Regioner

Norske svar på internasjonale utfordringer: Retorisk endring, stabilitet i tiltak

Norsk utenrikspolitikk omtales ofte som preget av konsensus og stabilitet, hvor kobling til NATO og USA, støtte til FN, og en aktiv europapolitikk er hovedelementer. Inspirert av innsikter fra institusjonell teori om «organisert hykleri» – altså hvordan organisasjoner ofte må frikoble tale og handling – analyserer vi norsk utenrikspolitikk. Vi finner at det er tendenser til slikt integrert flertydighet, som ikke er overraskende gitt de motstridende krav og forventninger som preger våre omgivelser. Vi peker på hvordan et slikt perspektiv kan bidra til kritisk refleksjon rundt effektivitet i ulike virkemidler, og diskuterer også hvordan dette preger tilnærmingen til «Norden», som del av den utenrikspolitiske verktøykassen.

Introduksjon: Nordiske svar på geopolitiske utfordringer

Denne artikkelen introduserer et temanummer om hvordan de fem nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – fremstiller og responderer på geopolitiske utfordringer i sine omgivelser. Nordens strategiske beliggenhet – i Europas nordlige utkant, med grense mot Russland på den ene siden og store havområder på den andre – gjør at endringer i sikkerhetspolitikken og i maktbalansen mellom stormaktene er av umiddelbar relevans. Artiklene drøfter hovedtrekk ved de nordiske landenes nåværende utenrikspolitikk, hver for seg, men til dels også sammen, sett i lys både av historiske linjer og nåværende geopolitiske rammebetingelser. Med særlig vekt på de enkelte lands relasjoner til stormaktene USA, Russland, EU og Kina, og til sikkerhetsinstitusjonene FN og NATO, fremhever bidragene noen særtrekk ved den hjemlige utenrikspolitiske debatten i de enkelte land, og kartlegger hvilke ressurser og virkemidler det enkelte land typisk velger å ta i bruk i møte med ulike utfordringer.

Brexit Means Br(EEA)Xit: The UK withdrawal from the EU and its implications for the EEA

Because it extends the Single Market to the three EFTA States Iceland, Liechtenstein and Norway, the Agreement on the European Economic Area is not an EU external agreement comme les autres. This is particularly salient in the context of the UK withdrawal from the EU. The UK withdrawal will affect the three EFTA States’ citizens, businesses and other stakeholders in a way that is comparable to how it will affect citizens, businesses and other stakeholders from the remaining EU Member States. It is thus critical that the two intertwined processes of leaving the EU (“Brexit”) and consequently the EEA (“Br(EEA)xit”) are closely coordinated if the integrity of the Single Market is to be preserved, in line with EEA rules. The need for coordination between the EU, the UK and the three EFTA States to address the consequences of Brexit for the EEA is a foretaste, albeit specific, of the complex external implications of the UK withdrawal from all other EU external agreements.

The Russian Far East and Russian Security Policy in the Asia-Pacific Region

Russia's Turn to the East - Domestic Policymaking and Regional Cooperation

This book is open access under a CC BY license. This book explores if and how Russian policies towards the Far East region of the country – and East Asia more broadly – have changed since the onset of the Ukraine crisis and Russia’s annexation of Crimea. Following the 2014 annexation and the subsequent enactment of a sanctions regime against the country, the Kremlin has emphasized the eastern vector in its external relations. But to what extent has Russia’s 'pivot to the East' intensified or changed in nature – domestically and internationally – since the onset of the current crisis in relations with the West? Rather than taking the declared 'pivot' as a fact and exploring the consequences of it, the contributors to this volume explore whether a pivot has indeed happened or if what we see today is the continuation of longer-duration trends, concerns and ambitions.

The cyber frontier and digital pitfalls in the Global South

How does digitalisation lead to new kinds of global connections and disconnections in the Global South? And what are the pitfalls that accompany this development? Much of the policy literature on digitalisation and development has focused on the importance of connecting developing countries to digital networks. Good connection to digital networks may have a fundamental impact on societies, changing not only how individuals and businesses navigate, operate and seek opportunities, but also as regards relations between government and the citizenry. However, the rapid pace of this development implies that digital technologies are being put to use before good, functional regulatory mechanisms have been developed and installed. The resultant shortcomings – in state mechanisms, institutions, coordination mechanisms, private mechanisms, general awareness, public knowledge and skills – open the door to new kinds of vulnerabilities. Herein lie dangers, but also opportunities for donor/recipient country exchange. Instead of adding to the already substantial literature on the potential dividends, this article examines a less studied issue: the new societal vulnerabilities emerging from digitalisation in developing countries. While there is wide agreement about the need to bridge the gap between the connected and the disconnected, the pitfalls are many.