Frokostseminar: Rollen til FNs fredsbygging i en verden preget av større geopolitiske spenninger
For hver dollar som investeres i fred, brukes nesten 100 på å forberede krig. Til dette seminaret besøker blant andre FNs assisterende generalsekretær for fredsbygging og fredsstøtte, Elizabeth Mary Spehar, NUPI for å snakke om utfordringene det fører med seg – og mulige løsninger.
Frokostseminar: Stabilisering av Sahel – Hvilken rolle og hvilket ansvar har Norge og Europa?
Bli med når to eksperter på sikkerhet i Sahel diskuterer utfordringer og lærdommer for regionen, nabolandene, Europa og verden for øvrig.
The Adaptive Peacebuilding Guidebook
Når vi hører ordet «fred», tenker vi ofte på slutten av en krig, en fredsavtale eller den store gjenoppbyggingen som følger etter en konflikt. Men freden oppstår sjelden dagen etter at konflikten er over. Den vokser fram gradvis, gjennom samhandling i hverdagen, gjennom relasjoner og gjennom felles innsats. Fred kan ikke leveres utenfra. Den må vokse fram innenfra, i samfunnene og lokalsamfunnene selv. "The Adaptive Peacebuilding Guidebook" omsetter denne forståelsen til et praktisk rammeverk gjennom tilnærmingen som kalles adaptiv fredsbygging. Det faglige grunnlaget, teoriene og begrepene bak adaptiv fredsbygging er allerede lagt fram i boka "Adaptive Peacebuilding: A New Approach to Sustaining Peace in the 21st Century". Adaptiv fredsbygging ser på fredsbygging som en prosess der mennesker lærer, reflekterer og tilpasser seg sammen etter hvert som forholdene endrer seg, i stedet for å gjennomføre ferdige planer eller bruke universelle løsninger. Den nye håndboka bygger på innsikten fra den første boka og gir en tydelig og praktisk innføring i adaptiv fredsbygging for folk som jobber med fred og utvikling. Den inneholder også åtte casestudier fra FN-organisasjoner, bilaterale bistandsorganer som det japanske bistandsbyrået JICA, og frivillige organisasjoner.
From synergy to subsidy – The cultural problem of public–private partnerships in international development
Dette kapittelet handler om kulturproblemet i offentlig-private samarbeid (OPS). Politikken for OPS i internasjonal utvikling fører sammen aktører som tenker ulikt og som har ulike måter å arbeide på, i håp om å skape synergi mellom dem. I praksis skaper møtet mellom offentlige og private aktører situasjoner der forskjellene mellom aktørene blir tydeligere, og kulturproblemet i OPS vokser. Kapittelet bygger på datainnsamling i Verdensbanken og en studie fra Etiopia av et OPS-prosjekt mellom en frivillig organisasjon og et multinasjonalt selskap. Studien viser hvordan kulturproblemet slår ut i praksis: den private aktøren trakk seg fra partnerskapet og fellesprosjektet. Det som skulle bli et synergiprosjekt, endte som offentlig finansiering av private interesser. Mer generelt viser kapittelet at OPS-agendaen krever at aktørene plasseres i bås som enten offentlige eller private, samtidig som den vil viske ut skillet mellom dem. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
Unravelling the Ps in public–private partnerships for development
Med FNs lansering av Agenda 2030 ble offentlig-private samarbeid (OPS) formalisert som et mål og et virkemiddel for å gjennomføre FNs bærekraftsmål. En etablert, politikkorientert forskningsagenda har lenge ønsket å skape mening i "jungelen" av OPS ved å identifisere kritiske suksessfaktorer og kroniske svakheter. Likevel begrenser den instrumentalistiske evalueringen av OPS denne agendaens teoretiske horisont. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.
Tracing the travels of a development model
Med et historisk blikk på Etiopias globale OPS-agenda undersøker dette bokkapittelet hvordan dagens manifestasjon i Etiopia bærer preg av OPS-modellens brokete historiske og politiske utviklingsbane. Det å spore OPS-modellens "reise" (ved analyser av Kinas og Storbritannias OPS-bølger) kan både bidra til å forklare hvordan Etiopia i utgangspunktet endte opp med å ta i bruk modellen, og til å forstå den særegne formen denne tilpasningen har fått. Dette kapittelet er en del av boken 'The Politics of Public–Private Partnerships and International Development'.