Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic
Russlands storoffensiv i Ukraina i februar 2022 påvirket umiddelbart arktisk sikkerhet og samarbeid, både på regionalt og internasjonalt plan. Den arktiske regionen berøres av økte sanksjoner, at vestlige selskaper har trukket seg ut av Russland og at vestlige land har sørget for å ikke lenger være avhengige av russisk energi. Vi har også sett en økning i hybride sikkerhetshendelser. Samtidig fortsetter klimaendringene å forandre Arktis i stadig høyere hastighet. Rapporten «Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic» er skrevet som et innspill til det arktiske rundebordet (Arctic Security Roundtable, ASR) som skal holdes under Munich Security Conference 18. februar 2023. Rapporten forklarer hvordan både gamle og nye faktorer endrer i Arktis og sikkerhetspolitikken i regionen. Kapitlene handler om hvordan klimaendringer påvirker naturen, menneskelig sikkerhet og regionens militæroperasjonelle miljø. Den vurderer også den regionale sikkerhetspolitikken til stormaktene USA, Kina og Russland. Forskerne skriver at de ulike myndighetene må fortsette å vektlegge utfordringene knyttet til Arktis. De må jobbe mot å redusere og håndtere risiko, uavhengig av avsluttede samarbeid med Russland avsluttes andre usikkerhetsmomenter som former politikken.
The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)
Hvordan endrer globalt samarbeid seg i en periode med store forandringer, og hva betyr dette for EU? ...
Hvordan skape bærekraftig demokrati i Latin-Amerika og Karibia?
Vi ser nærmere på hvordan Escazú-avtalen kan bidra til demokratibygging.
Kina-politikken i Søreides periode som utenriksminister: kjente spor og nye konfliktlinjer
Perioden med Ine Eriksen Søreide som utenriksminister (2017–2021) gir et spennende vindu inn i utviklingen for norsk Kina-politikk. Etter seks år med frys i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina, fikk Søreide en stor oppgave med å normalisere forholdet og navigere det inn i en tid preget av skarpere konflikter. I denne artikkelen søker vi svar på to sentrale spørsmål: Hvordan utviklet Kina-politikken seg i disse årene, og hva forklarer dreiningen mot mer sikkerhets- og verdiorienterte trekk i andre del av ministerperioden? Vi kombinerer teorier og forklaringer som vektlegger institusjonell stabilitet, trinnvis politikkendring og strukturell, internasjonal påvirkning.
Special Issue on the Evolving Nature of African-Led Peace Support Operations and African Armies
Key Questions • How has the evolution of African-led PSOs on the continent shaped Africa’s security response to insecurity? • How has African-led PSO influenced the identity of African armies and their responses to insecurity in Africa over the last two decades? • Does the experience of African-led PSOs drive military actors' decision-making during times of crisis? What impact (if any) does African-led PSO have on African military professionalism?
Fri, men manipulert? Journalistikk og politikk i Tunisias retrett fra demokratiet
Tunisia var det eneste landet som begynte å utvikle seg som et demokrati etter den arabiske våren. Det ble etablert flere viktige institusjoner for å ivareta en demokratisk utvikling, ikke minst ytringsfrihet og frie medier. I dag glir imidlertid landet tilbake mot autokrati. Hva skjedde, og hvilken rolle spiller media og journalistikk i Tunisias sviktende demokrati?
Globale Storbritannia i nord
‘Globale Storbritannia’ er i ferd med å få form og innhold også i sikkerhets- og forsvarspolitikken. ...
Ad hoc coalitions in global governance: short-notice, task- and time-specific cooperation
Ad hoc coalitions (AHCs) are an indispensable but scantly conceptualized part of global governance. In recent years, several typologies and classifications of global governance arrangements have been provided, mostly differentiating them based on their organizational design features of degree of formality and membership composition. These do not capture AHCs and the role they play in global governance. In this article, we not only provide a conceptualization of AHCs, but also propose ways in which AHCs fit within the broader global governance architecture. We argue that what sets AHCs apart is not so much their (in)formality or membership, but rather their short-notice creation, their task-specific purpose and their temporarily circumscribed existence. We therefore define AHCs as autonomous arrangements with a task-specific mandate established at short notice for a limited time frame. We then develop a research agenda on the nature and future of AHCs, including their short- and long-term relationship with other multilateral arrangements in the global governance architecture. This is important, as we do yet not know how AHCs complement, compete and impact on international organizations and international crisis response.