Benedicte Egjar Engesland
Benedicte er masterstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og vitenskapelig assistent ved NUPI i forskningsgruppen for global orden og d...
Julie Askeland Caspersen
Julie er en masterstudent og vitenskapelig assistent ved NUPI i forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. Hun går på masterprogrammet Pea...
Backlash Against the Women, Peace and Security Agenda
Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen har i de senere årene møtt økende motstand fra regressive politiske krefter som søker å undergrave hardt tilkjempede normative fremskritt. Denne Open Access-antologien er en betimelig og grundig undersøkelse av denne globale motreaksjonen, og gir både teoretisk innovasjon og empirisk dybde. Boken samler ledende forskere og praktikere og introduserer et nytt analytisk rammeverk som vever sammen konseptene “backlash”, mot-praksiser og mot-diskurser. Boken fremmer en dypere konseptuell forståelse av konseptet backlash – et mye studert men ofte underteoretisert fenomen i feministisk forskning – og utforsker hvordan backlash mot kjønn- og likestillingsnormer mobiliseres, manifesteres og opprettholdes på tvers av ulike kontekster. Gjennom detaljerte casestudier fra ulike deler av verden viser boken hvordan backlash fungerer på flere nivåer, fra subtile diskursive skift til åpenbare politiske manøvrer. Den undersøker hvordan disse dynamikkene stopper, omformer eller reverserer Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og avslører skjørheten i normativ fremgang i global styring innenfor internasjonal fred- og sikkerhet. Denne boken er viktig lesning for akademikere, fredsbyggere og aktivister. Den diagnostiserer ikke bare truslene mot Kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, men understreker også det presserende behovet for vedvarende akademisk og politisk engasjement for å beskytte og fremme feministiske perspektiver innen global sikkerhet.
Introduction: Backlash Against the Women, Peace and Security Agenda
Denne antologien undersøker hvordan “backlash” mot likestilling og kvinners rettigheter påvirker ambisjonene i og gjennomføringen av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS) i 2000, har agendaen vokst og danner i dag et omfattende normativt rammeverk og kunnskapsgrunnlag. Imidlertid signaliserer tilbakegang for kvinners rettigheter en potensiell reversering av en agenda som har utviklet seg jevnt og trutt med global spredning de siste 25 årene. I dag ser vi en motreaksjon mot liberale progressive normer, og støtte til kvinners rettigheter kan ikke tas for gitt ettersom konservative og patriarkalske normer vinner terreng innenfor eksisterende internasjonale og nasjonale normative strukturer. I dette innledende kapittelet teoretiserer og illustrerer vi samspillet mellom normutvikling og regressiv politikk som tar sikte på å oppheve normativ fremgang. Kapittelet presenterer en oversikt over forskning på implementering av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, etterfulgt av en teoretisk utforskning av konseptet backlash. Kapittelet spør også hvordan motreaksjoner mot KFS-normer kan se ut, og hvor motstandsdyktige KFS-normer kan være. Til slutt oppsummerer vi bidragene fra hvert kapittel og avslutter med å legge vekt på antologiens samlede teoretiske og empiriske bidrag til feltet.
Altynai Klimova
Altynai Klimova er gjesteforsker fra OSSE-akademiet og skal arbeide med forskningsgruppen for klima og energi. Hun har en mastergrad i økonomisk s...
Nore Ims
Nore er vitenskapelig assistent ved NUPI og tilknyttet Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Han fullførte en master i Peace and Conflict St...
Populism and the Future of Transatlantic Relations: Challenges and Policy Options
Denne rapporten vurderer hvordan endringer i amerikansk utenrikspolitikk under en høyrepopulistisk president påvirker forholdet mellom EU og USA, og gir konkrete politiske anbefalinger om presserende spørsmål. Med fokus på sammenhengen mellom utenrikspolitiske skifter, innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske strømninger, analyserer rapporten hvordan innenrikspolitiske dynamikker kan utgjøre den mest alvorlige langsiktige utfordringen for transatlantisk samarbeid. Den vurderer også konkrete politiske utfordringer og muligheter for å styrke dette samarbeidet i årene som kommer. Ved å undersøke utviklingen i amerikansk utenrikspolitikk og hvordan denne henger sammen med innenrikspolitisk polarisering og antiliberale demokratiske ideer, belyser kapitlene i rapporten hvordan denne innenrikspolitiske faktoren utgjør en alvorlig utfordring for det transatlantiske forholdet. Forfatterne fokuserer på hvordan fremveksten av høyrepopulisme – der en stadig større del av befolkningen motsetter seg globalisering, internasjonale institusjoner, frihandel og til og med demokratiske verdier på begge sider av Atlanterhavet – påvirker det transatlantiske samarbeidet. Innenfor hver del av rapporten presenterer et bakgrunnskapittel den overordnede debatten, etterfulgt av tre casestudier som fokuserer på observerte endringer, politiske implikasjoner og anbefalinger for EUs respons. Avslutningen oppsummerer hovedfunnene og gir anbefalinger for hvordan EU bør forholde seg til endrede transatlantiske relasjoner.