Fred, krise og konflikt

The Russian Arctic Threat: Consequences of the Ukraine War

Russian nuclear energy diplomacy and its implications for energy security in the context of the war in Ukraine

Since Russia invaded Ukraine in February 2022, the possibility of reducing Europe’s energy dependence on Russian resources has been hotly debated. The fossil fuel industries received most attention as European Union leaders first introduced gradual sanctions on Russian coal and later on oil and gas, while Russia responded with supply cuts. However, Russia’s role as a major player in the global nuclear power sector has remained largely below the sanctions radar, despite dependencies on Russian nuclear technology, uranium supplies and handling of spent nuclear fuel. Here we analyse the state nuclear company Rosatom and its subsidiaries as tools of Russian energy statecraft. We map the company’s global portfolio, then categorize countries where Russia is active according to the degree and intensity of dependence. We offer a taxonomy of long-term energy dependencies, highlighting specific security risks associated with each of them. We conclude that the war and Russia’s actions in the energy sector will undermine Rosatom’s position in Europe and damage its reputation as a reliable supplier, but its global standing may remain strong.

Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force

The overall assessment is that the MNJTF is, to a degree, effectively attaining its mandate priorities. As a result of the efforts of the MNJTF there is a decline in the number of terrorist attacks and fatalities in the region.

Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan

I et nytt oppdatert faktaark ser forskere fra NUPI and SIPRIs Climate-related Peace and Security Risks (CPSR) prosjekt på sammenhengen mellom klimaforandringer, fred og sikkerhet i Afghanistan. Afghanistan er svært sårbart for effektene av klimaendringer med hyppigere ekstremvær og temperaturøkninger langt over det globale gjennomsnittet. Disse faktorene, kombinert med arven etter fire tiår med krig, en kompleks humanitær nødsituasjon og en økonomisk krise siden Taliban tok over regjeringsmakten i august 2021, har økt sårbarheten til den afghanske befolkningen. •Klimarelaterte ekstremværhendelser og naturfarer truer afghanske levebrød, øker fattigdom og matusikkerhet, og eroderer motstandsdyktigheten til lokalsamfunn, husholdninger og enkeltpersoner. •Klimaendringer og miljøbelastninger bidrar til omfattende intern fordrivelse og endrede migrasjonsmønstre. Fordrivelse og rask urbanisering kan forverrre mat- og levebrødusikkerhet, legge ytterligere press på miljøressurser og øke sårbarheten til marginaliserte grupper, særlig kvinner og jenter. •I et sikkerhetslandskap som fortsatt er preget av tilstedeværelsen av væpnede aktører, kan klimaendringer øke risikoen for lokale konflikter om land- og vannressurser. •Fraværet av et inkluderende styresystem øker konkurransen over lokale naturressurser og konfliktrisikoen for marginaliserte sosiale grupper og kan forverre politisk og økonomisk ulikhet.