The European Union's CBAM as a de facto Climate Club: The Governance Challenges
EU-kommisjonen har varslet vidtrekkende reformer for å få fart på reduksjonen av klimagassutslipp. Blant forslagene som utgjør den ‘grønne giv’ er vedtakelsen av en ‘klimaavgift’ - Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). I praksis vil imidlertid CBAM ikke bare fungere som et skjold for det europeiske kvotehandelssystemet (ETS), men også oppmuntre andre land til å implementere kompatible karbonprisordninger. Vi argumenterer for at EUs CBAM dermed de facto har er en klimaklubb, men de nåværende forslagene og debatten tar ikke for seg hvordan klubben vil bli styrt, og man trenger å adressere valg mellom å opprettholde kontroll over retningen og ambisjonene til klimapolitikk og CBAMs legitimitet.
Evolving Japan–NATO Relations in the Leadup to the Madrid Summit
In response to growing security concerns in East Asia, Japan has increased its engagement with NATO at both the organisational and individual member-state level.
The African Union’s Civilian Strategic Support Group
Since 2006, the African Union has played an active role in strengthening civilian engagement across its Peace Support Operations (PSOs) through the development of the Policy Framework for the Civilian Dimension of the African Standby Force in 2006 and the subsequent formation of the Civilian Strategic Support Group (CSSG) in 2015. This policy brief examines the development of the CSSG and its efforts to date, and offers an overview on how and why the civilian component should be further enhanced within future AU PSOs.
Ukraina-krigen og matsikkerhet: Konsekvenser for Norges partnerland
Krigen i Ukraina har store konsekvenser for matsikkerheten i det global sør. Russland og Ukraina er blant verdens viktigste produsenter og eksportører av mat og kunstgjødsel. Konsekvensene av krigen varierer imidlertid mellom ulike land. De fleste av Norges partnerland er lite avhengige av matimport. Krigen rammer dem derfor først og fremst ved at prisene på mat, kunstgjødsel og energi stiger. Dette vil på sikt, sammen med voldelige konflikter og tørke, føre til matmangel og gjeldskrise, noe som i neste omgang kan øke risikoen for politisk ustabilitet. I denne situasjonen bør Norge: - Unngå kutt i bistanden til partnerland for å finansiere støtten til Ukraina og ukrainske flyktninger - Øke støtten til matforsyning i utsatte partnerland - Bistå med forsyning av kunstgjødsel - Vurdere gjeldslette til land som rammes av globale prisøkinger.
Global networks in national governance? Changes of professional expertise in Amazon environmental governance
I 2019 fornyet skogbranner i Amazonas internasjonal bekymring for Brasils miljøpolitikk, ledet av Jair Bolsonaro. Som et av de største depotene for verdens biologiske mangfold, har Amazonas regnskog vært en kilde til bekymring i global miljøstyring. Gitt den fremtredende betydningen skulle man forvente at innenlandsk styring ville være sterkt gjennomsyret av fagfolk med internasjonal sirkulasjon, og at transnasjonale bånd ville være et sentralt mål for Bolsonaros populistiske nasjonalistiske politikk. I denne artikkelen søker jeg å forstå om og hvordan fagpersoner involvert i politikkutforming i det brasilianske miljødepartementet er koblet til nasjonale og internasjonale organisasjoner, ved å analysere nettverkene av karriereveier til høytstående ansatte i Rousseff-, Temer- og Bolsonaro-administrasjonene . Dataene viser en gjennomgående lav prosentandel av bånd mellom fagfolk og internasjonale organisasjoner. Imidlertid har typene internasjonal erfaring og kunnskap som anses som viktige endret seg betydelig under Bolsonaro. Denne publikasjonen er del av prosjektet Market for Anarchy.
Europeisk helsesamarbeid etter covid-19 pandemien
Covid-19 pandemien er en av de største krisene i verden etter 1945. I Europa ble nasjonale myndigheter og EU-systemet utfordret med tanke på hvordan krisen skulle håndteres. Særlig i de første fasene av pandemien var det stor variasjon i valgene av virkemidler. Landene innførte en rekke inngripende tiltak som fikk negative konsekvenser på tvers av landegrensene, blant annet for familiebesøk mellom land, arbeidsmobilitet, vareflyt, og forsyningssikkerhet. EU responderte i 2020 på krisen med å foreslå en styrking av helsesamarbeidet generelt, og beredskaps- og krisehåndteringskapasiteten spesielt. I dette notatet ser vi nærmere på EUs helsesamarbeid og mulige implikasjoner for Norge av arbeidet med å styrke dette samarbeidet i kjølvannet av pandemien.