COVID-19 will change the way the UN conducts peacekeeping operations in the future
The COVID-19 pandemic has significantly disrupted UN peacekeeping operations. In the short-term, activities have been reduced to the most critical, rotations have been frozen, and most staff are working remotely. Most of the missions have adapted remarkably well, but even more extreme changes are likely in the medium term, as the global economic recession that will follow in the wake of the virus may force UN peace operations to drastically contract in size and scope.
Handelen med medisinske varer og Covid-19
Koronaepidemien har synliggjort sårbarhet for medisiner og medisinsk utstyr. Skaper globalisering større eller mindre sårbarhet? - Flertallet av verdens land importerer sin medisin, og bare 18 land er netto eksportører. - Eksporten er dominert av Vest-Europa, med Kina og India et stykke ned på listen. - Globalisering har ført til spredning av risiko for medisinske varer med flere leverandørland og mindre konsentrasjon av eksporten. En hovedgrunn er økt eksport fra små land i Europa. - På mer detaljert varenivå er bildet mer blandet, med økt konsentrasjon i en del tilfeller. - Eksportrestriksjoner bidrar til markedskollaps og økte priser, som særlig rammer fattige land som importerer alt de trenger. - For Norge er europeisk samarbeid viktig for medisinsk beredskap.
Norway: Crisis highlights normality in bilateral relations with China
Kapittelet beskriver situasjonen for Norge og er del av en større rapport om Kinas relasjoner til europeiske land under COVID-19 pandemien. Situasjonen i Norge har vært preget av mindre støy og kontroverser enn tilfellet har vært i flere andre land. Kina har bidratt med smittevernsutstyr til Norge i form av kommersielle og veldedige leveranser. Kinas rolle i pandemien har vært debattert også i norske medier, og kinesiske representanter brukt tradisjonelle og sosiale medier til å imøtegå kritikk og fremme sine syn.
Lessons from the Ebola Crisis in West Africa: Community engagement, crisis communication and countering rumours
What lessons can we draw from the 2014-2016 Ebola crisis in Guinea, Liberia, Sierra Leone? While both the outbreak itself and the context is different, there are enough similarities between the Ebola crisis and COVID-19 to extract useful lessons and best practices. In this research note, the focus is on three key lessons from the Ebola experience: community engagement, crisis communication and countering the rumour mill. In the world’s most fragile states, an uncontrolled outbreak of COVID-19 would have devastating consequences for the population. In a scenario where the spread of the coronavirus is under control in large parts of the world, the survival of COVID-19 in fragile states would also most certainly be a source for new waves of infections to the rest of the world. Not only do fragile states lack capacity to react adequately on their own, but their ability to utilise external support and assistance is limited due to low absorption capacity.
China, India and the political economy of medical supplies
• The pandemic and lockdowns threaten the supply of medicines, especially from India • Poor countries relying on supplies of cheap Indian medicines are especially vulnerable • New medicines and vaccines are likely to be developed and patented by Western companies and will be expensive. • Norway should help fund the supply of medicines and promote reforms of patent rules to make medicines more affordable
The impact of COVID-19 on the performance of peace operations
Between the African Union, European Union, OSCE, NATO and United Nations there are approximately 160,000 civilian, police and military personnel deployed in more than 50 missions. These missions have all been forced to take unprecedented steps to adapt and cope with the COVID-19 pandemic. This may be just the beginning and much more significant reductions and changes in the way these operations function may be needed over the coming months.
Russian Expert and Official Geopolitical Narratives on the Arctic: Decoding Topical and Paradigmatic DNA
Denne artikkelen analyserer nåværende russiske ekspert og offisielle narrativer om Arktis, og plasserer dem i den bredere konteksten av debatten om Russlands rolle i det internasjonale systemet. Ved å kombinere en kritisk geopolitisk tilnærming til studiet av internasjonale relasjoner med bruk av innholdsanalyse, kartlegger vi hvordan strukturelle geopolitiske endringer i Arktis har påvirket russiske narrativer om Arktis. To typer russiske narrativer om Arktis er analysert – disse som det russiske ekspertmiljøet står for, og disse som presenteres i offisielle dokumenter og uttalelser fra medlemmer av den russiske politiske makteliten. I vår analyse av ekspertnarrativer fokuserer vi spesielt på hvilke arktiske temaer som er sentrale i disse narrativer og hvordan disse ekspertnarrativer er påvirket av forskjellige tilnærminger til studier av internasjonale relasjoner (IR). Når vi studerer offisielle narrativer, er vi interessert i å kartlegge hvordan de overlapper med og hvor forskjellige de er fra ekspertnarrativer. Nåværende ekspert og offisielle russiske narrativer om Arktis ser ut til å være påvirket mest av neorealistiske og nyliberale tilnærminger til IR, og det ser ut at det er ingen vesentlige modifikasjoner etter 2014-konflikten, noe som viser en relativt høy grad av narrativ kontinuitet.
Violent Mobilization and Non-Mobilization in the North Caucasus
Introduksjon og oversikt over voldelig mobilisering i Nord-Kaukasus: Utvikling og kontekst, identiteter i konflikt, statlig og ikke-statlig vold, årsaker til og grenser for voldelig mobilisering i regionen.