Naturressurser og klima

EU-Norway Green Alliance between vision and reality: Exploring the potential and barriers in the critical minerals and battery sectors

Norge, en viktig leverandør av hydrokarboner og ren energi, kan spille en sentral rolle i EUs grønne omstilling ved å produsere kritiske råmaterialer og batterier. Imidlertid er det politiske og regulatoriske hindringer som må håndteres før dette potensialet kan realiseres. Norges etterfølgelse av EUs grønne vekststrategi (Green Deal) og forpliktelser til andre bærekraftsinitiativer gjør i utgangspunktet dette lettere, men utfordringer gjenstår. EUs regulatoriske landskap, inkludert den grønne vekststrategien, forordningen om kritiske materialer (Critical Raw Materials Act) og batteriforordningen (Battery Regulation), har som mål å skape en bærekraftig og konkurransedyktig batteriindustri. Norges politikk, slik som det grønne industriløftet (Green Industrial Initiative) og regjeringens mineralstrategi (Mineral Strategy) samsvarer med disse målene og fokuserer på effektive prosesser, sirkulær økonomi og bærekraftig industrivekst. Denne rapporten presenterer casestudier av tre betydelige gruveprosjekter i Norge: Nussir (kobber), Nordic Mining (rutil og granat) og Skaland Graphite. Alle tre prosjektene belyser kompleksiteten ved innenlandsk gruvedrift, inkludert regulatoriske utfordringer, miljøhensyn og motstand fra lokalsamfunn og urfolksgrupper. Casestudiene understreker behovet for balanserte tilnærminger som tar hensyn til både økonomisk utbytte og miljøvern. Forskningen som blir presentert i denne rapporten, samt første utkast, ble utført mens Skaiå Larsen, Larsen og Godal var masterstudenter på UiO. All senere forskning, skriving og redigering, så vel som endelig formulering av policy-råd, er utført av Szulecki.

Trailblazers in a Warming World? The Agency of African Actors in Climate, Peace, and Security

En økende mengde forskning viser hvordan klimaendringer, kombinert med andre faktorer, kan øke risikoen for voldelige konflikter. Dette har særlig blitt påpekt i afrikanske sammenhenger. Denne artikkelen undersøker hvordan afrikanske aktører påvirker internasjonale agendaer knyttet til klima, fred og sikkerhet, med fokus på tre tilfeller: (1) FNs sikkerhetsråd, (2) Den afrikanske union og (3) COP27. Analysen viser at denne påvirkningen har omfattet diplomati, diskursiv innovasjon, epistemisk engasjement og politisk koordinering. Vi argumenterer for at Afrikas økende geopolitiske betydning gjør det mulig for afrikanske aktører å føre en alliansefri utenrikspolitikk på egne premisser.

How do donors integrate climate policy and development cooperation? An analysis of the development aid policies of 42 donor countries

Denne artikkelen vurderer hvordan giverland integrerer klimatiltak i sin utvikling- og bistandspolitikk. Et analytisk rammeverk utvikles for å systematisk sammenligne bistandspolitikk langs tre dimensjoner: hierarkiet av politiske målsettinger, typer tiltak som giverlandene iverksetter og koblinger til internasjonale klimaforhandlinger. Ved å analysere utviklingspolitikken til 42 givere, finner vi at kun tre har omstrukturert sine bistandsordninger for å fullstendig integrere klimahensyn. Istedenfor behandler giverland klimaendringer som et tematisk prioriteringsområde. Dette inkluderer flere givere som for øyeblikket ikke er forpliktet til å yte klimafinansiering under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Videre fremhever fem store giverland heller bruken av ulike utenrikspolitiske virkemidler for å støtte klimatiltak i utviklingsland. I artikkelen identifiserer vi særlig hvordan andre utviklingsmål (fattigdom, kjønn) integreres med klimamål. Bare to giverland skiller tydelig mellom utviklingsbistand og klimafinansering. Luxembourg uttrykker at deres klimafinansieringsløfte kommer i tillegg til utviklingsbistand, mens New Zealand har en separat strategi for klimafinansiering hvor tildelingen av midler er basert på effektivitetskriterier for reduksjon av klimautslipp.

The urgent need for social science and humanities knowledge for climate action in Europe

Ecosystems and Ordering: A Dataset

Denne artikkelen undersøker hvordan globale økosystemer styres, og presenterer et datasett om samarbeidsinitiativer tilknyttet 221 grenseoverskridende økosystemer. Dette utvalget ble valgt fra en liste på 1525 “meta-økosystemer” fra World Wide Fund for Nature (WWF) og et team av forskere (terrestriske økosystemer, [6]; ferskvannsøkosystemer, [2]; og marine økosystemer, [9]). De 221 økosystemene ble valgt fordi de deles av fire eller flere naboland. Med utgangspunkt i denne analyseenheten, undersøkte vi samarbeidsbasert grenseoverskridende styring forankret i hvert økosystem og kategoriserte disse basert på nivå og type samarbeid. I utarbeidelsen av datasettet var kodemetoden designet for også å fange opp tilfeller av manglende samarbeid: når vår søkeprotokoll ikke identifiserte noen initiativer for et økosystem, ble økosystemet kodet som en “null-variabel.” Når vi fant initiativer knyttet til økosystemene, klassifiserte kodingsmetoden samarbeidsinitiativer langs to dimensjoner: samarbeidets geografiske omfang og samarbeidets innholdsmessige omfang. Datasettet presenterer økosystem-forankrede samarbeidsinitiativer, samt bredere initiativer som kan adressere økosystemrelaterte spørsmål, for systematisk å belyse i hvilken grad og i hvilken form økosystemer addresseres i grenseoverskridende styringsarbeid. Datasettet muliggjør videre studier av mønstre innen økosystemstyring, og legger til rette for analyse av årsaker til og konsekvenser av samarbeid, ettersom det enkelt kan integreres med både økosystem- og statlige data. Datasettet presenteres i to .csv-filer og er behandlet med R-programvare for å kunne visualisere dataene.