Czech and Norwegian perspectives on new security threats concerning Russian war on Ukraine
Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har forstyrret verdens energisystemer. Det mest presserende behovet var å fase ut EUs avhengighet av russisk energimport og finne en rask erstatning. I dette notatet tilnærmer vi oss denne problemstillingen fra to ulike perspektiver – Tsjekkia og Norge – med mål om å identifisere overlappende interesser og muligheter for å styrke samarbeid og legge til rette for en raskere energiomstilling og diversifisering. Vi konkluderer med at begge land raskt har iverksatt tiltak for å håndtere de mest akutte energirelaterte risikoene. Potensialet for tettere samarbeid er tydelig. Begge land bør maksimere samarbeidet ved å utnytte eksisterende institusjonelle rammeverk (NATO og EU/EØS). På energiområdet er gass nøkkelen til samarbeid på kort sikt, blant annet gjennom investeringer i norsk produksjon, utvikling av eksportrørledninger, og beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur. På lengre sikt bør begge land samarbeide om å utvikle et hydrogenmarked, inkludert produksjon og transport.
Rom for endring? EUs rompolitiske premiss
EUs rompolitikk har siden 2009 i stor grad vært tuftet på prinsipper knyttet til EUs klima- og miljøagenda, med utgangspunkt i en fredelig orientert utnyttelse av verdensrommet. Den pågående endringen i Europa, der realpolitikken slår sterkere inn, kan beskrives som en kursendring i retning vekk fra EU som en normativ romaktør, som har vært det institusjonaliserte premisset for EUs rompolitikk. Artikkelen problematiserer at til tross for mer fokus på sikkerhet og forsvar i rompolitikken, skjer ikke endringen i praksis. Artikkelen diskuterer hvilke faktorer som opprettholder stabilitet og forhindrer rask endring gjennom institusjonell teori, for å forklare hvordan stabilitet i EUs rompolitikk vanskeliggjør endring. Basert på EUs to romstrategier fra 2016 og 2023 og intervjuer med rompolitiske byråkrater i EU-systemet, analyserer artikkelen hvorvidt sikkerhet og forsvar er blitt et forsterket premiss for EUs rompolitikk. Funnene baserer seg på sporbare strukturelle og strategiske skifter som kan påvise betydelig endring. Artikkelen analyserer hvordan manglende operasjonalisering i EUs romstrategier, intern politisk uenighet blant EUs medlemsland om EUs mandat, samt teknologisk låsing i utvikling av romkapasiteter, utfordrer EU i gjennomføringsevnen av sin forsvars- og sikkerhetsagenda i rompolitikken. Funnene viser at EU ikke klarer å iverksette nye sikkerhets- og forsvarsambisjoner i sin rompolitikk i forventet tempo.
Fokusnummer: Norge og EU i endring
Hva gjør man når EØS ikke lenger er tilstrekkelig? Dette fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal politikk setter søkelyset på de utfordringene Norge står overfor når EU endrer seg og en krevende tid setter norske interesser under press. Marianne Riddervold, Pernille Rieker og Tine Elisabeth Johnsen Brøgger har skrevet om utfordringene innenfor sikkerhet og forsvar, Guri Rosén om handel og økonomisk sikkerhet, Frode Veggeland og Martin Stangborli Time om helseberedskap, Merethe Dotterud Leiren, Marie Byskov Lindberg og Kacper Szulecki om energiomstilling, og John Erik Fossum og Trym Fjørtoft om demokratiets stilling i Europa. Redaktør Pernille Rieker har også skrevet nummerets leder.
Non-Western Visions of International Order
Forskningen på verdensorden har fått økt oppmerksomhet innen internasjonale relasjoner. Endringer i verdenspolitikken førte først til en bred debatt om hvor robust den liberale internasjonale ordenen (LIO) er, og deretter til økt interesse for alternative syn på orden, særlig utenfor Vesten. Denne gjennomgangen fokuserer på slik forskning fra ikke-vestlige perspektiver. Gjennomgangen er organisert etter regioner og ser på forskning fra og om Øst- og Sørøst-Asia, Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia, Indo-Stillehavet og Eurasia. Selv om regionene har ulike intellektuelle tradisjoner, viser mange av disse perspektivene et mindre idealisert bilde av LIO, og peker på dens hierarkiske og vestlig-sentrerte karakter. Samtidig tar de til orde for en mer inkluderende og pluralistisk verdensorden. Likevel har denne kritikken i liten grad ført til utviklingen av helt nye, radikale alternativer.
Charlotte Lysa
Charlotte Lysa er seniorforsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. Hun har doktorgrad i Midtøstenstudier fra Universitetet i Osl...
Neglecting Local Realities: the Negative Impact of Protection in Abyei
FNs sikkerhetsråd opprettet United Nations Interim Security Force for Abyei (UNISFA) i juni 2011 for å overvåke våpenhvilen og demilitariseringen av Abyei. Utplasseringen av UNISFA har fått forskere til å hevde at styrkens arbeid med beskyttelse av sivile og en antatt gunstig styrke-til-befolkning-ratio har bidratt til det som fremstår som et tydelig vellykket oppdrag. De siste årene har imidlertid dynamikken i Abyei endret seg, med økning i både inter- og intra-kommunal (communal) vold. Dette har stilt operasjonen overfor nye former for kriminalitet, vold og aktørkonstellasjoner – blant annet bruk av lokale og grenseoverskridende leiesoldatmilitser. Med utgangspunkt i en fortolkende analyse av data fra en enkelt case-studie av UNISFA, argumenterer artikkelen for at styrkens manglende evne til å bruke makt i den innledende fasen for å beskytte sivile, over tid har bidratt til at operasjonen har vendt seg mer innover. Dette har skapt mønstre av passiv respons i møte med beskyttelsesutfordringer. Som følge av dette tar UNISFAs gjennomføring av beskyttelse av sivile (POC) i for liten grad høyde for lokale forhold, noe som igjen forsterker negative konsekvenser. En overavhengighet av et todimensjonalt analysperspektiv hemmer operasjonens evne til taktisk å vurdere situasjonen, omstille seg og ta i bruk et bredere sett av virkemidler for å håndtere beskyttelsesutfordringer. UNISFAs manglende tilpasning til et konfliktbilde i endring bidrar dermed til at misfornøyde lokalsamfunn tar saken i egne hender, noe som ytterligere svekker tilliten til operasjonen.
The United Nations–African Union Partnership and the Protection of Civilians
Landskapet for fredsoperasjoner i Afrika har endret seg betydelig det siste tiåret, blant annet gjennom en markant økning i afrikanskledede fredsstøtteoperasjoner (PSO-er). Siden begynnelsen av 2000-tallet har Den afrikanske union (AU) og De forente nasjoner (FN) utviklet ulike – om enn parallelle – konseptuelle og operative tilnærminger til beskyttelse av sivile (POC). Mens FN betrakter POC i fredsbevarende operasjoner som et overordnet mål for hele oppdraget, der militære, politimessige og sivile komponenter prioriterer og proaktivt beskytter sivile, ser AU sin rolle i beskyttelsen av sivile først og fremst som å nøytralisere væpnede grupper og etablere et beskyttende sikkerhetsmiljø. Disse forskjellene åpner for viktige spørsmål om hvordan POC skal ivaretas innenfor rammen av partnerskapet mellom FN og AU. Denne rapporten analyserer de operative forskjellene mellom FN- og AUs tilnærminger til POC og vurderer deres respektive styrker og begrensninger. Den viser at afrikanskledede PSO-er ofte både har større evne og vilje til å bruke makt for å håndtere voldsutbrudd og stanse angripere, men at de samtidig har mindre forutsigbar og fleksibel finansiering enn FNs fredsbevarende operasjoner. Samtidig har FN-operasjoner med POC-mandat mer robuste sivile og politimessige komponenter, men kan mangle kapasitet til rask respons. For å styrke samarbeidet om POC bør de to organisasjonene utnytte sine komparative fortrinn, erkjenne egne begrensninger og utvikle en kontekstilpasset tilnærming til beskyttelse av sivile.