The role of the UN Security Council in cybersecurity: international peace and security in the digital age
At the 75th anniversary of the United Nations, the UN Security Council is faced with difficult questions about its efficacy, relevance and legitimacy. The leading powers and the permanent members (P5) of the Security Council – China, France, Russia, the UK and the USA – are drawn into a heavy contest over the world order. Power lines are (to be) drawn in an increasingly digital, interconnected and multi-stakeholder society. So far, despite the language from heads of states, global media houses and from leaders of international organizations including NATO and the UN, none of the P5 countries have brought cyber to the UNSC. Other countries – for instance, Lithuania and the Netherlands – have considered introducing cybersecurity issues in the Council, but no action has followed. One of the most recent members-elect, Estonia, has pledged to take the issue up. To stay relevant and act up on its responsibility for international peace and security, the Security Council will have to establish itself vis-à-vis cyber issues. The goal of this chapter is to examine why and how. To what extent do questions pertaining to digital threats and cybersecurity fall within the mandate of the Council and what could it address given the politically tense times among the P5.
Meningsfull,menneskelig, kontroll?
Denne rapproten tar for seg konseptet «meningsfull menneskelig kontroll» som har dukket opp som det førende temaet i debatten rundt autonomi og våpensystemer. For å belyse spørsmålet om hva menneskelig kontroll er, hvordan det bør forstås og hvordan man kan «sikre» det må vi tenke nytt rundt forholdet mellom mennesker og maskiner. Ikke bare se maskiner som vertøy som mennesker kan bruke av fri vilje, men snarere se på autonome systemer i sin helhet der de gjensidige relasjonene mellom mennesker og maskin former hverandre og gir opphav til nye måter å tenke og handle på. Altså at både mennesker og maskiner forandres i møte mellom dem. Gitt en slik vinkling åpner man også for muligheten for å belyse dagens debatt om autonomi og kontroll på nye måter. Ikke minst at den utøvende fasen av en operasjon, liv og død-avgjørelser, er et for snevert nedslagsfelt hvis vi skal forstå hva kontroll er og hvordan det utøves. Vikitgheten av dette blir illustrert via en gjennomgang av prosessene og praksisene rundt militær targeting. En prosess der militæret definerer mål og beslutter operasjoner. Gjennom denne illustrasjonen ser man at beslutningstaking ikke bare er ett valg gjort på et bestemt tidspunkt, som avgjørelsen om å sende et missil mot et bestemt mål, men noe som er avledet av en rekke valg gjort over tid. Dette åpner opp for å se på beslutningstaking og dermed også kontroll som et resultat av en rekke praksiser og prosesser, distribuert over flere faser, mellom diverse elementer, der noen valg blir foretrukket fremfor andre. Et slikt fokus setter søkelys på de mer sammensatte og komplekse teknologiske systemene for datainnhenting, analyse og lagring, som spiller en nøkkelrolle i utformingen av valg og beslutninger, men som ofte blir neglisjert. Hvis vi bedre forstår hvordan disse systemene fungerer, hvordan de produserer kunnskap, hva de legger vekt på og hva de utelater, kan vi øke vår forståelse av kontroll og bedre «sikre» de etiske, legale og strategisk-politiske sider ved økende autonomisering av militære teknologier.
COVID-19 and the African Union. Challenges, prospects and side-effects
Den afrikanske union koordinerer innsatsen for å bremse spredningen av COVID-19 i Afrika, men de innførte tiltakene vil også forstyrre reformer, programmer og driften av AU.