Omverdenen som utfordring – imperieoppløsning og folkestyrets begrensning
Hvordan skal man som ny stat forholde seg til omverdenen? Dette var et av de spørsmålene som kom opp til tidlig og heftig debatt på Eidsvoll i 1814, og som delte forsamlingen på midten. Unionspartiet ville ha bred drøfting av forholdet til andre stater, mens selvstendighetspartiet foretrakk å overlate dem til Christian Frederik. I denne artikkelen settes argumentene fra debatten i 1814 inn i en bredere idéhistorisk kontekst. Fremveksten av det vi i dag kaller «utenrikspolitikk» forstås her i tett sammenheng med gradvis differensiering av politikkbegrepet og grensedragning mellom stat og samfunn. Utenrikspolitikk forstås dermed som det som skiller ikke bare mellom statens utside og dens innside, men også mellom stat og samfunn. Debatten i 1814 gir et øyeblikksbilde av denne utviklingen, med arven fra eneveldet så vel som nye ideer om folkelig deltagelse.
Helge Blakkisrud
Helge Blakkisrud forsker på utviklingen av russisk føderalisme og sentrum-periferi relasjoner med et særlig fokus på utviklingen av institusjonen...
Halvard Leira
Halvard Leira er forsker 1 og forskningssjef på NUPI.Hovedområder i Halvard Leiras forskning er utenrikspolitikk og diplomati, med særlig vekt på...
Kari M. Osland
Kari Margrethe Osland (PhD) direktør ved NUPI.Oslands arbeid har fokusert overveiende på konfliktdynamikk, opprør, fredsoperasjoner og fredsbyggin...
Jens Chr. Andvig
Jens Chr. Andvigs hovedfelt er komparativ økonomi og politisk økonomi. Mer spesifikt har Andvik arbeidet med interaksjon mellom offentlig sektor o...