Forsker
Cedric H. de Coning
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Cedric de Coning er forsker 1 i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Han forsker på hvordan FN og andre multilaterale institusjoner bedre kan bidra til varig fred og sikkerhet, særlig gjennom mekling, fredsoperasjoner og fredsbygging. Med utgangspunkt i kompleksitetsteori har han utviklet Adaptive Peace (adaptiv fred), et rammeverk for å opprettholde fred og sikkerhet i en stadig mer urolig og uforutsigbar verdensorden.
Ved NUPI leder han flere internasjonale forskningsprosjekter om klima, fred og sikkerhet, om kunstig intelligens i freds- og sikkerhetsarbeid og om hvor godt fredsoperasjoner virker. Han bidrar også i programmet Training for Peace og i prosjektet UN Peace and Stabilisation Operations.
De Coning er seniorrådgiver for den sørafrikanske organisasjonen ACCORD og sjefredaktør for tidsskriftet African Journal on Conflict Resolution. Han har bakgrunn som sørafrikansk diplomat og har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker. Han har hatt flere rådgiverroller for Den afrikanske union og FN, blant annet i FNs generalsekretærs rådgivende styre for FNs fredsbyggingsfond.
Ekspertise
Utdanning
2012 PhD, Applied Ethics, Department of Philosophy, University of Stellenbosch
2005 M.A., Conflict Management and Peace Studies, University of KwaZula-Natal
Arbeidserfaring
2020- Forsker I, NUPI 2012-2020 Seniorforsker, NUPI
2006-2012 Forsker, NUPI
2002- Seniorrådgiver (konsulent), ACCORD
2002 Opplæringsrådgiver, FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO)
2001-2002 Politisk rådgiver, FNs spesialutsendings kontor (Office of the Special Representative of the Secretary-General, SRSG), FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
1999-2001 Civil Affairs Officer for FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor (UNTAET)
2000 Assisterende direktør, ACCORD
1997-1999 Leder for ACCORDs fredsbevaringprogram
1988-1997 Sør-Afrikas utenriksdepartement
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreOptions Stratégiques pour l’Avenir des Opérations de Paix Africaines 2015-2025. Rapport de Séminaire
The BRICS and Coexistence
The grouping consisting of Brazil, Russia, India and China (BRIC) was initially meant to be nothing more than clever investment jargon referring to the largest and most attractive emerging economies. However, these countries identified with the BRIC concept, and started to meet annually as a group in 2008. At their fourth summit in 2011, they added South Africa to become the BRICS. By then the BRICS had fully morphed from investment jargon to a name for a new economic and political grouping that had the potential to challenge the unipolar hegemony of the United States and its Western allies. This work analyses the extent to which the concept of coexistence explains the individual foreign policies of the BRICS countries. The editors define coexistence as a strategy that promotes the establishment of a rule-based system for co-managing the global order. It recognizes that different states may legitimately pursue their own political and economic interests, but they have to do so within the bounds of a rule-based international system that ensures the peaceful coexistence of states. The BRICS and Coexistence addresses the political dimension of the emergence and influence of the BRICS in the international system and will be of interest to students and scholars of Politics, Development and International Relations.
Enhancing the efficiency of the African standby force: the case for a shift to a just-in-time rapid response model
Lessons from the African Union Mission for Somalia (AMISOM) for Peace Operations in Mali
Turning to the South: Civilian Capacity in the Aftermath of Conflict