Global styring

The power of standards in European Union digital governance

Policy briefen viser at standarder ikke bare er tekniske regler, men også verktøy som påvirker makt og styring. Illustrert gjennom EUs egen ordning for standardisering av produkter med digitale elementer (kjent som ‘EUCC’), forklares det på hvilken måte standardisering er en viktig del av EUs digitale styring og hvordan det setter betingelser for hva og hvem som har autoritet og innflytelse til å definere sikkerhet. Briefen understreker også at standarder i EU får konsekvenser langt utenfor Europa, særlig i møte med store teknologiselskaper som oppfatter regulering som begrensende for innovasjon, utvikling, og alternative former for styring. Avslutningsvis fremheves det at standarder bør kunne diskuteres og utfordres, at sertifisering må kontrolleres grundig, og at flere typer kunnskap og perspektiver bør tas med i arbeidet.

India in the Multilateral System: UN, Bretton Woods and Club Governance

Handlingsrom og norsk støtte til kvinner, fred og sikkerhet i Afghanistan og Sudan

Denne fokusartikkelen ser på hvordan norsk støtte til gjennomføringen av KFS-agendaen i Afghanistan og Sudan påvirkes av faktorer som krig, humanitære kriser og demokratisk tilbakegang. I artikkelen ser forfatterne nærmere på hvilke faktorer som påvirker støtten som gis, og hvordan de relevante aktørene responderer på endringer i rammebetingelsene. Forfatterne finner at arbeidet påvirkes av endringer i det politiske handlingsrommet, inkludert væpnet konflikt og demokratisk tilbakegang. Situasjonen er noe ulik i de to landene, men i begge land ser vi at fravær av offisielt samarbeid med landenes sentrale myndigheter fordrer at Norge må ha en mer fleksibel tilnærming til KFS-arbeidet og ofte rette innsatsen mer mot lokalt nivå. I både Sudan og Afghanistan ser vi at det er lokale variasjoner når det gjelder humanitær tilgang samt vilje til å jobbe med KFS-agendaen. Det finnes med andre ord handlingsrom for Norge til å fortsette å jobbe med gjennomføring av KFS-agendaen i disse kontekstene, selv om dette i land rammet av krise og konflikt ofte må gjøres på en annen måte enn i land hvor Norge og utenrikstjenesten har en ambassade eller offisielt samarbeid med lokale myndigheter.

Kvinner, fred og sikkerhet i norsk utenrikspolitikk: En politikk med vikeplikt?

Norge har de siste 25 år vært en viktig støttespiller og pådriver for det globale arbeidet med å gjennomføre KFS-agendaen, og har bygd seg opp betydelig status som en ledende aktør på dette feltet. Når vi markerer 25-årsjubileumet for FN-resolusjon 1325, ser vi at det internasjonale verdibaserte fellesskapet som har lagt grunnlaget for slik statusbygging er i stor endring. Dette innebærer at støtte til KFS-agendaen muligens ikke vil gi samme uttelling i form av internasjonal status og utenrikspolitisk kapital i årene som kommer. I denne artikkelen gjør vi rede for hvilken plass kvinner, fred og sikkerhet (KFS) har hatt – og har – i norsk utenrikspolitikk, og spør: Hvordan vil et økt fokus på sikkerhetspolitiske problemstillinger hjemme og i vårt nærområde påvirke arbeidet med KFS i utenrikspolitikken? Vil Norge ha evne og vilje til fortsatt å spille en ledende rolle globalt på KFS i den turbulente geopolitiske situasjonen verden nå befinner seg i? Norges status som som ledende aktør på KFS gir en særlig god forutsetning for å ta arbeidet videre, men dette vil kreve en tilnærming som er tilpasset de endrede internasjonale rammebetingelsene, og en vilje til å føre en politikk der avkastningen, i alle fall i form av status og utenrikspolitisk kapital, kanskje ikke kommer like raskt.

Introduksjon: 25 år med kvinner, fred og sikkerhet i nordisk utenrikspolitikk

Norge og flere av de nordiske landene har de siste 25 år vært viktige støttespillere og pådrivere for det globale arbeidet med å gjennomføre kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og har bygd seg opp betydelig status som ledende aktører på dette feltet. Det er imidlertid flere skjær i sjøen for framtiden til kvinner, fred og sikkerhetsagendaen. Internasjonalt står vi ovenfor store bistandskutt, globale tilbakeslag mot kvinners rettigheter, samt en økning i krig og konflikt. Det er også uklart hvordan et større fokus på sikkerhetspolitiske utfordringer hjemme og i vårt nærområde vil påvirke arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet i utenrikspolitikken. I denne introduksjon til fokusnummeret "25 år med Kvinner, fred og sikkerhet i nordisk utenrikspolitikk" sammenfatter gjesteredaktørene noen hovedtrekk på tvers av bidragene og ser disse opp mot hverandre. Introduksjonen setter søkelys på rollen kvinner, fred og sikkerhetsagendaen har spilt som merkevare for nordisk utenrikspolitikk og implikasjonene av den endrede sikkerhetssituasjonen i Norden for kvinner, fred og sikkerhetsagendaen, og spør: Hva kan vi lære av de nordiske landenes ulike tilnærminger opp gjennom årene? Hvordan har de nordiske landene respondert på endringer i den globale situasjonen? Og hva kan vi vente av nordisk samarbeid på kvinner, fred og sikkerhet i årene som kommer?