Den første KI-krigen 2:2
Kunstig intelligens endrer måten vi kriger på, men hvordan fungerer det, egentlig? I denne episoden ser vi nærmere på hva som skjer når droner sty...
Den første KI-krigen 1:2
Da krigen i Ukraina startet, flyttet mange vestlige selskaper til hovedstaden Kyiv for å utvikle kunstig intelligens som kunne brukes av ukrainern...
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Sør-Sudan er et av de minst fredelige landene i verden, og et av de mest sårbare for klimaendringer. Økende temperaturer og skiftende nedbørsmønstre har ført til både tørke og flom. Det har påvirket elvestrømmene, tilgangen på grunnvann og vannkvaliteten for en befolkning som er svært avhengig av jordbruk og tradisjonelt husdyrhold. Tiår med voldelig konflikt har også betydelig svekket befolkningens evne til å møte disse utfordringene. Svak styring og mangel på infrastruktur undergraver ytterligere kapasiteten til statlige og sosiale institusjoner til å tilpasse seg klimaendringer. Utover de eksisterende spenningene mellom væpnede grupper i Sør-Sudan, forverrer ringvirkningene av krigen i Sudan en kompleks og vedvarende humanitær krise.
Russia’s strategic interest in the Arctic: a comparative perspective
Hovedmålet med denne studien er å undersøke hva vi legger i begrepet «Russlands strategiske interesse i Arktis», sett i et komparativt perspektiv og med den pågående krigen i Ukraina som bakteppe. Det finnes ulike måter å kartlegge et lands strategiske interesser på. I denne studien bruker vi en kvantitativ metode for å måle hvor stor oppmerksomhet det offisielle Russland retter mot Arktis. Denne interessen sammenlignes med tilsvarende oppmerksomhet rundt Barentshavet, Østersjøen og Svartehavet. For å gjøre dette ser vi på hvor ofte disse fire regionene omtales i ulike informasjonskanaler brukt av aktører som former eller analyserer russisk politikk. Antall referanser brukes som et mål på hvor stor interesse regionene vekker. Studien sier ikke noe om hvorfor interessen er som den er, men undersøker utelukkende hvor mye regionene omtales i de kanalene vi har valgt ut.
Kapittel 1: Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk
I dette innledende kapitlet til boken "Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk" diskuterer vi Norges handlingsrom, avveininger og valg i møte med vår tids store utenrikspolitiske dilemmaer. Nettopp fordi verden både er kompleks og i kontinuerlig endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre. Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? Å forstå hva slike og lignende dilemmar består i, hvorfor de oppstår og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.
Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk
I en verden i rask endring, vil norske utenrikspolitiske beslutningstakere rutinemessig støte på dilemmaer, hvor konsekvensene av ulike valg må veies mot hverandre: Petroleumsgigant eller grønn ledestjerne? Lojal alliert for USA eller prinsippfast multinasjonalist på den globale scenen? Integrert i Europa eller selvrådende utenforland? I denne boka utfordrer ledende norske forskere gjeldende, norsk utenrikspolitikk og staker ut en ny politikk for en ny tid. Forfatterne tegner først opp nåsituasjonen på ulike politikkfelt, som sikkerhet, handel, nordområdene, klima og energi, bistand og utvikling, freds- og forsoningsengasjement, den internasjonale rettsordenen og Norges politikk overfor EU og Russland. Deretter presenterer de dilemmaene Norge står ovenfor på de forskjellige områdene, før de gir sine innspill til hvordan disse dilemmaene bør håndteres i årene som kommer. Å forstå hva norsk utenrikspolitikk innebærer, hvorfor dilemmaer oppstår, og hvordan stater som Norge håndterer dem, er essensielt i en tid der spenningene mellom stormaktene øker og opplevelsen av utrygghet vokser, også i det tradisjonelt fredelige hjørnet av verdenspolitikken som Norge befinner seg i.