Energy justice and energy democracy: Separated twins, rival concepts or just buzzwords?
Many new concepts have emerged to better capture socio-technical change in energy systems from a normative perspective. Two of the most visible, popularized, and politically charged are Energy Justice and Energy Democracy, but it is the tension between them that has drawn recent controversy. Instead of arguing for the superiority of one over the other, this paper's aim is to demonstrate their differential contribution and areas of productive overlap using both quantitative and qualitative measures. It presents the results of the systematic review of 495 articles on Energy Democracy and Energy Justice in the Web of Science database, with attention to the geographical focus, scale, technology, and social groups dominant in both literatures. We find that both the concepts and literatures employing them are very closely related, almost like twins. The key difference is the failure of the Energy Democracy literature to engage with questions of energy poverty and distributional (in)justice. For Energy Justice, we find that despite lip service paid to, for example, the Global South, normative research in energy transitions sphere remains highly Western-centric. We highlight, too, that both terms are most often used as buzzwords and that this undermines knowledge building and the radical potential for change which is inherent in the two concepts and their applications.
External Voting among Central European Migrants Living in Western Europe
Non-resident citizens’ participation in national elections is known as external voting. This report presents the first comparative dataset of external voting, both in parliamentary and presidential elections. We gathered voting results among migrants from nine Central and Eastern European countries, with the main analysis focusing on six where most data were available: Bulgaria, Czech Republic, Lithuania, Latvia, Poland and Romania. The analysed countries of residence where diasporas cast their votes were Austria, Belgium, Germany, Denmark, Spain, Finland, France, Great Britain, Greece, Ireland, Italy, the Netherlands, Portugal, Sweden (EU members) as well as two countries belonging to the European Economic Area (Norway and Iceland) and Switzerland. How different are external voting results from those seen in countries of origin? What are the ideological differences between voting migrants and the ‘mean’ voter back home, and to what extent does that matter? These are some of the questions the data gathered may help shed light on.
On the formation of content for 'political remittances': an analysis of Polish and Romanian migrants comparative evaluations of 'here' and 'there'
Migration may affect migrants’ ideas as they become exposed to different contexts over time. But how does such exposure and opportunities for comparative evaluation of origin and settlement contexts, translate into content for potential political remittances? To answer this question, we analyse 80 interviews with Polish and Romanian migrants living in Barcelona (Spain) and Oslo (Norway). Starting from the established ‘social remittances’, literature, our contribution is to unpack the process of their formation by focusing on what happens at the content-creation stage. We do so through analysis of migrants’ comparative evaluation of their ‘origin’ and ‘settlement’ contexts in regard to three explicitly political issues: corruption, public institutions and democracy. We analyse how exposure to, and comparative evaluation of, different contexts inform migrants’ views, and find non-linearity and inconsistency between migrant groups’ and in individuals’ own patterns of views. This underscores the salience of, first, recognising how the change that migration prompts in migrants’ outlooks may or may not be stronger than preceding political preferences, anchored in ongoing processes of (re)socialisation; and second, of better understanding how migration impacts migrants’ outlooks, by considering the specifics of exposure and comparative evaluation, whether or not ultimately articulated in forms traceable as ‘political remittances’.
Det å stå utenfor EU gjør ikke Norges klimapolitikk mer ambisiøs
Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.
Hacker telefonen din fra tusenvis av mil unna – uten at du merker det
Teknologi som kan overvåke telefonen din kan forhindre terrorisme og kriminalitet. Men hva skjer når teknologien som i utgangspunktet skulle bidra...
Hvorfor er vi redde for Huawei?
Har du sett tallet 5 og bokstaven G poppe opp øverst på mobilen din i det siste? Episode to av Utenrikshospitalet ser sammen med seniorforsker Kar...
Propaganda og ytringsfrihet i Russland
Hva er det som har skjedd med ytringsfriheten i Russland? Og hvilke følger har dette for de det gjelder? Tror russerne på Putins narrativ om invas...
Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Hvilken diagnose kan vi sette på Norden? Og hvordan ser bildet ut nå som Russland har invadert Ukraina? Norge, Danmark og Island har NATO i ryggen...
Forsvar på grensa
Hvor viktig er forsvaret i nord for Norges sikkerhet? Hvor stor er faren for en russisk invasjon av Finnmark? Og hva med trusler som kan forsere l...
Har Putin satt Sikkerhetsrådet sjakkmatt?
Har krigen i Ukraina dyttet sikkerhetsrådet ut i en eksistensiell krise? Spørsmålet har kommet til uttrykk i flere debatter, både i Norge og inter...