Forsker
Jenny Lorentzen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Jenny Lorentzen er Seniorforsker i forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), hvor hun forsker på normendring, Kvinner, fred og sikkerhet, kvinners deltakelse i fredsprosesser og FNs fredsoperasjoner. Hun leder et forskerprosjekt for tidlig karriere, "Fra deltakere i krig til fredsbyggere? Kvinners rolle i politisk vold og politiske overgangsprosesser", finansiert av Norges Forskningsråd fra 2025 til 2028. Hun har en doktorgrad i statsvitenskap fra Lunds Universitet. Lorentzens forskning er publisert i internasjonale akademiske tidsskrifter som International Affairs, International Political Science Review, the Journal of Modern African Studies, og International Peacekeeping. Lorentzen er medlem av Folke Bernadotte Akademiets (FBA) Internasjonale forskergrupper for perioden 2023-2027.
Ekspertise
Utdanning
2020 PhD i Statsvitenskap, Lunds Universitet
2012 MSc i internasjonale relasjoner, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU)/Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
2009 Bachelor i Asiatiske og Afrikanske studier, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2023- Seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
2021-2023 Postdoktor, Institutt for Statsvitenskap, Lunds Universitet
2015-2020 Doktorgradsstipendiat, Institutt for Fredsforskning (PRIO) & Institutt for Statsvitenskap, Lunds Universitet
2012-2015 Forskningsassistent, Institutt for Fredsforskning (PRIO)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreFrom the Algiers Process to the Inter-Malian Dialogue: Women’s Participation in Peace and Reconciliation Processes in Mali 2013-2025
Dette forskningsnotatet drøfter utfordringer og muligheter knyttet til kvinners deltakelse i fredsprosessen i Alger (2013–2023) og den intermaliske dialogen for fred og nasjonal forsoning (2023–2025). Aktivister og beslutningstakere har brukt FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS), KFS-agendaen og andre politiske rammeverk for å presse på for kvinners deltakelse på alle nivåer i forebygging, håndtering og løsning av konflikter rundt om i verden. Likevel er kvinner fortsatt underrepresentert i fredsprosesser. I Mali er kvinner, jenter og andre marginaliserte grupper direkte berørt av konflikt, men står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å få innpass i og å påvirke fred- og dialogprosesser. Kvinners deltakelse i fremtidige konfliktløsnings- og dialogtiltak i Mali og Sahel er derfor sentralt for å sikre et bredere engasjement fra de berørte delene av befolkningen og varig fred.
Frokostseminar: 25 år med kvinner, fred og sikkerhet i utenrikspolitikken – hva nå?
Velkommen til lansering og debatt om fremtiden for kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i norsk og nordisk utenrikspolitikk.
Report on the Status of Norwegian Support to Women, Peace and Security
Denne rapporten er en gjennomgang av norsk støtte til kvinner, fred og sikkerhet, med hovedfokus på utenrikstjenestens arbeid i satsingslandene identifisert i den norske handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet, 2023–2030. Basert på intervjuer, samtaler, observasjon og dokumentstudier drøfter rapporten norsk støtte og utfordringene knyttet til gjennomføringen i de prioriterte landene. Rapporten tar også opp aspekter knyttet til institusjonalisering og kjønnsperspektiver, samt monitorering av fremdriften gjeldende gjennomføring og resultater av den norske støtten. Rapporten finner at det er høy grad av kunnskap i Utenriksdepartementet (UD) om kvinner, fred og sikkerhet, og at handlingsplanen så langt har vært vellykket med å sette overordnede prioriteringer, mobilisere innsats og å øke bevisstheten. Likevel er det variasjon i hvilken grad handlingsplanen er en driver eller et verktøy for strategisk gjennomføring av innsatsen. Når det gjelder institusjonalisering og integrering på tvers av utenrikstjenesten, finner rapporten at mange viktige verktøy, rammeverk, retningslinjer og praksiser er etablert, men at dette arbeidet er noe ujevnt og krever fortsatt oppmerksomhet og innsats.
FBA Research Brief: Prospects for Dialogue in the Central Sahel
I løpet av det siste tiåret har dialogprosesser vært en hjørnestein i den nasjonale og internasjonale innsatsen for å håndtere den mangefasetterte krisen som rammer landene i det sentrale Sahel. Siden 2020 har militæret tatt makten i Mali, Burkina Faso og Niger og radikalt endret tilnærmingen til konfliktløsning i disse landene. Er det fortsatt rom for dialog som et instrument for fred i det sentrale Sahel, og i så fall i hvilken form? Dette er et sentralt spørsmål denne rapporten tar for seg. Tre aktuelle dialogarenaer gjennomgås: regional diplomatisk dialog, dialog med jihadistiske opprørere og kvinners deltakelse i konfliktløsning og nasjonale dialogprosesser. Rapporten gjennomgår hva som har blitt oppnådd gjennom dialogprosesser og -forsøk innenfor disse dialogarenaene siden 2012. Videre diskuterer rapporten nåværende utfordringer for dialog under de tre landenes militærregimer og gir konkrete anbefalinger til nasjonale, regionale og internasjonale aktører for hvordan de kan støtte opp om dialogforsøk og -prosesser i det sentrale Sahel gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
Prospects for Dialogue in the Central Sahel
I løpet av det siste tiåret har dialogprosesser vært en hjørnestein i den nasjonale og internasjonale innsatsen for å håndtere den mangefasetterte krisen som rammer landene i det sentrale Sahel. Siden 2020 har militæret tatt makten i Mali, Burkina Faso og Niger og radikalt endret tilnærmingen til konfliktløsning i disse landene. Er det fortsatt rom for dialog som et instrument for fred i det sentrale Sahel, og i så fall i hvilken form? Dette er et sentralt spørsmål denne rapporten tar for seg. Tre aktuelle dialogarenaer gjennomgås: regional diplomatisk dialog, dialog med jihadistiske opprørere og kvinners deltakelse i konfliktløsning og nasjonale dialogprosesser. Rapporten gjennomgår hva som har blitt oppnådd gjennom dialogprosesser og -forsøk innenfor disse dialogarenaene siden 2012. Videre diskuterer rapporten nåværende utfordringer for dialog under de tre landenes militærregimer og gir konkrete anbefalinger til nasjonale, regionale og internasjonale aktører for hvordan de kan støtte opp om dialogforsøk og -prosesser i det sentrale Sahel gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
What can a National Action Plan on Women, Peace and Security do for Colombia?
Colombia lanserte sin første nasjonale handlingsplan for resolusjon 1325 i november 2024, etter en inkluderende prosess der over 1 500 kvinner fra ulike deler av landet deltok. Blant colombianske kvinneorganisasjoner er det delte meninger om hvor nyttig planen er. Noen frykter at den kan ta oppmerksomhet bort fra fredsavtalen fra 2016, mens andre mener den kan bidra positivt til å få gjennomført kjønnsbestemmelsene i avtalen – et område som har hatt svak framdrift. Gjennomføringen av handlingsplanen skjer i en krevende politisk kontekst, preget av økende konfliktnivå, mislykkede fredsforhandlinger og kommende valg. Dette skaper betydelige utfordringer for iverksettingen av planen. Det internasjonale samfunnet kan spille en viktig rolle i å støtte gjennomføringen, blant annet gjennom støtte til koordinering og overvåking, og gjennom bevisstgjøring og faglig bistand. Dette notatet gir en oversikt over hvordan planen ble utviklet, dagens politiske kontekst, og hvilke utfordringer som ligger foran i arbeidet med å realisere Colombias 1325-handlingsplan.
Training for Peace 2025 - 2028 (TfP)
I sin nye fase (2025-2028) skal TfP styrke sitt partnerskap og samarbeid med Den afrikanske union (AU) ved å bidra med anvendt forskning, politikkutvikling og kapasitetsbygging. ...
How can peacekeeping contribute to advancing Women, Peace and Security?
Når FNs medlemsland bidrar med ekspertise og kapasitetsbygging i fredsoperasjoner kan dette fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Dette vil imidlertid være avhengig av kjønnsnormene i samfunnet og sikkerhetssektoren i det aktuelle politibidragende landet (Police Contributing Country). Politibidragende land som ønsker å bidra til å fremme KFS-agendaen, bør derfor arbeide for å integrere kjønnsperspektiver i egne sikkerhetssektorer. Dersom kjønnsmainstreaming (gender mainstreaming) fortsetter å betraktes som et individuelt ansvar, vil arbeidet for likestilling og KFS i fredsbevarende operasjoner trolig ikke ha en transformativ effekt på vertslandenes sikkerhetssektorer. Tiltak og prosjekter som har som mål å skape reell endring bør derfor rette seg mot strukturelle faktorer som opprettholder ulikhet, for eksempel eksisterende kjønnsnormer på arbeidsplassen. Samtidig må slike tiltak også gå utover sikkerhetssektoren i snever forstand, ettersom kvinners valgmuligheter i stor grad begrenses av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer. Likevel må slike tiltak også omfatte forhold utenfor sikkerhetssektoren, da kvinners valgmuligheter i stor grad påvirkes av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer.
Malian women's experiences with violent extremism. What is known and how is it known?
I dette kapittelet analyserer forfatteren kunnskapsproduksjon om maliske kvinners erfaringer sett i lys av den globale agendaen for å forebygge og motvirke voldelig ekstremisme (P/CVE). Forskning hevder i økende grad at den globale diskursen om kvinners roller i å forebygge voldelig ekstremisme har en tendens til å representere kvinner på svært kjønnsstereotypiske og begrensede måter, og at kvinners egne erfaringer med voldelig ekstremisme ofte mangler i disse beretningene. I kapittelet argumenterer forfatteren for at disse begrensningene er knyttet til hvem sine stemmer som blir hørt, og hvordan kunnskap produseres og sirkulerer. Med utgangspunkt i en forståelse av utelatelsene og taushetene omkring bredden i kvinners faktiske roller i den globale P/CVE-agendaen som former for epistemisk vold, diskuterer kapittelet hvordan andre typer kunnskap om maliske kvinners erfaringer utfordrer, utvider og/eller passer inn i P/CVE-agendaens globale diskurs (eller ikke). Analysen er basert på en kombinasjon av kilder, inkludert rapporter og publiserte beretninger, rapporter fra internasjonale og maliske menneskerettighetsorganisasjoner, og uttalelser fra maliske kvinneaktivister til FNs sikkerhetsråd.