Økonomisk sikkerhet på spill: Investeringsscreening og globaliseringens fremtid
Hvem får egentlig investere – og på hvilke vilkår?
Skatt og utvikling – mot en ny samfunnskontrakt?
I mer enn et tiår har TaxCapDev-nettverket samlet forskere, fagfolk fra byråkratiet, beslutningstakere og sivilsamfunnsaktører for å undersøke hvordan beskatning former styring, statsbygging og utvikling. Denne avslutningskonferansen (21-23. oktober) gir både rom for refleksjon og en anledning til å stille spørsmål om hvor forskning og politikk bør gå videre.
Endrede geopolitiske dynamikker i Øst-Asia: Utfordringer og muligheter for Norge
Dette rundebordet utforsker de skiftende geopolitiske dynamikkene mellom det euro-atlantiske området og Indo-Stillehavet – og hva dette betyr for Norges relasjoner med regionale partnere. Perspektiver fra Taiwan, Kina og Japan.
Constructivist theorizing in tumultuous times (ft Nicholas Onuf and Stefano Guzzini)
With the growing sense of perpetual and compounding global crises and war, it is not only policy makers that are scrambling to respond. The discip...
Boklansering: Fellesskap i fare
Ytre høyre endrer Europa slik vi kjenner det. Og på den andre siden av Atlanterhavet sitter en president som forakter EU og forfekter andre verdier enn det europeiske fellesskapet er grunnlagt på. Hva må til for at Europa ikke skal rakne? Hva med Norge i alt dette? Bli med når Øyvind Svendsen lanserer sin nye bok på Litteraturhuset, i samtale med Guri Melby, Marte Spurkland og Ole Martin Stormoen.
FBA Research Brief: Prospects for Dialogue in the Central Sahel
I løpet av det siste tiåret har dialogprosesser vært en hjørnestein i den nasjonale og internasjonale innsatsen for å håndtere den mangefasetterte krisen som rammer landene i det sentrale Sahel. Siden 2020 har militæret tatt makten i Mali, Burkina Faso og Niger og radikalt endret tilnærmingen til konfliktløsning i disse landene. Er det fortsatt rom for dialog som et instrument for fred i det sentrale Sahel, og i så fall i hvilken form? Dette er et sentralt spørsmål denne rapporten tar for seg. Tre aktuelle dialogarenaer gjennomgås: regional diplomatisk dialog, dialog med jihadistiske opprørere og kvinners deltakelse i konfliktløsning og nasjonale dialogprosesser. Rapporten gjennomgår hva som har blitt oppnådd gjennom dialogprosesser og -forsøk innenfor disse dialogarenaene siden 2012. Videre diskuterer rapporten nåværende utfordringer for dialog under de tre landenes militærregimer og gir konkrete anbefalinger til nasjonale, regionale og internasjonale aktører for hvordan de kan støtte opp om dialogforsøk og -prosesser i det sentrale Sahel gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
Prospects for Dialogue in the Central Sahel
I løpet av det siste tiåret har dialogprosesser vært en hjørnestein i den nasjonale og internasjonale innsatsen for å håndtere den mangefasetterte krisen som rammer landene i det sentrale Sahel. Siden 2020 har militæret tatt makten i Mali, Burkina Faso og Niger og radikalt endret tilnærmingen til konfliktløsning i disse landene. Er det fortsatt rom for dialog som et instrument for fred i det sentrale Sahel, og i så fall i hvilken form? Dette er et sentralt spørsmål denne rapporten tar for seg. Tre aktuelle dialogarenaer gjennomgås: regional diplomatisk dialog, dialog med jihadistiske opprørere og kvinners deltakelse i konfliktløsning og nasjonale dialogprosesser. Rapporten gjennomgår hva som har blitt oppnådd gjennom dialogprosesser og -forsøk innenfor disse dialogarenaene siden 2012. Videre diskuterer rapporten nåværende utfordringer for dialog under de tre landenes militærregimer og gir konkrete anbefalinger til nasjonale, regionale og internasjonale aktører for hvordan de kan støtte opp om dialogforsøk og -prosesser i det sentrale Sahel gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
Topographies of global-local connections in the Amazon: An analysis of networks of stakeholder participation in international environmental projects
Global styring har lenge forsøkt å bli mer lokal ved å inkludere lokale stemmer og kunnskap for å bli mer rettferdig og effektiv. Dette gjelder særlig miljøstyring, der polysentriske styringsformer kan gi lokale aktører større ansvar og bidra til bærekraftig ressursbruk. Likevel er det fortsatt store internasjonale organisasjoner og finansieringsinstitusjoner som avgjør hvilke lokale aktører og hvilken kunnskap som får plass i global styring. Denne artikkelen spør: Hvilke aktører er inkludert i den globale styringen av Amazonas, og hvordan deltar de? For å svare på dette analyserer forfatterne nettverket av interessenter som utvikler, gjennomfører eller styrer internasjonalt finansierte prosjekter i Amazonas. De ser spesielt på prosjekter innenfor "Global Environmental Facility" med hovedaktiviteter i Amazonas-regnskogen. Analysen viser hvilke hierarkier og ekskluderingsmønstre som finnes i disse nettverkene. Den identifiserer hvilke aktører som har sentrale roller, hvilke som står mer i utkanten, og hvilke som er underrepresentert. Dette gir en bedre forståelse av maktforholdene i samspillet mellom globale og lokale aktører i styringen av Amazonas.
The Role of Ad Hoc Security Initiatives and Enterprise Security Arrangements in the Protection of Civilians in Africa
Afrikanskledede ad hoc-sikkerhetsinitiativer (ASIs) og virksomhetsbaserte sikkerhetsordninger (ESAs) tilbyr fleksible og raske responser på komplekse trusler, men forblir sterkt militariserte, svakt integrert i AU-rammeverk og dårlig tilpasset standarder for beskyttelse av sivile (POC). Deres vektlegging av opprørsbekjempelse, avhengighet av ekstern støtte og mangel på sivile komponenter undergraver ofte tilliten i lokalsamfunnene og bredere fredsprosesser. Selv om enkelte positive praksiser har fremkommet—som sivil-militært samarbeid i MNJTF og Rwandas lokalsamfunnsrettede innsats i Mosambik—er disse fortsatt ujevne og lite systematiske. Uten en systematisk integrering av AUs POC-politikk, sivile strukturer og politiske strategier vil ASIs og ESAs ha begrenset evne til å levere bærekraftige resultater når det gjelder beskyttelse av sivile.