Ole Jacob Sending

Governance by indicators and the re-politicisation of expertise

Stater måles og rangeres i økende grad gjennom et stadig mer omfattende sett av indikatorer for nasjonale prestasjoner (country performance indicators, CPI-er). Disse indikatorene fremstår som attraktive fordi de gir beslutningstakere med begrenset tid handlingsrelevant, lett tilgjengelig og tilsynelatende objektiv informasjon om komplekse samfunnsforhold, samtidig som de gir borgere et grunnlag for å holde myndigheter ansvarlige. Samtidig har en omfattende forskningslitteratur vist hvordan CPI-er bidrar til «black boxing» og depolitisering av politiske spørsmål. Denne artikkelen utdyper forståelsen av konsekvensene av indikatorbasert styring ved å analysere hvordan CPI-er også gir opphav til bestemte former for politisering som over tid kan undergrave den enkelte indikators autoritet. Vi argumenterer for at CPI-er hviler på to autoritetskrav som står i et iboende spenningsforhold: (i) kravet om å levere ekspertbasert, objektiv kunnskap og (ii) kravet om å gjøre verden mer transparent og sikre demokratisk ansvarliggjøring. Med utgangspunkt i indikatorer innen utdanning, økonomisk styring samt helse og utvikling, utvikler vi en teoretisk ramme og dokumenterer empirisk hvordan spenningsforholdet gir opphav til tre distinkte former for politisering: først ekspertkritikk, som politiserer de normative vurderingene som er innbakt i en indikator, deretter konkurranse, der rivaliserende CPI-er utfordrer ledende indikatorers objektivitet, og til slutt korrupsjon, hvor indikatorers strategiske tilpasning og «spill» utfordrer kravet om transparent tilgang til den sosiale virkeligheten. Selv om analysen avdekker flere mekanismer som kan bidra til å politisere og svekke autoriteten til enkeltstående CPI-er, viser artikkelen samtidig at disse prosessene i liten grad rokker ved den overordnede legitimiteten til CPI-er som styringsteknologi – og at de i noen tilfeller snarere bidrar til å opprettholde og reprodusere den.

Search costs in global governance

For å navigere global styring må beslutningstakere vurdere hvordan begrensede ressurser bør fordeles mellom organisasjoner og nettverk som best kan ivareta spesifikke styringsoppgaver. Med økende regimekompleksitet og framveksten av private, transnasjonale reguleringsorganisasjoner på tvers av en rekke politikkområder, står beslutningstakere overfor en utfordring som i liten grad fanges opp i eksisterende forskning om global styring. Utfordringen handler om behovet for å identifisere og vurdere hvilke styringsalternativer, tilbudt av hvilke aktører, som er best egnet til å fremme bestemte interesser. Disse interessene er ikke begrenset til spørsmål om hva som er den mest effektive styringsløsningen, men omfatter også «politiske» interesser knyttet til å opprettholde allianser og status­hierarkier, blant annet gjennom valg av hvem man styrer sammen med. Med dette grunnlaget argumenterer vi for at det, i tillegg til det tradisjonelle fokuset på irreversible-, transaksjons- og alternativkostnader, er behov for å rette økt oppmerksomhet mot det vi omtaler som «søkekostnader». Slike kostnader blir stadig viktigere for beslutningstakere, ettersom de i mindre grad kan støtte seg på offentlig mandaterte mellomstatlige organisasjoner (IGOer) med kontroll over et politikkområde, og heller må identifisere og vurdere ulike styringsalternativer tilbudt av IGOer, ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og private reguleringsaktører. I denne prosessen må hensyn til både legitimitet (for eksempel multilaterale versus minilaterale modeller) og effektivitet (for eksempel «harde» versus «myke» styringsmodeller), samt allianser og samarbeidspartnere, veies opp mot hverandre. I dette notatet presenterer vi vårt rammeverk for søkekostnader og gir eksempler på de skjulte (søke)kostnadene ved global styring, samt forklarer hvorfor dette er viktig. For forskere er det avgjørende å forstå hva økt kompleksitet innebærer for stater. For beslutningstakere er det tilsvarende viktig å styrke bevisstheten og utvikle rammeverk som kan bidra til å vurdere og velge styringsordninger som best ivaretar både hensyn til effektivitet og legitimitet, samt statusrelaterte interesser og allianser.

Regional organizations, global governance and the EU

USA trekker seg stadig bort fra institusjoner landet selv har spilt en sentral rolle i å etablere, og nylige kriser som Covid-19-pandemien, krigen mellom Russland og Ukraina, og konflikten i Gaza har åpnet for grunnleggende spørsmål om den fremtidige retningen for internasjonalt samarbeid og global styring. Denne rapporten belyser rollen til regionale organisasjoner som en sentral del av global styring. Den byr på grundige analyser av den historiske utviklingen og dagens virkemåte til sentrale regionale organisasjoner, og diskuterer deres rolle i å fremme multilaterale beslutningsprosesser.

India in the Multilateral System: UN, Bretton Woods and Club Governance