“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
Gull, gaver og goodwill: Diplomati med silkebånd
Hvorfor ga Qatar en Boeing 747 til en verdi av 400 millioner dollar til Donald Trump, mens Norge gjerne bare gir en liten glassisbjørn? I denne ep...
Hvem drepte den liberale internasjonale ordenen – og hva kommer nå?
Senter for Geopolitikk inviterer til foredrag om verdens mest presserende krimgåte: «Hvem drepte den liberale internasjonale ordenen – og hva kommer nå?».
EU, hav og geopolitikk
Framsenteret: Linda S. Dahlberg (UiT) og Alf Håkon Hoel (UiT) undersøker EUs rolle som geopolitisk stormakt i forvaltningen av havområder. Med 27 medlemsland, over fire millioner km² landmasse og 450 millioner innbyggere utgjør EU en betydelig makt også i maritim forstand. Forfatterne setter søkelys på hvordan geografi og naturgitte forhold legger føringer på EUs politikk og agering i havforvaltningen.
The Golden Age of Multilateralism Is Over
Foreign Policy Magazine: Jo Inge Bekkevold (IFS) setter fokus på det multilaterale systemet som vokste frem etter 2.verdenskrig rakner foran øynene våre. Han hevder det er behov for en seriøs debatt om hvorfor systemet rakner, om det kan reddes og hva som eventuelt kan redde det.
Autoritære regimer former nå verdenspolitikken - i et system skapt av Vesten
Aftenposten: Alexander Dukalskis (University College Dublin) og Alexander A. Cooley (Columbia University) konkluderer med at det er viktig at Norge forsvarer sine liberale prinsipper i en tid med demokratisk tilbakegang. De sier Norge bør styrke båndene til likesinnede demokratier, fortsette å investere i egne sivile institusjoner, medier og forskningsmiljøer for å bygge motstandskraft mot de nye illiberale påvirkningskrefter i en verden i endring.
Reacting to a Geopolitical Setback: NATO expansion in Sweden and Finland through the lens of Russian Geopolitical Culture
Matthew Blackburn (NUPI) analyserer russisk geopolitisk kultur, og peker på at diskursen rundt NATO-utvidelsene i nord (Sverige og Finland) har vært preget av realisme og pragmatisme, ikke bare av trusselavskrekking og sikkerhetisering slik det ofte fremstilles.