Technology and maritime security in Africa: Opportunities and challenges in Gulf of Guinea
Sikkerhetstrusler til sjøs undergraver sikkerhet og trygghet på havet og, i sin tur, kyststatenes innsats for å utnytte ressursene i deres maritime domene. Denne påstanden er sann for kyststater og Små Øystater i Utvikling (SIDS) på det afrikanske kontinentet, der begrensede maritime håndhevelseskapasiteter har økt sikkerhetstruslene til sjøs, som ulovlig, urapportert og uregulert fiske, piratvirksomhet og væpnet ran til sjøs, dumping av giftig avfall og andre ulovlige aktiviteter. Afrikanske mariner og deres utenlandske partnere utnytter de mulighetene teknologien gir for å forbedre sikkerhet og trygghet. Teknologi har ført til identifikasjon av kriminelle på havet, deres fangst og rettsforfølgelse, noe som gjør den avgjørende for å forbedre maritim sikkerhet. Som sådan er fordelene med dens bruk for maritim sikkerhet ubestridelige. Imidlertid innebærer bruk av teknologi utfordringer som må vurderes. Med dette i tankene, gir vår forskning et originalt bidrag ved å utforske mulighetene for å bruke teknologi til å fremme maritim sikkerhet og trygghet i Afrika, suksesser og utfordringer med vekt på Guineabukten-regionen. Basert på spørreundersøkelsesdata fra personell innen maritim lov-håndhevelse, byråer som støtter implementeringen av Yaoundé-kodeksen (2013), og en gjennomgang av relevant litteratur og politiske dokumenter, hevder vi at teknologi har betydelig forbedret bevisstheten om det maritime domenet og effektiv implementering av maritim sikkerhet og trygghet i Guineabukten. Det er imidlertid avgjørende å adressere eksisterende begrensninger og styrke menneskelig kapasitet for å opprettholde denne fremgangen.
Vaksinediplomati
Tidenes største vaksineringskampanje er sett i gong i kampen mot koronaviruset. Mens rike, vestlege land har hamstra vaksinedosar, står dei afrika...
Polarisering
Stormingen av den amerikanske kongressen blir ofte omtalt som et resultat av polarisering. Men hva er egentlig polarisering, og på hvilke måter ka...
Kina sikter mot toppen
Kinas nye femårsplan er klar. Den sikter høyt opp og langt fram. Det store målet er at Kina skal bli et teknologisk og innovativt fyrtårn, før det...
Monarken og politikken
Hvor hender det? snakker med førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo om dronning Elizabeth, hennes rolle i politikken, britisk parti...
European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration
Det siste tiåret har den globale geopolitiske konteksten endret seg betydelig, med et geopolitisk maktskifte og et mer selvhevdende Russland og Kina. Med Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina, har europeisk sikkerhet fått en sentral rolle. Implikasjonene av Russlands invasjon er mange og vanskelig å fullt forstå rekkevidden av. Men behovet for mer strategisk autonomi i Europa er stort. Men hvordan kan dette oppnås på kort sikt? Svaret på dette er ofte at dette er umulig og kun kan oppnås på lang sikt. Denne bokens mål er å presentere et annet perspektiv. Målet er å vise at det bør være mulig å gjøre mest mulig ut av det nåværende europeiske systemet hvis vi justerer vår oppfatning av hvordan det fungerer. Boken argumenterer for at strategisk autonomi kan skje — også på kort sikt — hvis differensiert integrasjon ses på som en fordel, heller enn en utfordring. Mens EU vil fortsette å være kjernen i et sånt system (sammen med NATO på det militære domenet), er det en rekke andre (bilaterale og multilaterale) regionale og subregionale integrasjonsprosesser som må tas med i beregningen når en skal få et fullstendig bilde av hvordan europeisk strategisk autonomi kan oppnås. Denne boken starter med et teoretisk rammeverk for hvordan man kan studere europeisk "actorness" utover EU. Deretter blir dette rammeverket brukt både på EUs utvikling som en utenrikspolitisk aktør og mekanismene for EU-utvidelse. Denne boken er open access.
Blikk på EØS 30 år
Norge har gjennom 30 år vært knyttet til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Dette har ifølge foreliggende forskning ført til en kraftig vekst i handelen og en økning i realinntekten på 2-6%. I tillegg kommer andre gevinster, for eksempel administrativ innsparing ved å ha et felles regelverk i EØS, og velferdsgevinster av felles miljøregulering i Europa. EØS-avtalen er unik ved å ha et omfattende felles regelverk som oppdateres løpende. Tusenvis av EØS-bestemmelser er del av lover og praksis som folk og bedrifter møter hver dag uten nødvendigvis å vite at de skyldes EØS. Østutvidelsen fra 2004 gjorde EØS til et integrert og voksende marked med over 500 millioner innbyggere, og har ført til økonomisk og sosial utjevning i Europa ved at de nye medlemslandene har tredoblet inntekten. Innvandrere fra nye EU-medlemsland har høy yrkesdeltaking og står nå for ¼ av innvandrere i Norge. EU er fortsatt Norges klart viktigste partner med rundt 60% for både handel og investeringer. I EØS-området har handelen mellom og med nye medlemsland vokst raskest. For handelen med varer har EØS ført til et sømløst felles marked for de sektorer som omfattes. Også for tjenester har EØS ført til sterkere integrasjon, men forskjeller mellom nasjonale reguleringer begrenser fortsatt handelen. Fullføring av det indre marked for tjenester er viktig for små og mellomstore bedrifter, og viktig for å skape effektive verdikjeder i Norge og Europa. Norge har i EØS-perioden hatt en betydelig bytteforholdsgevinst på grunn av sterkere prisvekst for eksport enn for import, og handel både i og utenfor EØS har bidratt til dette. EU har de siste årene lempet på regelverket for statsstøtte i det indre marked, dels motivert av det grønne skiftet og subsidier i Kina og USA. Dette fører til en ny industripolitikk med nye samarbeidsformer der EFTA kan delta, men med noen utfordringer. Digitalisering har skapt nye globale utfordringer der EU spiller en ledende rolle som regulator, med virkninger også for EØS. Spesielt har felles regulering i telesektoren gitt store gevinster og bidratt til konkurransedyktige digitale tjenester. I det nye handelspolitiske klimaet blir skillet mellom hva som er innenfor og utenfor EØS gradvis mer uklart. Et eksempel er klimapolitikken, der Norge gjennom EØS deltar i EUs system for klimakvoter, men det er uavklart om Norge skal innføre EUs karbonavgift på import fra tredjeland (CBAM). Samarbeidet med EU påvirker i økende grad handelspolitikken overfor tredjeland, der EFTA tradisjonelt har hatt selvstendighet. Den nye geopolitikken fører også til handelspolitiske utfordringer som ikke dekkes av EØS, og der EFTA ikke har noe klart svar samtidig som EU innfører nye virkemidler. På noen områder, for eksempel eksportrestriksjoner og sanksjoner, har Norge et stadig tettere samarbeid med EU.