Trump som trussel - USAs nye president er et betydelig usikkerhetsmoment i internasjonal politikk. Hvordan skal Norge håndtere det?

Trump som trussel - USAs nye president er et betydelig usikkerhetsmoment i internasjonal politikk. Hvordan skal Norge håndtere det? Ingen vet hvilken utenrikspolitikk president Donald Trump vil føre, men det finnes i alle fall to hovedperspektiver: Det første perspektivet er at Trump vil være en formidabel «disrupter». Allianser og historiske forhold synes å bety lite. Trump har vært kritisk til en verdibasert utenrikspolitikk og internasjonale institusjoner, og har vist liten respekt for internasjonale spilleregler. USAs snevre egeninteresser settes foran alt annet. Trump ønsker for eksempel forsoning med Russland, men har samtidig lagt seg ut med muslimer, kvinner, eliter, pressen og sin egen etterretningstjeneste. I utenrikspolitikken har han vært konfronterende med Kina, kritisk til EU, sådd tvil om Nato, ser på mulighetene for å stoppe finansieringen av FN, og han er uklar på klimaspørsmål. Mange tror også at Trump vil kunne endre utenrikspolitikkens form og fremgangsmåte. Snarere enn diplomatiske konsultasjoner med partnere, vil han foretrekke drama, overraskelser, tvetydigheter, støtte og avskrekking, og han vil tvitre kontroversielle synspunkter på nattetid. Det andre perspektivet gir mindre grunn til uro. Vi vet at historiebøkene er fulle av politikere med store reformambisjoner, men i møtet med realitetene vil ofte store bølger ende som små krusninger når politikken skal settes ut i livet. Innad i USA finnes det institusjoner og mekanismer som vil kunne utvanne og avslipte Trumps politikk. I høringen i kongressen kom det i tillegg frem at flere i hans kommende team har andre og mindre utradisjonelle syn på utenrikspolitikk enn Trump selv. ... forts

Terrore Sovrano. Stato e Jihad nell'Era Post-Liberale

Studying Indian Politics with Large-scale Data: Indian Election Data 1961–today

There has been a major shift in how Indian politics is studied, as large-scale data has become easier to access and analyze. In this research note, we describe some useful techniques and tools used for creating and merging large-scale datasets. We also introduce two datasets: constituency-level datasets of Indian State Elections and General Elections from 1961 until today. We describe the process of creating these datasets, the efforts involved in cleaning the data, and how the data can be utilized. In conclusion, we offer some reflections on the limitations of over-relying on quantitative data in research on Indian politics.

En liten korrigering om "militarisering"

Klassekampens reportasje om USA, alliansepolitikk og Øst-Asia på tirsdag var veldig interessant, god og viktig. Det kan imidlertid være på sin plass å moderere utsagnene om Japan, skriver forfatterne i dette leserinnlegget i Klassekampen.