Forsker
Cedric H. de Coning
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Cedric de Coning er forsker 1 i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Han forsker på hvordan FN og andre multilaterale institusjoner bedre kan bidra til varig fred og sikkerhet, særlig gjennom mekling, fredsoperasjoner og fredsbygging. Med utgangspunkt i kompleksitetsteori har han utviklet Adaptive Peace (adaptiv fred), et rammeverk for å opprettholde fred og sikkerhet i en stadig mer urolig og uforutsigbar verdensorden.
Ved NUPI leder han flere internasjonale forskningsprosjekter om klima, fred og sikkerhet, om kunstig intelligens i freds- og sikkerhetsarbeid og om hvor godt fredsoperasjoner virker. Han bidrar også i programmet Training for Peace og i prosjektet UN Peace and Stabilisation Operations.
De Coning er seniorrådgiver for den sørafrikanske organisasjonen ACCORD og sjefredaktør for tidsskriftet African Journal on Conflict Resolution. Han har bakgrunn som sørafrikansk diplomat og har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker. Han har hatt flere rådgiverroller for Den afrikanske union og FN, blant annet i FNs generalsekretærs rådgivende styre for FNs fredsbyggingsfond.
Ekspertise
Utdanning
2012 PhD, Applied Ethics, Department of Philosophy, University of Stellenbosch
2005 M.A., Conflict Management and Peace Studies, University of KwaZula-Natal
Arbeidserfaring
2020- Forsker I, NUPI 2012-2020 Seniorforsker, NUPI
2006-2012 Forsker, NUPI
2002- Seniorrådgiver (konsulent), ACCORD
2002 Opplæringsrådgiver, FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO)
2001-2002 Politisk rådgiver, FNs spesialutsendings kontor (Office of the Special Representative of the Secretary-General, SRSG), FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
1999-2001 Civil Affairs Officer for FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
2000 Assisterende direktør, ACCORD
1997-1999 Leder for ACCORDs fredsbevaringprogram
1988-1997 Sør-Afrikas utenriksdepartement
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreAd-hoc initiatives are shaking up African security
The growing threat of violent extremist groups and how these groups operate across borders has stimulated the emergence of a new type of security arrangement in Africa. These Ad-hoc arrangements are providing greater accountability and flexibility than more established security agreements, write Cedric de Coning and Andrew E. Yaw Tchie.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan
I et nytt oppdatert faktaark ser forskere fra NUPI and SIPRIs Climate-related Peace and Security Risks (CPSR) prosjekt på sammenhengen mellom klimaforandringer, fred og sikkerhet i Afghanistan. Afghanistan er svært sårbart for effektene av klimaendringer med hyppigere ekstremvær og temperaturøkninger langt over det globale gjennomsnittet. Disse faktorene, kombinert med arven etter fire tiår med krig, en kompleks humanitær nødsituasjon og en økonomisk krise siden Taliban tok over regjeringsmakten i august 2021, har økt sårbarheten til den afghanske befolkningen. •Klimarelaterte ekstremværhendelser og naturfarer truer afghanske levebrød, øker fattigdom og matusikkerhet, og eroderer motstandsdyktigheten til lokalsamfunn, husholdninger og enkeltpersoner. •Klimaendringer og miljøbelastninger bidrar til omfattende intern fordrivelse og endrede migrasjonsmønstre. Fordrivelse og rask urbanisering kan forverrre mat- og levebrødusikkerhet, legge ytterligere press på miljøressurser og øke sårbarheten til marginaliserte grupper, særlig kvinner og jenter. •I et sikkerhetslandskap som fortsatt er preget av tilstedeværelsen av væpnede aktører, kan klimaendringer øke risikoen for lokale konflikter om land- og vannressurser. •Fraværet av et inkluderende styresystem øker konkurransen over lokale naturressurser og konfliktrisikoen for marginaliserte sosiale grupper og kan forverre politisk og økonomisk ulikhet.
Libya etter Gaddafi: Hva gikk galt og hvilken rolle spilte Norge?
Ian Martin, FNs tidligere spesialutsending til Libya, reflekterer over den internasjonale intervensjonen i 2011 og hendelsene som fulgte.
Coping with Complexity: Toward Epistemological Pluralism in Climate–Conflict Scholarship
Dei siste tjue åra har klimatryggleik blitt stadig viktigare på den politiske dagsordenen i internasjonale forum. Trass omfattande forsking er det likevel uvisse om koplingane mellom klimaendringar og konflikt. Denne artikkelen argumenterer for at uvisse rundt koplinga mellom klima og konflikt bør forståast som karakteristisk for komplekse sosio-økologiske system, heller enn eit problem som kan løysast til fulle. Heller enn å streve etter å eliminere uvisse, foreslår forfattarane at forskarar må lære seg å takle dette. Derfor fremjar artikkelen eit sett av prinsipp som kan guide akademisk praktisk når ein utforskar eit komplekst fenomen: å anerkjenne epistemologisk uvisse, å omfamne epistemologisk mangfald, og dessutan praktisere audmjukskap og dialog på tvers av forskjellar. Forskarane kallar dette etoset epistemologisk pluralisme. Artikkelen konkluderer med fem praktiske tilrådingar for korleis akademikarar kan bidra til å realisere epistemologisk pluralisme i praksis.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Somalia
Somalia opplever sin verste tørke på over fire tiår. Hyppigere og mer intense flom og tørker gir næring til konkurranse om naturressurser, noe som forverrer spenninger og sårbarheter i samfunnet. I kombinasjon med tiår med konflikt og ustabilitet utgjør klimaendringene en alvorlig utfordring for fred og sikkerhet.
Ad-hoc Security Initiatives, an African response to insecurity
Cedric de Coning, Andrew Yaw Tchie og Anab Ovidie Grand skriver at ad-hoc sikkerhetsinitiativene (ASI-ene) i Sahel og rundt Tsjadsjøen representerer en ny form for kollektiv sikkerhet i Afrika. G5 Sahel Force og Multi-National Joint Task Force dukket opp fordi en håndfull afrikanske stater hadde behov for å sammen reagere på felles grenseoverskridende sikkerhetstrusler. Det eksisterende afrikanske sikkerhetssamarbeidet APSA var ikke tilpasset truslene. Til tross for at Den afrikanske union (AU) og partnere har investert betydelige beløp i African Standby Force, har ikke denne fredsbevarende beredskapsstyrken vært tilpasningsdyktig nok til å løse sikkerhetsutfordringene i Sahel-regionen. De Coning, Tchie og Grand sporer fremveksten av en ny type ASI, undersøker hvordan den tetter sikkerhetshullet og analyserer hvorfor African Standy Force ikke var i stand til å møte utfordringene i Sahel. De vurderer hva utviklingen har å si for APSAs fremtid, samt hvordan APSA kan samarbeide tettere med ASI-er i fremtiden.