Forsker
Paul Beaumont
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Paul Beaumont har en doktorgrad i internasjonale relasjoner/International Environmental Studies and Development fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 2020. Han er seniorforsker ved NUPI, og jobber i Forskningsgruppen global orden og diplomati. Paul leder prosjektet “Navigating the Era of Indicators”, som finansieres av Det europeiske forskningsrådets (ERC) Starting Grant. Prosjektet utforsker politikken rundt kvantifiseringen av utdanning, klima, helse og i global styring.
Pauls forskningsinteresser handler blant annet om IR-teori, hvordan internasjonale institusjoner fungerer – og ikke, tvilsomme landprestasjonsindikatorer (CPI-ER), global miljøpolitikk, atomvåpen, hierarkier i verdenspolitikken og pluralistiske forskningsmetoder.
Han har publisert to bøker: "Performing Nuclear Weapons: How Britain Made its Bomb Make Sense" (Palgrave 2021) og “The Grammar of Status Competition: International Hierarchies and Domestic Politics” (Oxford University Press, 2024). Forskningen hans har også blitt publisert i en rekke ledende tidsskrifter, blant annet European Journal of International Relations, Review of International Studies, Contemporary Security Policy, New Political Economy, Third World Quarterly og International Studies Review. Paul er også medforfatter på to bøker, Governing Nature and the Making of World Order og The Politics of Public–Private Partnerships and International Development, og i et spesialnummer om "Status Symbols in World Politics".
Paul er en ivrig bidragsyter til den offentlige debatten, og har publisert flere artikler i Klassekampen, Aftenposten og andre norske riksaviser. Med en forpliktelse til å fremme pluralistisk, stringent og teoretisk fundert forskning innen internasjonale relasjoner (IR) og tilgrensende fagfelt, innehar Paul for tiden rollen som redaktør for Nordens ledende tidsskrift innen IR, Cooperation and Conflict, og han er med på å lede Knowledge in IR (KnowIR)-avdelingen hos European International Studies Association.
Ekspertise
Utdanning
2020 Doktorgrad, International Relations/International Development and Environment Studies (NMBU)
2014 Mastergrad, International Relations (NMBU)
2006 Bachelor, Economic History. The London School of Economics (LSE)
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker, NUPI
2019 Gjesteforsker, The Department of Politics and International Studies, Cambridge University
2015-2020 Doktorgradsstipendiat, NMBU
2015 Juniorforsker, NUPI
2013-2015 Rådgiver for akademisk skriving, NMBU
2006-2012 Engelsklærer - Praha, Tokyo, Buenos Aires, London, Gliwice
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreSixty years of Nordic International Relations
Tidsskriftet Cooperation and Conflict fyller 60 år! Denne lederartikkelen introduserer et stort spesialnummer om studiet av internasjonal politikk i en nordisk kontekst.
Constructivist theorizing in tumultuous times (ft Nicholas Onuf and Stefano Guzzini)
With the growing sense of perpetual and compounding global crises and war, it is not only policy makers that are scrambling to respond. The discip...
Briefing: Developing Global Indicators for Climate Change Adaptation
Å måle fremgang innen klimatilpasning byr på en rekke komplekse tekniske og politiske utfordringer. I forkant av FNs klimamøter i Bonn i juni (SB62), tar dette notatet for seg sentrale hensyn og utfordringer ved å utvikle indikatorer for det globale målet for klimatilpasning (Global Goal on Adaptation). Målet er å bidra til mer effektiv og omfattende klimatilpasning. For å forstå hvordan globale styringsindikatorer kan brukes på en klok måte, må man vite hva indikatorer er og hvordan de utvikles. Ulike typer indikatorer – som tallverdier, forholdstall eller sammensatte mål – kan påvirke politikkutforming og beslutningsprosesser på flere måter. Resultatene fra forhandlingene om tilpasningsindikatorer under COP30 gir en unik mulighet til å styrke klimatilpasning og tilknyttede temaer. Dette bygger på arbeidet til både forhandlere, eksperter og en rekke interessenter, og viser potensialet for å utvikle målbare tilnærminger til klimatilpasning. Det er viktig at de endelige indikatorene kan brukes i ulike sammenhenger, ikke skader utviklingsland der klimatiltak trengs mest, og bidrar til at målene i Parisavtalen nås. De må også kunne brukes til å skalere opp tiltak og sikre tilgang til nødvendige ressurser. Derfor må valg av indikatorer ta hensyn til generelle prinsipper for indikatorutvikling, særlig hvordan de kan tilpasses ulike land og hvor relevante de er for klimatilpasning.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Å navigere i indikatorenes tidsalder (Navigator)
Forskningsprosjektet Navigator (2025-2030), finansiert av Det europeiske forskningsrådet, undersøker hvordan offentlige og private aktører, sivilsamfunnet og staten orienterer seg i en...
Rational Illusions: Everyday Theories of International Status and the Domestic Politics of Boer War
Eksisterende forskning har dokumentert at jakten på status er utbredt i verdenspolitikken. Likevel er status-hierarkiene som stater reagerer på og konkurrerer innenfor, ofte tvetydige og vanskelige å fastslå empirisk. Denne uklarheten har ført til betydelig uenighet blant forskere om hvordan internasjonale hierarkier egentlig fungerer. I stedet for å se denne tvetydigheten som en svakhet, argumenterer denne artikkelen for at internasjonal status kan studeres gjennom de hverdagslige teoriene om status som regjeringer og deres motstandere selv utvikler og bruker for å tolke sitt lands status. Ved å behandle disse teoriene som skapende – snarere enn bare beskrivende – fremhever tilnærmingen hvordan innenlandske aktører utformer og opprettholder hierarkier de selv konstruerer. Disse hierarkiene trenger ikke å være internasjonalt anerkjent for å bli avgjørende for politisk legitimering på hjemmebane. For å studere slike hverdagslige teorier systematisk, utvikler artikkelen et nytt metalingvistisk rammeverk for å identifisere og kartlegge hvordan de brukes i innenrikspolitikken. Gjennom en casestudie av Boerkrigen (1899–1902) viser artikkelen hvordan innenlandske kamper om hva internasjonal status egentlig innebærer, kan forme både innenrikspolitikk og politiske beslutninger.
Status symbols in world politics
A large body of scholarship in International Relations (IRs) has shown that numerous actors in world politics are avid observers, and sometimes obsessive seekers of social status. However, the literature has remained oddly quiet about the status symbols acquired and used to further that goal. To redress this lacuna, this special issue brings together several of IR’s leading status scholars to investigate the emergence, decline, ambiguity, functionality, and utility of status symbols in world politics. This introduction lays out the analytical and ethical warrant for studying status symbols. We formulate an interpretive framework for historicizing status symbols and exploring their temporal and spatial trajectories within international society. Specifically, this introduction develops four analytical lenses for illuminating status symbols. In short, how status symbols temporally rise to prominence and eventually whiter, how and whether they function and thus how they are received, whether their inherent multivocality enable them to cut across multiple groups of world politics, and how and to what extent status symbols can be consciously manipulated into a force for good.
Conclusion: Writing for Reflexivity and Breaking Writing Rules
Denne teksten inngår i et tverrfaglig arbeid som søker å politisere akademisk skriving. Utgangspunktet for dette forumet er at normene for «god akademisk skriving» former hvilken kunnskap som kan produseres, og dermed hvilke mål akademisk skriving kan oppnå. Selv om forumet særlig retter kritikk mot hegemoniet til anglo-amerikanske normer, gjelder argumentet enhver sammenheng der ett sett normer monopoliserer forståelsen av hva «god skriving» innebærer. Forumet er derfor en oppfordring til skrivenorm-pluralisme, men det strekker seg også langt utover dette. I stedet for bare å fremme en fri utfoldelse av ulike skrivestiler, forsøker forumet å utvikle systematiske strategier som hjelper lesere på deres refleksive reise – det forumet kaller «skriving for refleksivitet». Det finnes mange veiledninger om hvordan forskere kan utvikle sin egen refleksivitet, men langt færre som undersøker hvordan våre skrivepraksiser kan oppmuntre eller hemme refleksivitet hos leseren. I lys av forumets innsats diskuterer denne konklusjonen hvordan bidragsyterne utfordrer og bryter med etablerte normer, og hvilke konsekvenser dette har for å skape refleksivitet hos leseren. Dernest identifiserer den en strategi for refleksiv skriving som ligger implisitt i forumets arbeid: å kultivere ydmykhet i forfatterens stemme. Til slutt advarer konklusjonen mot å betrakte anglo-amerikanske skrivenormer som en enhetlig blokk som står i motsetning til refleksiv skriving. Snarere bør de forstås som et mangfold av teknikker, der enkelte kan kombineres med radikale brudd med de samme normene for å fremme refleksivitet i akademisk skriving.