktorer som er assosiert med sannsynligheten for å importere indirekte. Egenskaper ved opprinnelseslandene – særlig høye handelshindringer og ufordelaktig geografisk plassering – er viktige når vi ikke kontrollerer for tidskonstant uobserverbar heterogenitet. Når vi kontrollerer for dette, er derimot karakteristika ved bedrifter og produkter de viktigste driverne. Mindre bedrifter med lavere produktivitet importerer oftere via entrepoter, spesielt når de importerer produkt-opprinnelseslands kombinasjoner som er relativt uviktige i deres totale import samt når de importerer produkter med små prisforskjeller og høy pris i forhold til vekt. Resultatene stemmer overens med teorier som hevder at mellommenn tilrettelegger for handel ved å redusere de faste handelskostnadene for bedrifter som bruker dem. Sånn sett kan mellommenn hjelpe mindre bedrifter med lavere produktivitet til å importere.
The impact of climate change on Africa’s peace and security
Den gradvise økningen i globale temperaturer, uregelmessig nedbør og flom har indirekte, komplekse og sammenhengende implikasjoner for fred og sikkerhet. Den 9. Mars 2021 møttes Den afrikanske unions (AU) freds og sikkerhetsråd på statsnivå for å diskutere disse utfordringene. Fred og sikkerhetsrådet presenterte forskjellige anbefalinger som omhandlet klima og sikkerhet. Denne kronikken tar utgangspunkt i kommunikeet publisert i etterkant av møtet og presenterer muligheter for hvordan Den afrikanske union, sammen med sub-regionale organisasjoner, medlemsland og andre kan arbeide for å styrke arbeid rundt klima og sikkerhetsutfordringer».
The Impact of Climate Change on Peace and Security in Somalia: Implications for AMISOM
Mandatfornyelsen av Den afrikanske unions fredsbevarende operasjon i Somalia (AMISOM) satt for februar 2021 gir oss en mulighet til å se på hva vi vet om klimaendringer og sikkerhet i Somalia, og videre vurdere hva regjeringer og multilaterale organisasjoner kan gjøre for å forbedre måten de håndterer klimarelatert sikkerhetsutfordringer. Forskning finner ingen direkte årsakssammenheng mellom klima og konflikt, men har identifisert flere områder der klimarelaterte endringer samhandler med politiske, sosiale og miljømessige faktorer. Dette kombinert kan forverre eksisterende sårbarheter og spenninger. Disse faktorene sammen kan undergrave utvikling, påvirke dynamikken i pågående vold og forverre skjøre fredsprosesser. Ytterligere press, som COVID-19, forverrer risikoen og gjør et land som Somalia enda mer sårbart.
Uformell skattlegging og samfunnsdriven utvikling: Bevis frå sør-sentrale Somalia
Vi er glade for å kunngjere det fjerde seminaret til dette semesteret i vår Tax for Development Webinar-serie med Vanessa van den Boogaard og Fabrizio Santoro (begge frå International Center for Tax and Development) som skal presentere studien "Informal Taxation and community-driven development: Evidence from south-central Somalia".
How states manage international censure: Norway's response to criticism of its Child Welfare Services
When states are criticised, they normally recognise, reject or counter the critique. Yet they could listen to and contain criticism without directly rejecting or recognising it. Using criticism of Norway’s Child Welfare Services as an example, Kristin Haugevik and Cecilie Basberg Neumann show that diplomatic containment can prevent conflict accelerating and then damaging bilateral relations
Much Ado About Very Little? Migration-Linked Development Assistance — the Cases of Poland and Norway
Som svar på migrasjonskontrollkrisen som toppet seg i Europa i 2015-2016, lovet EU-institusjonene og noen europeiske stater å ta tak i de "grunnleggende årsakene til migrasjon", med bistand sett på som et viktig verktøy i så måte. Ved å sammenligne utviklingssamarbeidspolitikken i Polen og Norge viser denne artikkelen hvordan utviklings- og migrasjonsneksusen har blitt implementert i praksis av både nye og tradisjonelle givere. Til tross for viktige forskjeller på retorisk nivå, har ingen av statene endret deres utviklingssamarbeid vesentlig for å knytte det direkte til migrasjonsinteresser. Dette demonstrerer den begrensede nytten av “grunnleggende årsaker til migrasjon”-tilnærmingen.
The Future of Africa-UK Relations Post-Brexit
Storbritannia har forlatt EU som ledd i en streben etter å redefinere landets rolle i verden - med enorme konsekvenser for Storbritannias globale partnere, inkludert mange land i Afrika. Hvordan ser afrikanske land på sitt forhold til Storbritannia? Hvordan vil fremtiden til foroldet mellom Afrika og Storbritannia se ut etter Brexit?
Restructuring state power in Sudan
Å utvikle økonomisk politikk etter konflikten i Sudan, er en stor utfordring for den sudanske overgangsregjeringen og for det internasjonale samfunn. Denne artikkel påpeker at å forstå konflikten, dens kostnader og fremskrittene som har skjedd i løpet av den nåværende fredsavtalen, er essensielt for fremgang i politikkreformer i Sudan. Den sudanske overgangsregjeringen har forsøkt å implementere reformer, men har oppnådd lite fremskritt, fordi sivile elementer opererer utenom den eksisterende statsmakt. Det forrige regimets politikk opprettholdt konflikt(er) gjennom både passivt og aktiv muliggjøring overfor sudanske sikkerhetsstyrker. Dette betyr at restrukturering av statsmakt er kritisk for å føre Sudan inn på rett vei mot et bærekraftig demokrati. Denne artikkelen fastslår at å sette strukturelle reformer i Sudan på agendaen, innebærer å etablere kontroll over økonomi-, forsvars- og sikkerhetssektoren.
Globale Storbritannia? Britisk utenrikspolitikk etter brexit
Forelesning om brexit og konsekvensene for britisk, europeisk og norsk utenrikspolitikk.