Lessons from the Ebola Crisis in West Africa: Community engagement, crisis communication and countering rumours
What lessons can we draw from the 2014-2016 Ebola crisis in Guinea, Liberia, Sierra Leone? While both the outbreak itself and the context is different, there are enough similarities between the Ebola crisis and COVID-19 to extract useful lessons and best practices. In this research note, the focus is on three key lessons from the Ebola experience: community engagement, crisis communication and countering the rumour mill. In the world’s most fragile states, an uncontrolled outbreak of COVID-19 would have devastating consequences for the population. In a scenario where the spread of the coronavirus is under control in large parts of the world, the survival of COVID-19 in fragile states would also most certainly be a source for new waves of infections to the rest of the world. Not only do fragile states lack capacity to react adequately on their own, but their ability to utilise external support and assistance is limited due to low absorption capacity.
China, India and the political economy of medical supplies
• The pandemic and lockdowns threaten the supply of medicines, especially from India • Poor countries relying on supplies of cheap Indian medicines are especially vulnerable • New medicines and vaccines are likely to be developed and patented by Western companies and will be expensive. • Norway should help fund the supply of medicines and promote reforms of patent rules to make medicines more affordable
The impact of COVID-19 on the performance of peace operations
Between the African Union, European Union, OSCE, NATO and United Nations there are approximately 160,000 civilian, police and military personnel deployed in more than 50 missions. These missions have all been forced to take unprecedented steps to adapt and cope with the COVID-19 pandemic. This may be just the beginning and much more significant reductions and changes in the way these operations function may be needed over the coming months.
Violent Mobilization and Non-Mobilization in the North Caucasus
Introduksjon og oversikt over voldelig mobilisering i Nord-Kaukasus: Utvikling og kontekst, identiteter i konflikt, statlig og ikke-statlig vold, årsaker til og grenser for voldelig mobilisering i regionen.
Exclusion and Inclusion: The Core of Chechen Mobilization to Jihad
Artikkelen utforsker sosiale og relasjonelle betingelser for mobilisering av (enkelte) tsjetsjenere til jihad i Levanten. Det argumenteres for at det viktigste redskapet i voldelig mobilisering er en fortelling som projiserer den Andre som så forskjellig fra og farlig for Oss at voldsbruk fremstår som legitimt. Dessuten foregår overgangen til mer radikale fremstillinger av den Andre i et gjensidig mønster av forestillinger og interaksjon mellom grupper. Mobiliseringen av tsjetsjenere til væpnet jihad forklares med referense til den fysiske og sosiale ekskluderingen de har blitt utsatt for i Russland og måten disse erfaringene har blitt fortolket og kommunisert på - og en gryende inkludering av Tsjetsjenia/Nord-Kaukasus fra det globale jihadist miljøets side.
Dynamics of de facto state patron-client relations (DeFacto)
Nesten alle de facto-stater som overlever i noe tid har en "patron" eller "beskytterstat" som sørger for sikkerhetsgarantier og økonomisk støtte. Ofte har dette før...
Putin’s Ancien Régime
Etter 20 år med Vladimir Putin ved makten, er Putins Russland i ferd med å bli et ancien régime. Avstanden mellom Russlands ambisjoner om å være en betydelig global aktør, og dets evne og kapasitet til å inneha en slik rolle, vokser. Putin har ikke lært av historien og sine forgjengere. Russland forsøker fremdeles å bokse i en annen vektklasse, med forsøk på destabilisering ved å skape nye geopolitiske «virkeligheter», slik som på Krim-halvøya. Hjemme er befolkningen misfornøyd, og regimet presses til å komme opp med nye løsninger på gamle problemer.