Veien videre for Ukraina: Våpenhvile, fredsprosess og gjenoppbygging
Vi inviterer til frokostseminar hvor NUPI-forskere skal diskutere veien videre for Ukraina. Hvordan kan landet sikre en varig fred?
How to Support Ukraine: Peace Will Require Ukrainian Strength
En fornyet vestlig innsats for å finansiere Ukrainas krigsinnsats vil sende et tydelig signal til Russland om Vestens forpliktelse. Det kan også bidra til å revitalisere den vestlige forsvarsindustrien og styrke det sikkerhetspolitiske grunnlaget for både USA og Europa. Dette vil være kostbart, men det er en utgift som både USA og Europa lett kan bære. Videre bør fortsatt vestlig støtte gå hånd i hånd med en fornyet innsats for å møte den kritiske mangelen på personell. Krigen – og verdensbildet – ser for øyeblikket ut til å vende seg mot Ukraina. Men dette er ikke en permanent tilstand. Også Russland lider store tap på slagmarken og opplever betydelig økonomisk press. Europa, USA og Ukraina har fortsatt mulighet til å snu utviklingen i Kyivs favør. Å gjøre det er sannsynligvis den eneste måten å få Russland til forhandlingsbordet på.
Kan Trump avslutte krigen?
Kommende president Donald Trumps uttalelser om at han skal avslutte krigen i Ukraina på 24 timer har fått mye oppmerksomhet. Det interessante er ikke egentlig at han skal klare det på et døgn (som ingen tror på), men at han ønsker å gjøre noe for å avslutte krigen. President Bidens gjentatte lovnader om å støtte Ukraina «så lenge det trengs» har blitt rettmessig kritisert av republikanere og andre for å være visjonsløst. Trump vil ha en plan for å bli ferdig med det hele. Men en ting er å ville, noe annet er å klare det. Hva kan Trump gjøre?
Boklansering: Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk
Hvordan bør Norge navigere i en verden preget av økende geopolitisk uro, klimakrise og internasjonal usikkerhet? Det er hovedspørsmålet når en rekke av forfatterne bak den nye boken «Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk» står på scenen på Litteraturhuset tirsdag 29. april.
Våpen alene er et blindspor
Det ser altså ut som om veien fremover i det som vitterlig er en politisk krise i relasjonene mellom statene, er ganske enkel – ruste opp. Og så kan man fokusere på å telle og måle, både tallene og hverandre: Hva må til og hvem gjør mest? Dette er for øvrig et mønster man har lagt seg til i løpet av krigen i Ukraina, der bevæpning er det eneste man tror nytter. For et Ukraina som mister USAs støtte, må våpen prioriteres akkurat nå, for å sikre posisjonen ved det forhandlingsbordet som dekkes av Trump. Men våpen alene er et blindspor for Europa, og det burde europeiske ledere vite. Når jernteppet igjen kan reise seg mellom Europas befolkninger, trenger vi pragmatiske statsledere som tar diplomati på alvor, skriver Julie Wilhelmsen i denne kronikken.
Resisting Radicalization: Exploring the Nonoccurrence of Violent Extremism
Usikre levekår på Balkan, i Midtøsten og i Nord-Afrika skaper grobunn for radikale ideer. Men selv om menneskene som bor i disse områdene har mange grunner til å være sinte, er det få som blir radikaliserte eller som omfavner ideer som leder til voldelig ekstremisme. Hvorfor blir ikke folk flest radikaliserte? For å svare på dette spørsmålet, har forfatterne av denne boken sett nærmere på hvilke faktorer som spiller inn i områder der alt ligger til rette for radikalisering, men der det likevel er lav forekomst av dette. Arbeidet er et resultat av et mangeårig internasjonalt prosjekt, og boken gir gode innspill til arbeidet for å motvirke og håndtere voldelig ekstremisme (P/CVE). Boken er en del av EU Horizon 2020-prosjektet PREVEX (Preventing Violent Extremism in the Balkans and the MENA: Strengthening Resilience in Enabling Environments). Prosjektnummer: 870724
Moral- og realpolitikk i en ny verden
Scenene fra Det hvite hus lørdag satte en støkk i selv hardbarkede analytikere. Det ble ingen undertegning av mineralavtalen som skulle gi Ukraina en indirekte amerikansk sikkerhetsgaranti landet sårt trenger. I stedet fikk man krangling for åpen scene mellom president Donald Trump, visepresident J.D. Vance og president Volodymyr Zelenskyj. Dealen som kan komme i kjølvannet av scenen, er ikke det Ukraina ønsker seg. I etterkant har kommentarene på sosiale medier handlet om hvem som startet munnhuggeriet. De er gjerne fordelt i to leire, med en klar skyldfordeling på en av sidene, enten det er mot Zelenskyj eller mot Trump og Vance.