Funding flows for climate change research on Africa: Where do they come from and where do they go?
Afrikanske land har kun forårsaket en svært liten del av globale drivhusgassutslipp, men kommer til å bli rammet hardere av konsekvensene av klimaendring enn andre deler av verden. Denne ubalansen er et av flere etiske problemer knyttet til klimaendring og aktualiserer spørsmål om hvem som skal skaffe midler til klimaforskning på Afrika samt hvem og hvilke temaer de skal gå til. Denne artikkelen analyserer en database med forskningsbevilgninger fra 521 organisasjoner rundt omkring i verden verdt totalt 1.51 billioner USD fra perioden 1990-2020.
Ali Hosseini Khamenei: Routinizing Revolution in Iran
Kapittelet analyserer hvordan Irans øverste leder Ali Khamenei konsoliderte sitt styre og de politiske konsekvensene av hans overlevelsesstrategi. Det viser at Irans mangeårige leder utnyttet den institusjonelle og ideologiske arven fra hans forgjenger, Ayatollah Khomeini, og det høye potensialet for undertrykkelse i revolusjonære regimer. Khamenei har investert i ikke-valgte og parallelle revolusjonære organer, opprettholdt sterk vekt på den islamske revolusjonens ideologi, og rekruttert en ny generasjon av tilhengere til maktkoalisjonen. Kapittelet forklarer spenningene som oppstår mellom Khameneis avhengighet av revolusjonens organisatoriske strukturer, mål og eliteutvelgelsesmekanismer og ønsket fra den iranske befolkningen om å endre politisk kurs.
Norden og alliansene: Sikkerhetspolitisk debatt og veivalg i 2021
Presentasjon av funn fra forskningsprosjektet "Norden og alliansene".
The potential and limits of EU crisis response
En rekke land i EUs nærområder har vært rammet av alvorlig konflikter de siste årene. Dette kapittelet ser på hva slags verktøykasse EU har anvendt i sine forsøk på å bidra til konfliktløsing, og på hvordan EUs engasjement har blitt oppfattet innad i disse landene. Et nøkkelspørsmål er om det er spenning mellom EUs intensjoner på den ene siden, og EUs faktiske aktivitet og lokale oppfatninger av EU på den andre.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) and The Office of the Special Adviser to the Secretary- Ge...
Denne rapporten vurderer i hvilken grad FNs fredsbevarende styrke på Kypros (UNFICYP) sammen med kontoret til spesialrådgiveren til generalsekretæren for Kypros (OSASG) – også kalt «the good offices»– oppnår sitt mandat som er nedfelt i Resolusjon 164 fra mars 1964. I 2024 vil FN-misjonene på Kypros feire 60-årsjubileet for deres tilstedeværelse i landet, og det virker riktig å analysere deres innvirkning og effektivitet gjennom årene. EPON-rapporten ser for første gang på det det fredsbevarende forskningsmiljøet har kalt «legacy operations», de som ble opprettet under kalde krigen og fortsatt er på plass i dag. UNFICYP er det åttende fredsbevarende oppdraget som ble opprettet siden 1948. Rapporten ser også på samspillet mellom fredsbevaring og fredsskaping i sammenheng med en frossen konflikt, ofte omtalt av forskere og forskere som "Kypros-problemet". Kypros er et unikt tilfelle i internasjonale relasjoner og fredsoperasjoner. Hovedstaden er den eneste gjenværende delte hovedstaden i Europa og i verden. Kypros er det eneste landet i verden som har "guarantors" med rett til å gripe inn og stasjonere tropper på permanent basis. Rapporten anerkjenner forebygging innad i UNFICYP i den grad folket på Kypros har en tendens til å glemme at det ikke eksisterer noen våpenhvileavtale mellom partene. Fredsbevaring har vært vellykket med å skape en komfortabel status quo som fredsskaping ennå ikke har vært i stand til å bryte ned. I denne sammenheng har mangelen på vilje fra partene til å engasjere seg i en meningsfull politisk prosess begrenset FNs effektivitet
Editorial: The New Right’s internationalism
Redaksjonen ønsker deg velkommen til den siste utgivelsen i 2021. For dette heftet, sammenfattet av Minda Holm, har vi samlet en gruppe essays om internasjonaliteten til det nye høyre (the Internationalism of the New Right). "Det nye høyre" refererer til intellektuelle bevegelser som har oppstått siden 1980-tallet, og inkluderer reaganistiske økonomisk-konservative, teoretikere og filosofer som Alexandr Dugin og Alain de Benoist, og politiske bevegelser som har kommer til makt over hele verden, men som har vært særlig vellykket i sentral- og øst-Europa. På verdensbasis inkluderer disse bevegelsene ulike aktører slik som Bolsonaro i Brasil, Modi i India og Putin i Russland, og i sentral- og øst-Europa finner vi eksempler som Fidesz i Ungarn og Prawo I Sprawiedliwosc i Polen. Så langt har akademiske diskusjoner foregått stort sett parallelt, heller enn med hverandre, og trekker tilsynelatende ulike konklusjoner om hvem det er snakk om, og hva deres verdensomspennende ideer omfatter - både for verdenspolitikken, og for IR som felt (se Abrahamsen et al., 2020; Azmanova and Dakwar, 2019; De Orellana and Michelsen, 2019; Drolet and Williams, 2018). I denne spesialutgivelsen samler vi ledende stemmer til å reflektere rundt de transnasjonale og internasjonale relasjonene mellom disse bevegelsene.
Rolf Tamnes
Rolf Tamnes er tilknyttet Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI.Tamnes er dr.philos. fra 1991 og cand.philol. fra 1978, begge fra Uni...
Ad Hoc Crisis Response and International Organisations (ADHOCISM)
Internasjonale organisasjoner (IO-er) opprettes med mål om å løse kollektive handlingsproblemer når en krise oppstår. Likevel har medlemsstater gjentatte ganger etablert ad hoc kriseresponser i stuasjoner hvor IO-er kunne spilt en sentral rolle. ADHOCISM spør hvilken innvirkning ad hoc kriseresponser har på internasjonale organisasjoner. På denne måten ønsker ADHOCISM å bidra til å fylle dette kunnskapshullet gjennom en systematisk studie av ad hoc kriseresponser i to politiske domener: sikkerhet og helse. Ad hoc kriseresponser kan på kort sikt føre til raskere og mer effektiv kriserespons blant likesinnede stater, men hvis internasjonale organisasjoner ikke lenger ses på som det prinsipielle instrumentet til å møte globale utfordringer, oppstår risikoen for at relevansen av disse internasjonale organisasjonene vil minke, og lignende trender kan oppstå i andre domener.
Anne Funnemark
Anne Funnemark var vitenskapelig assistent og jobbet med prosjektene Climate-related Peace and Security Risks (CPSR) og MCDC Climesec hos NUPI. Hu...