Governing the Arctic: The Russian State Commission for Arctic Development and the Forging of a New Domestic Arctic Policy Agenda
Etter at Arktis på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet i stor grad ble ignorert av russiske myndigheter, er nå regionen tilbake på Moskvas agenda. I 2015 opprettet den russiske regjeringen en egen statskommisjon for å sikre effektiv koordinering og implementering av Russlands arktiske strategi. Kommisjonen var ment å tjene som en plattform for koordinering av regjeringens ambisiøse planer for Arktis, for utveksling av informasjon mellom ulike arktiske aktører og for å redusere intern rivalisering mellom ulike statlige aktører og mellom regioner. Med utgangspunkt i en casestudie av Statskommisjon for utvikling av Arktis har denne artikkelen et todelt mål. Først kartlegger den russiske myndigheters planer for utvikling av russisk Arktis, sentrale aktører og prioriteringer og hvilke resultater kommisjonen har oppnådd. Dernest diskuterer den hva denne casestudien kan fortelle oss om politikkutforming og politikkgjennomføring i dagens Russland. Artikkelen finner at selv om regjeringens fornyede fokus på den arktiske sonen har gitt enkelte imponerende resultater, har statskommisjonen i beste fall vært en blandet suksess. Casestudien viser hvordan den russiske regjeringen strever med å komme opp med effektive institusjoner for arktisk styring. Den utbredte oppfatningen av at den russiske styringsmodellen er basert på en strengt hierarkisk "maktvertikal" må dessuten modifiseres. Russlands arktiske politiske agenda er preget av dragkamp og byråkratisk forhaling: selv når Putin intervenerer personlig, kan det være vanskelig å oppnå de ønskede målene.
COVID-19 and the African Union. Challenges, prospects and side-effects
Den afrikanske union koordinerer innsatsen for å bremse spredningen av COVID-19 i Afrika, men de innførte tiltakene vil også forstyrre reformer, programmer og driften av AU.
Renewable energy and geopolitics: A review
Denne artikkelen gir oversikt over faglitteraturen om fornybar energi og geopolitikk. Den finner at litteraturen strekker seg bakover helt til 1970-tallet. Følgende konklusjoner distillieres fra litteraturen: fornybar energi har mange fordeler over fossil energi for internasjonal sikkerhet og fred; men fornybar energi øker risikoen for spenning knyttet til kritiske materialer og kybersikkerhet; tidligere olje- og gasseksportører vil være de største taperne fra en overgang til fornybar energi.
The Shifting Boundaries of Nordic Defence Cooperation
Nordsk og norsk forsvarssamarbeid er i endring som følge av de mang enye europeiske initiativene på feltet.Er det en fare for at alle disse nye samarbeidsformatene undergraver hverandre og blir for krevend eå være med på for mindre land, som de nordiske?
Telecommunications: the underlying transport means for services exports
India har en tjenestebasert eksportsektor som er sterkt avhengig av telekommunikasjon for å nå eksterne markeder. Eksportbedriftene er konsentrert i Bangalore og Mumbai som har gode bredbånd- og satelittforbindelser. India ligger imidlertid langt etter andre mellominntektsland i bredbåndsdekning når vi betrakter nasjonale gjennomsnitt. En ny nasjonal digital kommunikasjonsplan har universell bredbåndtilgang og utvikling av nye esporttjeneser i skyen som målsetning. Rapporten viser at denne planen inneholder virkemidler som beskytter loakal produksjon av utstyr til tele-sektorren, krever data lokalisering og selskapene som tilbyr datatjenester er forpliktet til å gi myndighetene tilgang til data. Samlet kan disse virkemidlene fordyre utbyggyng av bredbånd og gjøre skytjenestene mindre attraktive. Rapporten viser at eksport av datatjenester og andre forretningstjenester øker med bredbåndstettheten, og er spesielt viktig for eksport til fjerne markeder.
Localising ‘radicalisation’: Risk assessment practices in Greece and the United Kingdom
This article juxtaposes anti-radicalisation policy in the United Kingdom, one of the pioneers in the field, with Greece, one of the latecomers. Drawing on localisation theory, our aim is to understand how ‘common knowledge’ of radicalisation and counter-radicalisation has materialised in the United Kingdom and Greece by exploring the development and use of radicalisation-related risk and vulnerability assessment tools. We argue that the radicalisation ‘knowledge’ was localised more seamlessly in the United Kingdom, which can be attributed to the country’s ‘norm producer’ status on the field of European counter-radicalisation. By contrast, the ‘knowledge’ was subjected to significant ‘re-framing’ and ‘stretching’ to fit with the Greek context. This is associated with the country’s ‘norm adopter’ status on the field of European counter-radicalisation, as well as with a ‘spill-over effect’ from a national context of deeply polarising and contentious counter-terrorism policies. We maintain that these localisation processes reveal two distinct assemblages of governing radicalisation.