The Free and Open Indo-Pacific: Economics, Politics, and Norms
Japans strategi for et «fritt og åpent Indo-Stillehav» (FOIP) har som mål å fremme økonomisk velstand, fred, frihandel og rettsstaten på tvers av Det indiske hav og Stillehavet. Forskere har primært tolket FOIP gjennom tre linser: økonomi, sikkerhet og normer. Økonomisk sett gjenspeiler strategien Japans støtte til regional tilknytning, handel og infrastrukturutvikling – både som en vekststrategi og som et motstykke til Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). I sikkerhetspolitisk forstand vektlegger FOIP maritim beredskap, forsvarssamarbeid med likesinnede partnere og etterlevelse av internasjonal havrett under spenninger i Sør- og Øst-Kinahavet. Normativt fremmer strategien Japans verdibaserte diplomati ved å fremme demokrati, menneskerettigheter og en regelbasert orden i kontrast til autoritære modeller. Siden statsminister Shinzo Abe introduserte FOIP i 2016, har konseptet blitt adoptert og tilpasset av mange og ulike aktører, og hver av dem tilpasser det til sine egne strategiske mål. Denne fleksibiliteten, sett som en motsetning til det mer sentraliserte BRI, er et kjennetegn ved FOIP og resulterer i en samprodusert, stadig utviklende og ofte strategisk tvetydig utenrikspolitikk. Dusinvis av land fra hele verden inkorporerer FOIP-språk i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, og danner det noen vil kalle en «narrativ allianse» i det internasjonale systemet. Forskning på FOIP vokser raskt, men det gjenstår fortsatt betydelige teoretiske, metodologiske og empiriske spørsmål.
Replacing the state
Militær makt alene er ikke tilstrekkelig til å bekjempe jihadistopprøret i nordøst-Nigeria; ISWAP består ved å fungere som en proto-stat som tilbyr rettsvesen og tjenester. Opprørerne fyller vakuumet som oppstår når staten svikter i å levere sikkerhet og infrastruktur i rurale områder. Å gjenerobre autoritet krever at opprørernes styringsstrukturer erstattes med forutsigbar statlig administrasjon. Rask gjenoppretting av tjenester og beskyttelse av sivile i frigjorte områder er avgjørende for å hindre at opprørerne vender tilbake. Reintegreringen må ta høyde for de forventningene som returnerte har fått formet gjennom erfaringen med alternativt styre. En oppdatert versjon av denne Policy Brief-en ble publisert 8. juni 2026.
The Evolution of African Armies: From Indigenous and Colonial Forces to Modern Military Forces
Denne boken undersøker hvordan afrikanske hærstyrker i post-konfliktsamfunn utvikler seg og tilpasser seg nye og fremvoksende trusler. De siste årene har flere høyt komplekse væpnede konflikter bidratt til kronisk ustabilitet og sårbarhet i en rekke afrikanske stater og regioner. Boken utforsker flere sentrale casestudier for å vurdere denne utviklingen, utplasseringen og bruken av afrikanske hærstyrker i ulike konfliktsituasjoner. Særlig undersøkes det hvordan afrikanske stater har benyttet seg av bilaterale partnerskap, deltakelse i internasjonale fredsbevarende operasjoner og militær opplæring for å styrke sikkerhets- og militærkapasiteten som et virkemiddel mot både nye og eksisterende trusler på hjemmebane. Boken stiller spørsmål ved vår tidligere og nåværende kunnskap om afrikanske hærstyrker, og argumenterer for at dagens utviklingstrekk nødvendiggjør en revurdering av etablerte forståelser – gitt de omfattende oppgavene disse styrkene settes til å løse. Mot denne bakgrunnen søker boken å utforske hvordan man kan investere i afrikanske hærstyrker på måter som bidrar positivt til utvikling og bærekraftig fred på kontinentet. Ved å samle verdifulle empiriske innsikter og kritiske perspektiver på moderne afrikanske hærstyrkers utvikling, vil denne boken være viktig lesning for internasjonale og nasjonale aktører i politikken, samt for forskere som arbeider med afrikansk politikk, konflikt, sikkerhet, fredsbevarende operasjoner, internasjonale relasjoner og bærekraftig utvikling.
Sikkerhet i nord: nordisk forsvarssamarbeid på tvers av Østersjøen, Arktis og Nord-Atlanteren
Hvordan ser det nordeuropeiske sikkerhetslandskapet ut i dag, og hva er det egentlig som driver de nordiske landene tettere sammen i forsvarsspørsmål? På dette seminaret besøker postdoktor Gabriella Gricius NUPI for å presentere sin kommende bok om akkurat dette.
Russland i nord: svekket eller styrket?
Hva skjer med Russland i nord etter fire år med krig? FNI-forskere ser nærmere på utviklingen i russisk Arktis, hvor energi, fiskeri, sikkerhet og forholdet til Kina får stadig større betydning, også for Norge.
The EU and the Geopolitics of the Oceans
Norsk senter for geopolitikk: Alf Håkon Hoel (UiT) og Linda S. Dahlberg (UiT) analyserer EUs rolle som havgeopolitisk stormakt. Med 22 maritime medlemsland og over fem millioner km² havområder i Europa er EU en betydelig aktør til havs – men med svært ulik innflytelse avhengig av region. Mens Østersjøen er nærmest et EU-hav, er EU-landene i mindretall blant kyststatene i Middelhavet. Forfatterne belyser også pågående initiativer som den europeiske havpakten, Arctic Policy og Horizon Europe, og diskuterer hvordan disse berører Norge som EØS-land og havnasjon i nord.
Frokostseminar: Etterkrigsvalg i Ukraina - utfordringer og forutsetninger
Dette seminaret vil diskutere de juridiske, operative, sikkerhetsmessige og samfunnsmessige aspektene ved forberedelse til valg i Ukraina.
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.