Forsker
Morten Bøås
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Morten Bøås (PhD) er seniorforsker og jobber i hovedsak med tema knyttet til fred og konflikt i Afrika, inkludert problemstillinger som landrettigheter og statsborgerskapkonflikter, ungdom, eks-stridende og det nye landskapet som tegner seg med hensyn til opprør og geopolitikk.
Bøås har forfattet og redigert en rekke bøker og artikler i akademiske tiddskrifter. Han har gjort dyptpløyende feltarbeid i en rekke afrikanske land.
Ekspertise
Utdanning
2001 Dr.Polit. (Ph.D) i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 The CRE/Copernicus Seminar on Environmental Law
1994 Cand.Polit. i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2013- Seniorforsker, NUPI
2010-2012 Forskningssjef, Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier as
2002-2010 Forsker, Fafo
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Konsekvensene av Trumps USA
Hvordan påvirker USA under Donald Trump den internasjonale ordenen og Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske handlingsrom? Senter for geopolitikk inviterer til lansering av en ny spesialrapport med blikket rettet mot Europa og Norge.
Boklansering: Hva forhindrer radikalisering?
Selv i samfunn der unge mennesker har utallige grunner for å være sinte, er det de aller færreste som radikaliseres. Hvorfor det?
Veien videre for Ukraina: Våpenhvile, fredsprosess og gjenoppbygging
Vi inviterer til frokostseminar hvor NUPI-forskere skal diskutere veien videre for Ukraina. Hvordan kan landet sikre en varig fred?
Resisting Radicalization: Exploring the Nonoccurrence of Violent Extremism
Usikre levekår på Balkan, i Midtøsten og i Nord-Afrika skaper grobunn for radikale ideer. Men selv om menneskene som bor i disse områdene har mange grunner til å være sinte, er det få som blir radikaliserte eller som omfavner ideer som leder til voldelig ekstremisme. Hvorfor blir ikke folk flest radikaliserte? For å svare på dette spørsmålet, har forfatterne av denne boken sett nærmere på hvilke faktorer som spiller inn i områder der alt ligger til rette for radikalisering, men der det likevel er lav forekomst av dette. Arbeidet er et resultat av et mangeårig internasjonalt prosjekt, og boken gir gode innspill til arbeidet for å motvirke og håndtere voldelig ekstremisme (P/CVE). Boken er en del av EU Horizon 2020-prosjektet PREVEX (Preventing Violent Extremism in the Balkans and the MENA: Strengthening Resilience in Enabling Environments). Prosjektnummer: 870724
Failed International Interventions and the Making of New Social Contracts in Mali
Statskuppet i Mali i 2020 førte oberst Assimi Goïta til makten. Til tross for store sikkerhetsproblemer og økonomiske utfordringer, har Goïta bred støtte i befolkningen – langt mer enn den demokratisk valgte lederen som ble avsatt. Denne artikkelen undersøker dette paradokset og hevder at Goïta har skapt en ny form for samfunnskontrakt. I stedet for å basere den på offentlige tjenester, bygger han på en sterk leder-fortelling, der han framstiller seg selv som Malis beskytter. Regimet har utnyttet misnøyen med internasjonale inngrep og fremstilt Goïta som en "eksepsjonell mann" i "eksepsjonelle tider". Dette treffer en nerve i maliske myter og tradisjoner. Det får også betydning for diskusjoner om afrikansk handlekraft og utenlandsk innblanding.
Hvordan tidligere jihadister overtok Damaskus, omfavnet politikken og styrtet Assad-regimet
Assad-familien har hersket i Syria i over 50 år. I desember tok det under to uker for opprørsgrupper å styrte regimet.
The IDP situation in Borno State, Nigeria – returning to uncertainty?
Nigeria står overfor en langvarig krise med internt fordrevne (IDPer) forårsaket av jihadistiske opprør, bandittvirksomhet og naturkatastrofer. Denne krisen er særlig synlig nordøst i landet, hvor over 2 millioner mennesker i mer enn 12 år har blitt tvunget til å flytte inn til, ut av, og mellom leire for internt fordrevne og uformelle bosetninger. Noen har forsøkt å reise hjem eller bosette seg i et annet lokalsamfunn, for så å måtte flytte igjen. Disse menneskene har begrenset tilgang til viktige tjenester som helse og utdanning, og mangler matsikkerhet og tilstrekkelig husly. I tillegg betyr den unge alderen til de internt fordrevne at mange av dem har få, om noen, minner fra livet før de forlot hjemmene sine. Delstaten Borno er en av de mest berørte i Nigeria. Her bor det fortsatt rundt 900 000 mennesker i ca. 65 formelle og 158 uformelle leire. I 2021 begynte statsguvernøren i Borno, Babagana Umara Zulum, prosessen med å stenge leirene og returnere internt fordrevne til sine hjem. Mens mer enn 100 000 mennesker allerede har flyttet ut av leirene, er det fortsatt usikkert hva flertallet av de internt fordrevne vil gjøre når leirene er stengt. Denne rapporten presenterer en framsynsstudie som, kombinert med analyse av tidligere studier, trekker på etnografiske data og feltobservasjoner samlet inn blant internt fordrevne populasjoner rundt Maiduguri i oktober 2024. Analysemetoden som har blitt brukt er avhengig av tre faktorer: 1) historiens tyngde, 2) motsetningene i dagens situasjon, og 3) hvordan fremtiden kan se ut. Selv om denne metoden ikke tilbyr statistisk representativitet, gir den indikative scenarier som omfatter kjente (om enn usikre) risikoer og sannsynlige fremtider. Disse scenariene er ikke bare verdifulle for politikkplanlegging, men utgjør viktige pilotdata for større, mer systematiske studier fremover.