Sårbare statar og skatt: refleksjonar frå Afghanistan, Liberia og Sahel-regionen
Bli med oss 30. august når vi ser nærare på rolla skatt speler for statsbygging i dei sårbare statane Afghanistan, Liberia og i Sahel.
Migrant Workers in Russia. Global Challenges and the Shadow Economy in Societal Transformation
Moen-Larsen omtaler boken Migrant Workers in Russia. Global Challenges and the Shadow Economy in Societal Transformation redigert av Anna-Liisa Heusala, Kaarina Aitamurto og publisert av Routledge.
Brothers and barbarians: Discursive constructions of ‘refugees’ in Russian media
Hvordan omtales flyktninger i russiske aviser, og hva sier dette om forestillinger om «oss» og «dem»? Moen-Larsen undersøker i denne artikkelen hva tre russiske riksdekkende aviser skrev om flyktninger i perioden mellom 1. januar 2014 og 31. desember 2015. Hun finner at avisene primært skriver om to flyktninggrupper: flyktninger fra Ukraina som kom til Russland våren 2014 og flyktninger fra Midtøsten og Nord-Afrika som dro til Europa under «flyktningkrisen» i 2015. Denne artikkelen er den første til systematisk å kartlegge hvordan aviser omtaler flyktninger fra Midtøsten/Nord-Afrika og flyktninger fra Ukraina på kontrasterende vis. Den førstnevnte flyktninggruppen fremstilles som truende for Europa og den sistnevnte som en gruppe som bør tas imot og integreres i det russiske samfunnet.
Russkii as the New Rossiiskii? Nation-Building in Russia After 1991
Russiske myndigheters forsøk på nasjonsbygging etter 1991 har blitt revet mellom konkurrerende tolkninger av nasjonal identitet. Mens de øvrige tidligere sovjetrepublikkene valgte nasjonsbygging sentrert rundt titulærnasjonen, ble den russiske tilnærmingen formet av det faktum at RSFSR ikke hadde vært definert som et nasjonalt hjemland, men som en multietnisk føderasjon. Dette, kombinert med Russlands definisjon som den juridiske etterfølgeren til Sovjetunionen, noe som antyder kontinuitet og sammenhengende statstradisjon, har muliggjort en rekke rivaliserende forståelser av hvordan man definerer «nasjonen». Med utgangspunkt i offisiell nasjonsbygging undersøker artikkelen hvordan Kreml, mot et bakteppe av skiftende politiske kontekster, strukturelle begrensninger og holdninger i befolkningen, gradvis har revidert sin forståelse av hva som utgjør den «russiske nasjonen». Fire modeller for post-sovjetisk russisk nasjonsbygging identifiseres – den etniske, den multinasjonale, den borgerlige og den imperiale. Over tid har det skjedd en tyngdeforskyvning mellom disse. Artikkelen konkluderer med at enkelte har hevdet at det har skjedd en «etnonasjonalistisk vending» etter 2014, bruker Kreml fortsatt nasjonalisme instrumentelt: Nasjonal identitet har utvilsomt blitt mer russisk-sentrert, men samtidig anvender Kreml en uklar definisjon av russiskhet som bidrar til å viske ut grensene mellom «nasjon» og «sivilisasjon».
The African Union’s Civilian Strategic Support Group
Since 2006, the African Union has played an active role in strengthening civilian engagement across its Peace Support Operations (PSOs) through the development of the Policy Framework for the Civilian Dimension of the African Standby Force in 2006 and the subsequent formation of the Civilian Strategic Support Group (CSSG) in 2015. This policy brief examines the development of the CSSG and its efforts to date, and offers an overview on how and why the civilian component should be further enhanced within future AU PSOs.
Ukraina-krigen og matsikkerhet: Konsekvenser for Norges partnerland
Krigen i Ukraina har store konsekvenser for matsikkerheten i det global sør. Russland og Ukraina er blant verdens viktigste produsenter og eksportører av mat og kunstgjødsel. Konsekvensene av krigen varierer imidlertid mellom ulike land. De fleste av Norges partnerland er lite avhengige av matimport. Krigen rammer dem derfor først og fremst ved at prisene på mat, kunstgjødsel og energi stiger. Dette vil på sikt, sammen med voldelige konflikter og tørke, føre til matmangel og gjeldskrise, noe som i neste omgang kan øke risikoen for politisk ustabilitet. I denne situasjonen bør Norge: - Unngå kutt i bistanden til partnerland for å finansiere støtten til Ukraina og ukrainske flyktninger - Øke støtten til matforsyning i utsatte partnerland - Bistå med forsyning av kunstgjødsel - Vurdere gjeldslette til land som rammes av globale prisøkinger.